Nasjonalstaten – en farlig og forfeilet ide

For det par måneder siden hadde vi en frisk debatt om flaggets rolle på grunnlovsdagen (også kalt nasjonaldagen). Noen mener at 17.mai handler om Konge, fedreland, og stolte og frie nordmenn, andre hevder at 17.mai er en feiring av demokratiet og rettstaten som 17.mai 1814 ble nedfelt i en revolusjonær grunnlov. For ikke lenge siden feiret vi også 100 år som fullferdig nasjonalstat, etter ”frigjøringen” fra Sverige. Den ikke ukjente Rune Gerhardsen har på sin side foreslått å døpe om Karl Johans gate til 17.mai gata. Hjemme hos Trond diskuterte vi også om kanskje 7.juni gata er bedre fordi dette tross alt er uavhengighetsdagen.

Ideen om nasjonalstaten er imidlertid misforstått, forfeilet og farlig. Denne ideen sier at en stat helst skal dannes av en nasjon - en folkegruppe med felles historie, språk, kultur og territorium. Norske skolebarn har nærmest blitt indoktrinert med denne ideen fordi den passer så godt med den norske historien: 1814, 1905 og 1945. ”Langsomt ble landet vårt eget” som Sverre Steens norgeshistorie så poetisk og patriotisk heter. Ideen om nasjonalstaten er nasjonalismens og fremmedfiendlighetens fødselshjelper: Dersom staten bygger på en folkegruppe, dvs. at Norge tilhører vikingenes etterkommere, må det bety at folk som er annerledes egentlig ikke hører til her og i høyden kan tolereres dersom de blir akkurat som oss. I alle nasjonalstater har minoritetene fått føle dette på kroppen: I Norge romani, jøder, samer, og kvener – og i nyere tid pakistanere, somaliere etc. Når den ene nasjonen blir fri til å danne sin egen stat, blir den også fri til å undertrykke den andre folkegruppen som da blir minoriteter i den nye staten. Kosovarene ble tidligere undertrykt innenfor Stor-Serbia, etter løsrivelsen er rollene byttet om: Kosovo-serberne har plutselig blitt en skviset minoritet i den nye staten, mens kosovo-albanere på serbisk side av den nye grensen er enda mer utsatt enn før.

Dette er ikke først og frems argument for EU eller FN – det er vanskelig å komme utenom territorialstaten som politisk enhet. Det er argument for rettsstaten og demokratiet, statens fremste oppgave er å beskytte og frigjøre individet, statens fremste oppgave er ikke å frigjøre den ene folkegruppen fra den andre.

Den tyske filosofen Apel besøkte denne uken Norge. Som ung kjempet han på østfronten for fører og fedreland. Les intervju i Morgenbladet.