Et historisk tilbakeblikk på Høyres meritter er alltid forstemmende lesning. Dagens godbit sakser jeg fra Lille-rød som har sett på "skolepartiet" Høyre:
- 1880-årene kjempet Høyre mot folkeskolen, og for å beholde klassedelingen i borgerskoler og almueskoler.
- I 1920 var Høyre mot til å utvide folkeskolen/fellesskolen
- I 1947 stemte Høyre mot opprettelsen av Statens lånekasse for utdanning.
- I 1959 var Høyre imot å innføre 9-årig grunnskole med gutter og jenter i samme klasse.
Fra Fredrik Mellem sakser jeg mer moro:
I 1911 ville Høyre at Folkeskolen (altså barneskolen) skulle ha to linjer. En som var innrettet mot yrkesskole, og en som var innrettet mot middelskolen og høyere utdanning. I 1920 fremmet Ap-representanten Johann Gjøstein forslag om at kun middelsskoler som bygde på avsluttet folkeskole skulle få statsstøtte. Forslaget ble vedtatt, og dermed ville i praksis alle måtte gå sju år i folkeskolen. «Det ville medføre nivåsenkning om alle barna skulle gå sammen i sju år» het det fra Høyre. De ville at borgerskapets barn skulle gå over i den delvis privatfinansierte 4-årige middelskolen etter 5. klasse. Arbeiderklassens barn kunne fortsette i folkeskolen i ytterligere to år, og deretter gå ut i arbeidslivet, mente Høyre.Da 7-årig folkeskole ble endret til 9-årig grunnskole var selvsagt Høyre hissige motstandere, og «nivåsenkningen» truet igjen, ble det hevdet.
19 kommentarer:
Det er underlig hvor mange innlegg som kritiserer Høyre og som ikke har noe som helst forslag om hvordan Norge skal komme opp fra de elendige prestasjonene Norge viser til internasjonalt.
Enklere å kritisere enn å produsere, serru.
Mitt innlegg gjaldt vel mest Høyres begredelige track record. Det er lett å være etterpåklok, men det er åpenbart at i de nenvte eksemplene tok Høyre ganske enkelt feil. Det var en genistrek å opprette Lånekassen, det var en god ting ...etc.
Så hvorfor har Høyre rett denne gangen når de stort sett har tatt feil?
...og det som har skjedd etter 1959 har gått Konrad hus forbi. Denne bloggposten er meningsløs og usaklig i forhold til dagens skoledebatt.
Trackrecord er ikke så viktig. Man må se historien i historiens lys.
Man kan således trekke frem andre partiers trackrecord også, noe som egentlig er uvesentlig. Vi må forholde oss til valget til høsten med høstens temaer. Ikke saker fra 50 år siden osv.
Det man helt sikkert kan si er at de endringer som har blitt gjort i skolen har ført til at Norge ligger på bunnen i Europa.
Håkon: Ja?
Likeit: Jeg bruker en metode som kalles selektiv informasjon. Metoden er svært anerkjent og utbredt blant politikere, ikke minst helt til høyre på skalaen.
Dersom du finner noen faktafeil skal jeg ikke nøle med å rette den opp.
Som du ser har jeg sakset fra andre og da er det fair at jeg ikke stjeler hele historien.
Ellers viser jo dette (og andre tydelige eksmepler) at Høyres skolepolitikk alltid har vært bakstreversk, arrogant og usosial.
Konrad - det er riktig det du skriver.
Men det er ikke relevant i diskusjonen.
I skattedebatten er det lite relevant å ta opp skattenivået under Gerhardsen.
I næringdebatten er det lite relevant å ta opp f.eks. kontraheringsstoppen osv.
Nei nå tror jeg du bommer litt Håkon.
Saken dreier seg om Høyres troverdighet i skolepolitikken. Høyre har satset hardt på to s-er: skatt og skole. ELler var det tre esser? Uansett: Historien viser at Høyre har liten troverdighet.
Lite troverdighet ?
Hehe - jeg vil nå heller påstå at de som har vedtatt de endringene som har resultert i bunnresultater har liten troverdighet....
Nei nå kverulerer du. Mener du at oppretting av Lånekassen var en tabbe? At utvidelse til 9 årig grunnskole for alle galskap?
Nei, jeg sier ikke at alt var galt.
Men, kanskje å gjøre om fra klasser til grupper var en tabbe ?
Kanskje det for vanskelig å gripe inn ovenfor støy og uro ?
Kanskje det er for mye fokues på at man IKKE skal konkurrere ?
Jeg mener - alle barn sier "Ta tida på meg nå", eller "Se hvor flink jeg er nå".
Kanskje de skulle fått tilbakemelding ? Tilbakemelding på : Du var så og så god. Du var så og så flink.
Jeg tror at når de løper 60 meteren er det tull å holde tidene hemlige.
Eller når de hopper lengde.
De får vite hva de må strekke seg etter for å bli best.
Eller tror du det er skadelig å få vite hvor fort en løper og hvor fort de andre løper ?
Er resultatene i norsk skole for dårlige? Ja, på en del områder helt klart. Bør vi gjøre noe med det? Ja, antaklig.
Hva skal vi gjøre? Nei, se det.
Dersom dere finner faktafeil, si gjerne i fra. Dersom dere mener Høyres begredelige track record styrker Høyres troverdighet i skolepolitikken, ser jeg frem til knallsterke argumenter.
Ha en fin kveld.
Det er veldig imponerende med folk som ikke vet hva de vil ha, men suttrer over det de ikke vil ha.
Legger ved denne, jeg :
http://www.utdanningsdirektoratet.no/Pressemeldinger/PISA-2006-Svakere-resultater-i-alle-fag/
Mener du at det er jeg som sutrer?
Jeez. Du kan da ikke diktere hva jeg skal skrive om eller være opptatt av. Du kan da ikke forlange at jeg skal ta stilling til spørsmål som du slenger inn fra siden. Skolepolitikk er det jeg er minst opptatt av, selv om jeg er enig i at det er et viktig tema (og langt viktigere enn det evige gnålet om muslimer). Jeg er først og fremst opptatt av den offentligheten og den politiske prosessen. Dersom du ser i headingen på bloggen så står da for svarte ikke et jævla ord om skolepolitikk.
Kan du så slutte å sutre over at jeg ikke tar opp tema som ligger deg nærmest.
Jeg trodde bare du visste hva du var for siden du opplagt vet hva du er mot....
Takk for nå. Vi prates sikkert.
God natt.
Jeg foreslår at du forholder deg til det som står skrevet i stedet for å formode eller anta ting.
litt faktaopplysninger til Håkon:
1- Hvis vi skal bygge på de internasjonale testene som Pisa, Timms og Pirls, ligger ikke Norge på bunn i Europa. Vi ligger litt under midten. Det var for øvrig Ap og Hernes som knyttet Norge til disse sammenlignende undersøkelsene og ingen Høyre-minister.
2. Norge er ikke blant de dårligste på sosial utjevning i skolen. I motsetning til hva norsk skoledebatt tyder på, viser PISA-analysene klart og tydelig at Norge er blant de minst dårlige (altå ikke gode), faktisk kun slått av Finland og Sverige (?).
3. Kunnskapsløftet med sin oppløsing av klassefellesskap, nye og dokumentert dårlige undervisningsmetoder som øker forskjeller osv. ble initiert av utdanningsminister Giske med Kvalitetsutvalget, fortsatt og blankpusset av Clemet og innført av Djupedal og Solhjell.
3. Høyreskolens glansbilde i Oslo er et resultat av god PR, ikke god skole. Oslo gjør det bra på nasjonale prøver, men dårligst av landets fem største byer når det virkelig teller, på eksamen. For å skjule det, sammenligner Oslo seg med fylkene, ikke med de sammenlignbare størrelsene som byene er.
4. Milliardsatsingen på IKT i norsk skole er en tverrpolitisk maskerade. Ingen forskning kan dokumentere økt læring gjennom massiv digitalisering av undervisningene, snarere tvert om.
5. Nasjonale prøver fungerer godt som benchmarking, men gir ingen økt læringseffekt over tid. Dette er det bred forskningsmessig dekning for, men det driter hele det norske poltiske spekteret i.
Håkon, jeg ser du legger ved link til en studie fra 2006. Nå finnes det en helt fersk studie som viser de første resultatene fra Kristin Clemets kunnskapsløft. Studien viser at elevenes kunnskap har gått ned til tross for en økning av elevenes arbeidsbyrde. Altså en ny skolebom fra Høyre.
Høyres problem i skolepolitikken er at de tror at større arbeidsbyrde, mer disiplin, karakterer og premiering alltid gir mer kunnskap. Det skulle man jo tro. Men så enkelt er det ikke. Forhold som trivsel og motivasjon spiller også en rolle. Det burde vært kjent av Høyre.
Men kanskje det er slik at økt kunnskap ikke er Høyres egentlige mål, men økte forskjeller?
Legg inn en kommentar