Nå er den snart over oss igjen, denne ekle dagen i mai.
En nasjonaldag er egentlig ganske kvalmt. Det bygger på en forestilling om nasjonen, den etniske gruppen, som grunnlag for den territorielle staten. Dette er egentlig en rasistisk ide. Det beror på den store misforståelsen at den etnisk rene stat er den eneste vei til frihet. Tragedien i Kosova burde være et tydelig eksempel på det.
Spar oss for den selvtilfredse, innadvendte nasjonalismen. Nei, 17.mai har ikke noe med gutta på skauen eller bunader å gjøre. La oss heller minne hverandre på hva dette egentlig handler: politiske rettigheter og individuell frihet. F.eks. friheten til å ta en telefon, sende et brev eller lese en blogg som denne uten at det blir observert og notert (de samme AP-politikerne som 17.mai bruker stor ord om frihet, arbeider utrettelig med å innskrenke vår individuelle frihet). Eller friheten til å vifte med det mangefargede tøystykket man vil, eller friheten til å si at profeten Muhammed var en pedofil, voldelig gris.
Eksempel på farget tøystykke som lar seg vaie i vind.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar