Ubestikkelighet, utidsmessighet, uforutsigbarhet og et overgripende blikk på samfunnet er egenskaper som demokratiet trenger, skriver Trond Berge Eriksen i Aftenposten.
Som presumptivt god intellektuell sparker TBE både til høyre og venstre:
En av etterkrigstidens mest åndfulle, intelligente og beleste intellektuelle,
nemlig Gudmund Hernes, var en katastrofe som politiker, både da han hadde ansvar
for skole og for helse. Nasjonen har bare så vidt kommet seg på beina igjen
etter hans regime.
TBEs favorittliste er også ganske blandet for å si det diplomatisk:
På denne bakgrunn må jeg også si meg enig med Gabi Gleichmann: JG Støre er ingen intellektuell. Jovisst er han en skolert og kultivert mann, endog med godt hode med presumptivt stødig moral. Men Støre bruker sitt intellekt til å utforme og forsvare en bestemt politikk, i offentligheten er han ikke en fri tenker.I min egen tid har det ikke vært så rent få i den norske offentligheten som det
alltid har vært bryet verd å lese. Jens Bjørneboe, Arne Næss, Nils Christie, Dag
Østerberg, Thomas Hylland Eriksen og Kåre Willoch er navn alle tenker på når vi
bruker ordet «intellektuell». Gerd Benneche, Kjartan Fløgstad, Kaj Skagen, Bernt
Hagtvet, Finn Skårderud, Georg Apenes, Kristin Clemet, Rune Slagstad, Unni
Wikan, Reiulf Steen, Sigurd Skirbekk, Inge Lønning, Hans Fredrik Dahl, Amal
Aden, Maria Reinertsen, Åshild Mathiesen, Marie Simonsen og Hanne Skartveit
tilhører vel mine mer personlige preferanser.
Takket nei til jobb i UD.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar