DN forteller lørdag 8.mai historien om den franske slakteren Lies Hebbadj og hans påstått fire koner. Selv sier han at han bare har én kone, men tre elskerinner.
– Såvidt jeg vet, er ikke elskerinner forbudt i Frankrike, og ikke i islam heller. Kanskje i
kristendommen, men ikke i Frankrike, fortalte en småflirende Lies Hebbadj hele Medie-
Frankrike foran slakterbutikken sin i en forstad til Nantes. Hvis du kan miste statsborgerskapet ditt fordi du har elskerinner, er det mange franskmenn som ikke lenger kan være franske.
Ja, er det nå egentlig så nøye?
DN forteller også historien om stjernekokken Paul Bocuse som helt siden 1960-tallet har hatt tre Michelin-stjerner. Like lenge har han bodd sammen med tre kvinner. Et «rotasjonssystem» gjør at Paul Bocuse klarer å treffe alle tre minst én gang om dagen. – Jeg har vært trofast i tilsammen 110 år – med tre kvinner, sier den kjente gourmetkokken.
Fru Sarkozy formulerte seg slik:
– Jeg er monogam av og til, men jeg foretrekker polygami, sa Carla Bruni til avisen Le Figaro før hun ble presidentfrue.
Jacob Zuma har også flere koner, i følge Dagbladet.
I Norge (som i Frankrike) er det fullt tillatt både å lyve og knulle rundt, det er bare den juridiske siden av polygami som ikke er regulert. Så lenge man er ærlig om pulingen er det moralsk mye verre å lyve, etter mitt syn.
- Flergifte er ikke forbudt i Det nye testamentet. Dette at man skal være gift med én om gangen er en tradisjon som har oppstått under romersk innflytelse. Dette har ikke noe med Bibelen å gjøre, men Romerretten. Jødedommen i Palestina ble påvirket av den, mens i deler av Midt-Østen hadde jøder flere koner, sier Dag Øistein Endsjø.
Monogami er altså et romersk påfunn som ble forsterket og mytologisert av kirken i løpet av middelalderen.
En våt drøm.
torsdag 13. mai 2010
Flerkoneri - hva er galt med det, egentlig?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Problemet med flerkoneri er vel at begrepet "flermanneri" ikke eksisterer.
Jeg foretrekker det kjønnsnøytrale "polygami".
Til Anonym (14. mai 11.28):
Flermanneri eksisterer jo, det er bare ikke like utbredt som flerkoneri. Fra Store norske leksikon:
"polyandri. (av poly- og andro-), en ekteskapsform der flere menn, oftest brødre, er gift med samme kvinne. Forekommer nå særlig hos enkelte folk i India og Tibet, men opptrer spredt i flere verdensdeler. Polyandri er til dels blitt forklart ved at det hindrer oppdeling av farsgården mellom sønner, idet disse beholder felles husholdning ved å være gift med samme kvinne. "
http://www.snl.no/polyandri
Biologisk sett er det vanskelig å argumentere for at Homo sapiens er en strikt monogam art, ettersom at polygamiske tilstander har oppstått i de aller fleste kulturer vi kjenner til. Polyandri er absolutt et fenomen, men ser ikke ut til å gjelde mer enn 1% av verdens samfunn.
Det som interesserer meg litt er de retoriske knepene en bruker for å forklare de polygamiske samfunnene. Tradisjonelt sett har (stort sett mannlige) antropologer betegnet disse som ¨harem¨ samfunn, men i det siste har betegnelser som ¨gigolo¨ samfunn også dukket opp.
Begge like verdiladde ord på hver sin kant av et moralsk spekter.
I og med at det vanlegvis er om lag like mange menner som kvinner i eit samfunn. Dersom ein mann har fleire koner, blir det då ein del som ikkje fær nokon koner. Dette gjer jo at polygami vanskeleg kan bli den dominerande ekteskapsforma.
Men er veit ikkje korleis dette blir løyst i praksis. Det finst vel statistikkar over kor mange som har ingen, éi eller fleire koner i land som tilèt dette. Eg skulle tru at polygami fyrst og fremst er og var eit fenomen hjå overklassa.
Ja dersom disse puddingene ikke vinner frem i konkurransen får de bare leve som evige ungkarer. :)
Polygami er jo kjønnsnøytralt, så dersom det går begge veier vil det kanskje jevne seg ut?
Legg inn en kommentar