Medieanalytikere i Retriever har avdekket at norsk media var gjennomgående tendensiøse (partiske) i dekningen av Israels nyttårsangrep på Gaza. Det er betimelig å spørre om det er galt av journalister å tilstrebe nøytralitet når man står overfor mulige overgrep, massakrer, krigsforbrytelser e.l. Dersom det foregår uhyrligheter bør ikke journalistene da skrike ut og peke på den skyldige?
Slaget om Jenin viser hvor galt det går når journalister gir slipp på nøkternhet og nøytralitet. I april 2002 gikk israelske styrker inn i Jenin med sikte på å nedkjempe palestinske styrker og terrorister. Rapportene fra Jenin snakket høylytt om massakrer og krigsforbrytelser fra Israels side, svensken Anders Malm tok seg inn i området:
"De snakker også om en massegrav som skal ha blitt gravd i Jordandalen. Andreas Malm ser ingen grunn til å tvile på deres ord. Han er overbevidt om at en massaker har funnet sted i flyktningeleiren i Jenin."VG skriver videre:
"Det er nesten bare kvinner og barn igjen. Reuters kunne ikke se noen menn mellom 15 og 50 år i leiren. (...) Palestinerne hevder at opp til 700 mennesker er drept. "
"Men palestinerne beskylder Israel for å ha gjennomført en massakre i leiren, og sier at rundt 500 palestinere ble drept under kampene, som var de hardeste israelerne råket ut for."
Dette tallet 500 festet seg og det ble tatt for gitt de aller fleste av disse var sivile. Bildet av Terje Rød Larsen der hoderystende ser utover den ødelagte byen sitter også fast i minnet. Israel hevdet hårdnakket at det ikke hadde skjedd noen massakre, men denne innvendingen var det få som tok noen notis av.
Så til fasiten:
I følge FN og Human Rights Watch ble 23 israelske soldater drept, 27 stridende palestinere og 22 sivile palestinere. Det var altså ingen massakre, det var et regulært slag i tettbygd område. Israel brukte brutale metoder bl.a. bulldosere som jevnet hus med jorda for at motparten skulle få færre gjemmesteder. Gitt disse omstendighetene er de sivile tapstallene overraskende små. Ved krigshandlinger inne i en trang by skulle man forventet større sivile tap. Hele 23 drepte israelere viser at kampene var svært harde og at palestinerne ytte kraftig motstand.
Altså: Journalistenes fremstilling "i kampens hete" var misvisende og Israels avvisning av påstander om massakre var korrekt. Journalister og andre (f.eks. Anders Malm) gikk rett i propagandafellen.
Se også hvordan de nyttige idiotene slukte Georgias propaganda i forbindelse med Ossetia-krigen, enten er journalistene sløve slasker eller så ønsker de å tåkelegge sine egne tabber - galt ble det uansett.
9 kommentarer:
"Vi tok feil!" skal det nok svært mye til før en redaksjon er villig til å gå ut med. Og det er synd.
Vi burde nok brydd oss mer om Iraks og Kambodsjas massakrer av egne i sin tid. I det hele tatt ropes det nok alt for lite ulv. Og når det først ropes så reageres det alt for sjelden.
Folk løftet såvidt et øyelokk (langt mindre en finger) da Ruandas regjering slaktet hundretusenvis av sine egne.
"Slaget om Jenin viser hvor galt det går når journalister gir slipp på nøkternhet og nøytralitet."
Nøytralitet bør ikke være et mål for journalister. Det bør derimot objektivitet.
Nøytralitet er å forholde seg likt til de ulike oppfatningene som finnes. Da får man "noen mener X, andre mener Y"-journalistikk, som favoriserer den parten som ligger lengst fra sannheten.
Objektivitet er å gjøre en egen vurdering av hva som er riktig. Da må man i blant våge å si "her er det faktisk den ene parten som har mest rett", og det gjør folk sinte.
Nøytralitet i denne sammenhengen er å referere fakta. I tilfelle Jenin slukte de påstandene fra den ene siden og kastet seg på en stemningsbølge mot det onde Israel.
Bjørn: Ja altså du har rett, i tilfellet Jenin ble Arafat favorisert fordi han lå lengst fra sannheten.
Men journalistikk handler jo ikke først og fremst om å gjengi partenes versjon (det er jo egentlig nokså uinteressant), men om å skaffe mer pålitelig informasjon fra andre kilder. Informasjon som er konkret er som hovedregel langt mer pålitelig. "Hundrevis av drepte i rundt omkring" holder ikke, "12 drepte og 27 skadde barn på skole X i gate Y" er noe helt annet.
Men hvordan vet du hva som er fakta? Du må gjøre en vurdering av hvilke påstander som er sannsynlige.
Nøytralitet har å gjøre med forholdet til ulike parter. Objektivitet har å gjøre med forholdet til sannheten. Når du er nøytral så tråkker du ingen parter på tærne, sammenlign med f.eks. det å være nøytral i en krig. Når du forsøker å være objektiv bryr du deg ikke om hvem du provoserer, så lenge du kommer nærmest mulig sannheten.
I dette tilfellet var journalistene riktignok hverken nøytrale eller objektive. Men nøytralitet er et farlig prinsipp, spesielt fordi det er så lett å oppnå. Du trenger ikke kunne eller finne ut av noe som helst, du trenger bare å vite hvilke to sider du skal være nøytral til. En nøytral dekning av Jenin ville vært "Palestinerne sier y er drept, men Israel sier x er drept". Null informasjon, men lett. En objektiv dekning ville vært "nå har jeg snakket med ulike øyenvitner og pålitelige kilder i området, og det ser ut til at det har vært relativt små sivile tap". Mye informasjon, men vanskelig.
"Men journalistikk handler jo ikke først og fremst om å gjengi partenes versjon (det er jo egentlig nokså uinteressant),"
Jepp, det er uinteressant, men i praksis er det akkurat det mye journalistikk går ut på. Og jeg tror presset for "nøytralitet" er med på å gjøre det slik. Når journalistene ikke lenger bare kan formidle egne fordommer, (Israel er onde!), så velger de den enkle og innholdsløse formen for nøytralitet, ikke den verdifulle (objektivitet).
Bjørn: Ja, helt enig, vi bruker bare litt ulike ord. Partenes påstander er relativt uinteressante men bør tas med for helhetsbildet (nøytralitet), det som er interessant er jo som du sier hvilke påstander som har best belegg (objektivitet).
I Retrievers analyse ble "nøytralitet" brukt i betydningen at man refererte "faktiske hendelser" ("12 barn drept på skole"), i motsetning til vurderinger og slutninger (skyld og ansvar, proporsjanlitet i voldsbruk etc). Retrievers analyse tok nok ikke opp ditt poeng om hvor godt belegg man har for påstander om fakta (f.eks. hvor konkrete opplysningene er, vurdering av kilder etc).
Ooops, kommentarene gikk forbi hverandre, men jeg er helt enig i din siste kommentar også. Spot on.
Legg inn en kommentar