Dette spørsmålet stiller Morten Müller-Nilssen i Ukeavisen Ledelse 1.februar 2008 (2 uker før Manuela gikk av), og svarer selv (utdrag):
"Journalister tilhører en profesjon som ransaker seg selv og ransakes av andre. Men ransakingen er ofte sørgelig grunn og kortvarig. Faren for at pressen løper i flokk og avslører de samme nyhetene er åpenbar og et kjent trekk ved norsk presse.
....
Eksempelet Krekar: De fleste av oss opplever hans ideologi og definisjon av rettferdighet som fremmed og fjern fra vår egen. Jeg hater alt mulla Krekar står for. Men jeg elsker at Norge er en sivilisert rettsstat. Jeg er imponert over at embetsverket vårt står fjellstøtt på et godt utredet lovverk, og som taler enhver bråkjekk politiker midt imot.
Neste gang Krekar-saken treffer nyhetsbildet, så venter jeg spent på en annerledes journalistisk vinkling enn den vanlige om at 'nå må vi da klare å få sendt ham ut, og hva er det egentlig med
regjeringen som ikke evner å fatte en beslutningen?'
.....
Men for åndelig trangbodde journalister, er enhver individorintert skandale som manna fra himmelen. De løper i flokk og fråtser i det de tror er en viktig avsløring. For journalistenes selvbilde kjenner ingen grenser."
Ganske profetisk.
Anders Sandberg på NRK
for 16 timer siden
1 kommentar:
Media er den fjerde, støttende statsmakt, altså både det ene og det andre, eller verken fugl eller lutefisk, alt etter hvordan man ser på det.
Legg inn en kommentar