torsdag 14. februar 2008

Forskjell på folk: Heksejakt på Ramin-Osmundsen

Dagens Næringsliv, Kapitalismus mfl har minnet oss om en tidligere ansettelse i Staten og fremviser i den forbindelse forbilledlig komparativ analyse. I 2005 skulle Erna Solberg (kommunalminister) ansette ny leder for det nye Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Ramin-Osmundsen var en av søkerne, klart kvalifisert sådann: kvinne, innvandrer, relevant utdanning og erfaring. I stedet ansatte Solberg Høyre-politikeren Osmund Kaldheim (bildet til venstre). Kaldheim oppfylte ikke noen av kriteriene: han er mann, ikke innvandrer, ingen erfaring fra utlendingsfeltet, ingen relevant høyere utdanning (bare et grunnfag). Solberg endret til og med stillingsbeskrivelsen for å kunne ansette Kaldheim.

Solberg var etter alt å dømme habil da hun tilsatte en lite kvalifisert søker, Ramin-Osmundsen var uryddig (og muligens inhabil) da hun tilsatte den opplagt velkvalifiserte Ida Kraby. Solberg fikk kjeft men overlevde uten riper i lakken, til tross for at hun satt i en mindretallsregjering.

Det er åpenbart forskjell på folk og på fester. Hykleriet kunne knapt vært tydeligere. Den politiske hukommelsen er skremmende kort.

Ramin-Osmundsen har åpenbart vært uryddig og klønete (hun mangler grunnleggende kunnskaper fra statsrådskolen). Dette tildekker imidlertid hovedproblemet: politisk motiverte tilsettinger i sentrale embeter. Skal embetsverk, tilsyn og ombud være korrektiv må de være ansatt på grunnlag av fagkompetanse og integritet, ikke på grunnlag av partibok og kontakter.

Brenn! Brenn!

Kanskje den fjerde statsmakt bør begynne å bry seg om prinsipper, i stedet for å sende ut halve redaksjonen på heksejakt så snart de lukter statsrådsblod?

Frp og Siv Jensen fisker som vanlig i rørt vann. Jensen har vært ute etter Ramin-Osmundsen hele tiden, enhver kan tenke seg mulige usympatiske motiver for det.

5 kommentarer:

radiohode sa...

Bra vinkling på en litt ekkel sak.:-)

Cracked actor sa...

Det er selvfølgelig oppsiktisvekkende at Erna Solberg *ikke* ansatte Manuela Ramin-Osmundsen! Hun var høyt utdannet, hun var kvinne og hun hadde innvandrerbakgrunn. Og på toppen av alt: Hun hadde vært visedirektør i UDI samtidig med at Solberg hadde vært statsråd. Og Solberg hadde hatt KUN oppsider med å ansette henne, i alle fall sånn umiddelbart. Så hvorfor ble ikke ramin-Osmundsn ansatt?? Og; Har UDI-skandalen i 2006 eller den siste ukens fra-skanse-til-skanse-innrømmelser bidratt til å *diskvalifisere* Solbergs utnevnelse av Kaldheim og tilsidesettelse av Ramin-Osmundsen??

Dette er som å sammenligne epler og kaniner, Konrad. Jeg ser flere nyter å gjør nettopp det og det er forsåvidt greit, men det neste er vel at noen kommer trekkende med Tore Tønne-saken. Det er lov til å tenke seg litt om, og kanskje la være å fare med usann- og halvsannheter. Det er simpelthen ikke verre enn det.

Konrad sa...

Jeg vet ikke hvor du vil, Crack. Men mitt poeng er at Solbergs metoder IKKE var noe bedre enn Ramin-Osmundsens: Solberg endret utlysningen, hun ansatte en person uten kvalifikasjoner fra Høyre-systemet (han hadde vært statssekretær i et annet departement).

Den eneste forskjellen er vel at Ramin-Osmundsen hadde noen utenomprotokollære samtaler og holdt dette hemmelig for Stoltenberg. Sakens SUBSTANS er at Kraby er meget kompetent, og resultatet hadde kanskje ikke blitt anderledes.

Per du pont sa...

Det som er kjernen i denne saken etter min mening er fortielser og løgner. Hadde Osmundsen med en gang gått ut og sagt at personen hun ansatte var en del av en nær bekjentskapskrets men ble ansatt på tross av det, og deretter lagt alle kort på bordet, så hadde begge sittet i sine posisjoner fremdeles. Det hadde blitt litt støy, men det hadde raskt blåst over da jeg tror folk flest hadde akseptert dette. Det skal ikke være et hinder å kjenne noen. Men Hun gjorde det motsatte. Hun ble drevet fra skanse til skanse og det gjorde at hun til slutt måtte gå.

Konrad sa...

Klart saken i utgangspunkt handler om fortielse, men det er en ganske overflatisk analyse (som Kyrre Nakkim og andre tompratmaskiner har diskutert forlengs og baklengs). For meg er prinsippløsheten forstemmende.