Fra arkivet: Den skvisede middelklasse

Middelklassens makt
av Kalle Moene, professor i økonomi, UiO
(DN 31.jan 2004, utdrag)

I et sammenlignende perspektiv skiller Skandinavia seg fra andre land ved at vi i etterkrigstiden har holdt middelklassen inntektsmessig tilbake. Ved å presse middelklassens lønninger nedover, relativt til hva den tjener i andre land, har vi omfordelt inntekt fra middelklassen til lavtlønte og til arbeidsgiverne.

Denne omfordelingen fra midten til begge endene av inntektsfordelingen har skjedd i arbeidsmarkedet gjennom de sentraliserte inntektsoppgjørene, der arbeidsgivere og lavtlønte danner en implisitt koalisjon mot middelklassen.

Sammenpressingen har skjedd i to retninger. Arbeiderklasselønningene er høyere enn i andre land, mens middelklasselønningene er lavere. Den privatøkonomiske avkastningen av å ta høyere utdanning i Skandinavia, er faktisk den laveste i hele OECD-området, og aller lavest i Norge. Resultatet er at forskjellen mellom middelklassen og resten av den arbeidende befolkningen er den minste i verden.

Vi skiller oss klart fra for eksempel de store mellominntektslandene i Latin-Amerika, der helse- og sosialforsikring i hovedsak går til rike middelklasseborgere. Mens hovedproblemet i Skandinavia er å hindre at den rikeste delen av middelklassen trekker seg fra de kollektive velferdstilbudene, er hovedproblemet i Latin-Amerika å få middelklassen til å åpne de kollektive velferdstilbudene også for de fattige.



Middelklassens diskret sjarme.