Klokskap: folket vs VG vs politikerne

I løpet av de siste dagers rikspolitiske tumulter har det slått meg at folket ofte fremviser større klokskap, anstendighet og prinsippiell tenkning enn både presse og politikere. Folket i dette tilfellet representert ved utmerkede observatører som Fjordfitte, Vox, Hjorthen, Sissel og Eirik. Vi så det i forbindelse med Staffs berømte uttalelser i Lommemann-saken og vi ser det kanskje også i forbindelse med Datalagringsdirektivet. Dette har gjort meg langt mer optimistisk på bloggingens og borgerjournalistikkens vegne.

Egentlig burde dette overraske. I politisk filosofi har det vært en utbredt oppfatning at folket ikke har kunnskaper og evner til å lede seg selv og må derfor ledes. NRK2 viste i kveld en fascinerende dokumentar om "hvordan selge en krig". Der ble det fremhevet at til en tross for et overveldende flertall mot Vietnam-krigen i befolkningen var det ingen av de amerikanske storavisene som tok til orde for å få en slutt på den blodige og unødvendige krigen. Folket forsto lenge før politikere og presse at krigen var håpløs og meningsløs.

Så kan man spørre hvorfor det er slik, for både journalister og politikere er jo vanlige folk, på fritiden i allefall. Jeg tror det kan være flere grunner

• journalister (redaksjonene) har ikke noen agenda utover å drive journalistikk, journalisme ("godt stoff") er den eneste ideologien som ikke er død*
• politikerne er fanget i det politiske spillet og opposisjonen får en felles agenda med journalistene når de lukter statsrådblod - sakene kan være så tullete de bare vil dersom de kan brukes til å skåre billige poeng
• politikere og journalister som står midt opp i det har kanskje mindre oversikt enn den som står utenfor
• "bordet fanger": politikere (og kanskje redaktører) har fanget av sine tidligere beslutninger og standpunkt, å skifte standpunkt er å innrømme feil og ingen vil vel fremstå som vinglete

14. sept 2001 (altså få dager etter 9/11 - for den som har glemt det) fikk den amerikanske presidenten vide fullmakter i "krigen mot terror". I Representantenes hus stemte 420 for vedtaket, mens bare en (1) stemte mot. Den modige ene var representanten Barbara Lee (D) fra California, avskyreaksjonene lot ikke vente på seg. Barbara Lee avsluttet sitt innlegg i Kongressen omtrent slik: "La ikke våre handlinger bli like onde som dem vi bekjemper."

Nå vet vi at Barbara Lee var uvanlig klartenkt og forutseende, men dessverre var hun den eneste. Nedslående egentlig.

--------------------------

*Et lite eksempel, fra Terje Osmundsens brev til forsvar for sin kone:

I romjula skrev VG at ekteparet Ramin-Osmundsen hadde kjørt på en bil, og stukket av uten å gi beskjed. «Avisen stolte mer på en tipser, enn på Manuelas, mitt og min datters opplysninger til avisen. En nettredaktør fortalte meg etterpå: «Saken med Manuela som krasjet var nyttårshelgas klikkvinner», skriver Osmundsen i følge Dagbladet.