UiO: Prosessen mot Nedkvitne

Arnved Nedkvitne er utestengt fra Universitetet i Oslo. Har universitetsledelsen sovet i timen? spør Henning Jakhelln, professor i arbeidsrett ved UiO. Og jeg sakser mer fra Forskerforum:

– Jeg er bekymret for at det heretter skal bli for lett å henge ut enkeltpersoner som er litt «vanskelige» og beskylde dem for å mangle samarbeidsevner, sier jussprofessor Jakhelln.

Nå har professor i middelalderhistorie Arnved Nedkvitne gått til sak mot Universitetet i Oslo (UiO).

– Vi har anmodet UiO om å vente med å iverksette vedtaket om avskjedigelse, men dette ble avslått av rektor. Man kan jo spørre seg om rektor ved UiO har fullmakt til dette, for ifølge forvaltningsloven skal en slik avgjørelse tas av universitetsstyret eller fakultetsstyret, sier advokat Mo Fredriksen.

Universitetet satte straks i verk vedtaket, og stengte Nedkvitne ute fra alle oppgaver. Telefonen og e-posten hans er sperret, og han har ingen tilgang til UiOs it-nettverk.

Nedkvitne selv er ikke i tvil om hvorfor han fikk avslag.– Begrunnelsen var at det ville skade det psykososiale miljøet på instituttet dersom jeg fikk sitte lenger. I realiteten skader det ingen om jeg sitter på mitt kontor og veileder studenter til avgjørelsen i tingretten foreligger om mindre enn seks måneder. Jeg har jo allerede sittet der i snart et år siden saken startet i april. I alt har jeg hatt min arbeidsplass på den korridoren i 15 år. I de årene har det aldri forekommet verbale sammenstøt som jeg har vært vitne til i korridoren, sier Nedkvitne til Forskerforum. Han sier at det UiO virkelig ønsker å få slutt på, er at han kommer på lærermøter og forsvarer sitt fagfelt.

– På et universitet må det være høyt under taket. Det må være faglige diskusjoner og meningsbrytning ved universitetet. Det er en del av tjenesteplikten vår, mener Jakhelln. Han viser til dommen av Asker og Bærum herredsrett, hvor retten blant annet uttalte at man «… må akseptere, og tilmed belønne, en større grad av stedighet og fritalenhet i et universitetsmiljø enn i andre miljøer».

---------------------

Klassekampen skriver 7.mars (s.36):

Avskjedigelsen av Arnved Nedkvitne innebærer en advarsel til forskere med kritiske synspunkter, mener professor emeritus Kåre Lunden. Universitetet skal produsere vitenskapelige ytringer og teorier, og de som jobber der har som oppgave å legge fram det mest interessante de finner. Om det setter universitetet i et godt eller dårlig lys, har ikke noe med saken å gjøre, sier Kåre Lunden. Den pensjonerte professoren mener at det i oppsigelsen av professor i historie Arnved Nedkvitne ligger et signal om at man skal ta spesielt hensyn til universitetets anseelse og prestisje. forkant av universitetsstyremøtet hvor Nedkvitnes skjebne skulle avgjøres, skrev Kåre Lunden et brev til universitetets styre hvor han argumenterte for at en oppsigelse ville være «ein grotesk personleg urett» mot Nedkvitne.

Lunden skrev i brevet at «Den hovudvekta administrasjonen legg på `instituttledelsens posisjon- og `universitets omdømme- kan tyde på at ein ikkje klårt nok ser skilnaden mellom oppgåva til eit universitet og oppgåva til ei privat, økonomisk verksemd».

-----------------------------------

Denne saken viser en skremmende maktsyke hos ledelsen ved UiO. I brev datert 14. april 2008, angir dekan Trine Syvertsen som en av sine grunner for å gi Nedkvitne avskjed at han gjennom artikler i pressen har vist «illojalitet mot arbeidsgiver». Denne dekanen burde vite at en vitenskapsmannen ikke primært skal være lojale mot arbeidsgiveren og den til enhver tid sittende ledelse (dette i klar motsetning til ansatte i departementene som skal være lojale mot regjeringen). En vitenskapsmann skal først og fremst være lojal mot faget og dets faglige standarder, "du skal primært være forpliktet til sannhet" som Weber formulerte det. Dernest skal vitenskapsmannen i rollen som lærer være lojal mot sine studenter.

Ja, det er jo noe av selve ideen med et universitet at professorer skal være beskyttet mot sanksjoner fra "overordnete" (enten dette er dekaner eller monarker), professorer skal frihet til å si hva de vil fra sitt faglige ståtsted, som Jakhelln sier til Dag og Tid:
– No vert det sendt ut eit signal som seier at om du stikk nasen din fram, så skal du få ein på trynet. Vi risikerer å få ein institusjon der dei tilsette vel å sigla midstraums og tek ikkje-kontroversielle synspunkt. Det er livsfarleg. Får vi eit slikt regime, kan vi like godt leggja ned heile universitetet. Vi kan ikkje gå til åtak på sjølve grunnlaget for eksistensen vår.

Alle disse velkjente prinsippene er det tydeligvis noen maktsykte dilletanter på UiO som driter i.