Høyre - ikke et småbrunt haleheng til Frp

Professor Victor D. Norman gir sitt bidrag til DNs analyse av den begredelig tilstanden i partiet Høyre (25.juli), jeg sakser i vei:

Høyre har alltid likt seg i opposisjon, og det er opposisjon til Arbeiderpartiet det har dreid seg om. Partiet er som en liten guttunge som markerer seg ved hele tiden å utfordre den største og sterkeste gutten i skolegården. Det går fint helt til den store ikke gidder mer og bare snur ryggen til.

Utfordringen er altså å få tydelig frem at Høyre ikke er en lightversjon av Frp. I det øyeblikk man ser i litt andre retninger enn langs den tradisjonelle høyre-venstreaksen, er forskjellene mellom Høyre og Frp så store at de to nesten er ytterpunkter i det politiske landskapet.

Det gjelder i grunnleggende menneskesyn, hvor Frp systematisk omtaler og behandler folk ut fra gruppetilhørighet (eldre, innvandrere, muslimer, homofile), mens Høyre like systematisk insisterer på den enkeltes rett til å bli sett og behandlet som individ. Det gjelder i utenrikspolitikk, hvor Høyre står som den tydeligste tilhenger av åpenhet, fri handel og forpliktende internasjonalt samarbeid (inklusive EU-medlemskap), mens Frp lefler med småbrun nasjonalisme. Det gjelder i miljøvern, hvor Høyre (ikke minst takket være Børge Brende) har vist at bevaring av klima og naturmiljø er god konservativ politikk, mens Frp er talerør for misfornøyde bilister.

Norge har i dag 900.000 personer med utdannelse på universitets- og høyskolenivå.

Det er disse Høyre må nå frem til. Man gjør ikke det ved å angripe offentlig sektor (flertallet av de 900.000 jobber der). Man gjør det heller ikke ved å prioritere lavere formuesskatt og billig kraft til industrien foran bedre skole. Og man gjør det ihvertfall ikke ved å bli et småbrunt haleheng til Frp.

Slik taler en sosial-liberaler med hodet på rett plass. Den slags er mangelvare både i H og Frp.

For å si det med OK: "For tyvende gang på rad vant Per Kristian Foss både gull, sølv og bronse for sin idé om lavere skatter."