Bjørn Stærk har på Minerva en interessant kronikk om moralisering og moralsk fordømmelse, særlig ved bruk av merkelappen "rasisme" eller "rasist". Han har antakelig et godt poeng når han skriver at stadig bruk av slike anklager etterhvert kan undergrave anklagerens troverdighet.
Men når Bjørn Stærk forsøker å trekke et skille mellom hva som egner seg for moralsk kritikk og ikke, leder han oss ut i et uføre:
- Ytring A: Ledende politikere (altså ofrene for 22.juli) bærer selv ansvaret for ABB, mens ABBs meningsfeller (f.eks. Bawer) overhode ikke kan kritiseres for 22.juli fordi de (altså Bawer) har advart mot dette. (Bruce Bawer toer sine hender i WSJ se også Gerstenfelders lavmål)
- Ytring B: Ytring A er en drittsekkytring (Konrad er moralsk forarget over Bawers forsøk på å skylde på ofrene når det faktisk er Bawer selv som bærer et moralsk medansvar for ABBs ideologi).
- Ytring C: Ytring B er en drittsekkytring fordi den er personlig og konkret, mens A er det ikke (Bjørn Stærk er moralsk forarget).
La oss se på et annet eksempel:
- Ytring X: Holocaust og Auschwitz er jødisk oppspinn.
- Ytring Y: Ytring X er en antisemittisk drittsekkytring.
- Ytring Z: Ytring Y er en drittsekkytring fordi den er personlig og fordømmende, mens Ytring X ikke er det - ytring X er bare uttrykk for annen virkelighetsoppfatning (som kanskje er feil).
Les også om de litterære antisemitter.
Bjørn Stærk har rett: Moralisering er et farlig jaktredskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar