Hvorfor er Tariq Ramadan blitt en helt mens Ayaan Hirsi Ali fordømmes? Spør Åmås i Aftenposten.
Her stusser jeg alvorlig over den kloke og sympatiske Åmås' virkelighetsbeskrivelse. Ramadan blir jo rutinemessig mistenkeliggjort, endog på groveste måte av tenksomme folk som TB Eriksen. Ayaan Hirsi Ali blir på til gjengjeld hyllet for sitt mot (og hennes sterke personlige historie gir hennes posisjon ekstra legitimitet), i brede kretser, ikke bare i kokkokretsen rundt Hege Storhaug. Alis verdensbilde har langt på vei blitt mainstream. Åmås' virkelighetsbeskrivelse er mildt sagt unyansert og upresis, muligens også besmittet med Åmås' personlige antipatier, dermed faller hele kronikken sammen.
Olav Elgvin og Martin Grüner Larsen kaller rett nok Hirsi Ali for en ekstremist. Noe som får den glimrende skribenten Bjørn Gabrielsen til å se rødt. Jeg skal ikke forsøke å dømme i disputten mellom disse sympatiske herrer, men å sette likhetstegn mellom minareter og hakekors er jo faktisk ganske kokko. Da hjelper ikke Alis prisverdige arbeid for kvinners rettigheter, den slags påstander er ekstremt. Man behøver vel ikke være voldelig, terrorist eller militant for å være ekstremist? Selv om Ali naturligvis ikke er involvert i vold og terror, er hun tydelig militant i retorikken.
Ellers: Selv den trivelig trubadur Hans Rotmo har rotet seg alvorlig ut i en trøndersk hengemyr med hodet fullt at desinformasjon.
7 kommentarer:
Om Ayaan er militant,tja, skulle ikke være så rart. Når man tenker på det som stod i brevet, plantet fast med en kniv i brystet på Theo Van Gogh (riktig nok etter han nesten hadde fått hode kappet av). Men de var nå hyggelige og høflige, de startet jo med kjære.
http://www.wikiislam.com/wiki/Theo_van_Gogh
Øøhhh, hva har det med saken å gjøre?
Ghandi hadde militante og voldelige fiender, men likevel var han ikke militant.
Og Ayaan er? Når så du sist hu fløy i Amersfoort med en bataljon tanks bak seg og knertet folk hun ikke likte?
Det er da fullt mulig å være "militant" og ekstrem uten å være voldelig. Militant er som du kanskje forstår ikke brukt i betydningen "militær", det betyr krigersk (i stil og holdning), aggressiv og konfronterende.
Da kan vi jo følge Theo Van Gogh sitt eksempel på ikkevold, da han sa "vær så snill" idet han så sin morder komme med pistolen sin. Det hjalp jo.
Vold er faktisk et gyldig middel i visse situasjoner. Det skjønte selv alle de andre indiske ledere, f.eks Bose og Bhagat Singh.
Men om du vil bøye deg i hockystilling fordi andre mener du ikke skal kunne tegne en tegning. For all del, nyt behandlingen du vil få.
Jøyemeg for en argumentasjon.
Kan man så mene, det tar ikke vekk det faktum at det er en gruppe x som ønsker å kverke en annen gruppe y, og det er den gruppen (y) som man ønsker kverket som også blir kalt militant.
Er jo en artig måte å se det på.
Legg inn en kommentar