Venstrepolitiker Mikkel Dobloug leverte i dag politianmeldelsen til Økokrim der han ber om at statsråd Lysbakken etterforskes for brudd på straffelovens paragrafer 275 og 276, melder NRK.
I Norge er vi ivrige etter å slå oss på brystet og peke på land vi ikke liker å sammenligne oss med. Det er lett å snakke i generelle vendinger om land som Russland og Afghanistan, men korrupsjon skjer i enkeltsaker der personer misbruker en betrodd stilling til å berike seg selv og sine venner. Det er nettopp dette Lysbakken har gjort: Han har bevilget penger direkte til eget parti. Dette er en enkeltsak, det er ikke institusjonalisert korrupsjon, men likevel må det antakelig regnes som korrupsjon. Det er dessuten likegyldig hvor stort beløpet er.
Pen, ung mann har misbrukt sitt embete.
Journalistikk om høgreekstremisme får Humanistprisen 2024
for 3 timer siden
11 kommentarer:
Nå har han altså "begått korrupsjon" mens han var i pappaperm.
Ærlig talt, dette er ei fillesak som i bunn og grunn er klundrete håndverk fra de som gjorde det. Det ville være sååååå lett å unngå - og samtidig gi bevilgningen til det vel de fleste ser som en god sak?
Formelle prosedyrer er ikke til for å gjøre livet vanskelig men for å hindre korrupsjon og andre uregelmessigheter. Det handler ikke om beløp, men om prinsipp. For meg personlig er 150.000,- et stort beløp. Om det er en god sak? Tja. Det er også underordnet.
Nulltoleranse for snarveier og vennetjenester er den beste medisinen mot korrupsjon. Forvaltningen skal være så ryddig at den tåler et nådeløst søkelys.
Vi snakker gjerne om korrupsjon i mindre "siviliserte" land, men bruker nødig ordet om våre egne koselige politikere. La oss kalle ting ved dets rette navn.
Nå finnes det rett nok norsk variant som formelt ikke er korrupt: De politiske dealene. Kroneksempel er nytt jagerfly der beslutningen er rent politisk (ikke teknisk eller økonomisk), men det er ingen som misbruker sin stilling til å berike seg selv. Det er også en viktig forskjell mellom de administrative beslutningene tatt av saksbehandlere eller statsråden selv og de politiske beslutningene.
Nå har vel vi i det store og hele hatt en juridisk praksis som ser på intensjon mer enn bokstavjus.
(Det ser ut som om dette er på vei ut, noe som ikke nødvendigvis er noen fordel.)
Men til saka. Hvis dette er korrupsjon, må det være de som har gjort handlingen som står til rette, ikke en statsråd som var i permisjon.
Statsrådens ansvar er noe helt annet.
Så til det at reglene er laga for å hindre misbruk.
Jo, det er intensjonen, men den som har vært en del i offentlig administrasjon (og vel også andre store organisasjoner) kjenner til hvordan en ved å bruke reglene kan få til det en ønsker.
I dette tilfelle - det ville tatt litt lenger tid. Men å lage et anbud som var spesialtilpassa ... ærlig talt, det er enkelt.
Det gjør at vi bør bruke mer alvorlige saker. For det skal vel ikke være sånn at hvis en roter litt med 150 000, så blir en tatt, men hvis det gjelder millioner, så slipper man unna?
"hvis en roter litt med 150 000..."
Dersom jeg hadde fusket med 150.000 enten i min jobb eller privat med min skatt risikerer jeg både straffeskatt og fengsel. En statsråd som tar fra felleskassen og gir til venner/eget parti bør ikke behandles mildere. Tvertimot. Formelle regler og prosedyrer er spesielt viktig for å binde de mektige. Det er en utbredt misforståelse at regler, overvåkning og prosedyrer først og fremst er ledernes verktøy til å disiplinere undersåttene, det er faktisk omvendt: Åpenhet, regler og prosedyrer er borgernes middel til å disiplinere lederne.
Når vi begynner å la grumsete saksbehandling passere fordi intensjonene er gode eller "det går til en god sak" er vi ute på et skummelt skråplan. "Han gjør jo så mye bra for Russland," sier mange russere om Putin og har sikkert rett på mange måter, men Putin er likevel korrupt.
PS: Mulig at det er Lysbakkens statssekretær som er den skyldige, men det er likevel Lysbakkens departement.
OK, du har en svoger som jobber i Jernia. Du er ansatt i en stor bedrift som skal kjøpe inn snømåkingsutstyr. Det er alminnelig akseptert i bedriftskulturen at siden snøen ligger djup, så haster det.
Ved en enkel, ikke fullstendig undersøkelse, oppdager du at Jernia har et godt tilbud på snømåmkingsutstyr. Siden det er snakk om en forholdsvis liten sum for en så stor bedrift, tar du snarveien og kjøper inn.
Du kunne selvfølgelig ha laga en anbudskonkurranse som var laga slik at Jernia ville vunnet.
Ellers er det god hevd for å se på summenes størrelse. I de såkalte medlems"rot" sakene, var det såvidt jeg husker AUF som ble straffa (kanskje noen andre?), mens for eksempel FrPU ikke ble, med begrunnelsen at det var snakk om små summer.
Vel, nå tror jeg ikke Jernia er helt sammenlignbart med et departement. Det Lysbakken (eller hans statssekretær) i realiteten har gjort er å sponse SU/SVs medlemsverving, uten noen form for åpen eller ryddig prosess. Det handler ikke om beløp, det handler om troverdigheten til vårt politiske system inkludert statsforvaltningen. Dette er en Putinisering av politikken, dog i liten skala.
De fulgte ikke boka på kompishjelping. Hadde Lysbakken vært litt mer erfaren så ville han ha skrevet en utlysning som er skreddersydd kandidaten, og tatt kommunikasjonen over en kaffekopp, ikke epost. Dette er normalen. Det skal ikke så mye til for å omgå intensjonen bak reglene.
Lysbakken får pes fordi han ikke fulgte boka. Noe som er korrekt. Synes det er rart venstre er de som bruker største ord her. Ventet de på en sak for å få ut frustrasjonen etter sin nylige skandale?
Det gikk til selvforsvarskurs, ikke verving. Å si at pengene gikk til vervekampansje blir for dumt. Pengene gikk tross alt til et godt formål. Og man kan ikke se bort fra at pengene ville ha endt opp der om boka ble fulgt 100%.
Om det er et godt formål er likegyldig. SU innrømmer selv at slik kurs brukes til verving. Så indirekte har departementet sponset SUs vervetiltak. Ikke bra.
Regler og åpenhet er bolverk mot korrupsjon og maktmisbruk.
Et lite tillegg til Anonyms kommentar.
Det kan godt være at det ikke er andre som er kvalifisert.
Som kjent er det store (i antall) problemet kvinner (som regel berusa) som overfalles av en fremmed mens de er ute, men jenter som ikke greier å si/gjennomføre et nei i situasjoner hjemme, på fest, på besøk hos en gutt/mann.
Mange av disse lider av følger av voldtekt, men vil si at egentlig ble de ikke voldtatt, for de greide liksom ikke få stoppa gutten.
Dermed er bevisstgjøring av grenser, rett til å sette grenser minst like viktig som det å kunne sette kneet der menn minst vil ha det.
Det er organisasjoner på venstresida som har en lang tradisjon på slike kurs. De veit kort og godt hva de driver med.
At enkelte krefter i Norge gjerne ser at menn bør ha rett til å ta seg litt for når de blir for kåte eller maktsjuke, se vi vel nå hvis vi leser noen av nettdebattene.
At SU innrømmer at det ble brukt for verving er direkte feil. De sier det stikk motsatte.
Dette er hva de sier:
"– Selvforsvarskurs har ingen vervefunksjon, faktisk har det en uttalt ikke-verve-funksjon. Det er nedlagt totalforbud mot å drive enhver form for partipolitikk eller ideologisk aktivitet under disse kursene. Jeg har aldri hørt om noen som har blitt vervet på et selvforsvarskurs, sier Linge.
Heller ikke Boye mener kursene har vært redskap for å verve medlemmer til SU."
Legg inn en kommentar