Ja, det høres vel omtrent ut som definisjonen på demokrati. Michael Tetzschner vil endre valgordningen slik at det blir bedre samsvar mellom folketall og stortingsplasser for valgkretsene (som er fylkene), til forskjell fra dagens opplegg der de grisgrendte fylkene har forholdsvis flere mandater. Dette er i og for seg en god tanke. Men blir det mer demokrati?
Perfekt blir det uansett ikke så lenge det er fylkene og ikke hele landet som er valgkrets (utjevningsmandatene retter opp litt av denne skjevheten). Jada, den sittende koalisjonen kan tjene på valgordningen. Land med enmannskretser kan få enda merkeligere utslag.
Spørsmålet er imidlertid mer prinsippielt enn teknisk. Et liberalt demokrati (som det norske helst skal være) er både et flertallsstyre og et system for å hindre flertallstyranni. Rettsapparatet og ukrenkelig borgerretter er i så måte det viktigste for individene: Flertallet kan ikke bestemme at 1 % av befolkningen skal avlives og brennes. Men det handler også om å bygge dette inn i de politiske institusjonene. Norge fikk aldri et ordentlig overhus, et senat, slik USA har det. Den amerikanske kongressen er som kjent delt i to kammer, et representativt og et senat. I senatet er statene representert ved to senatorer hver, uavhengig av statens størrelse. California er f.eks. nær 70 ganger så folkerik som Wyoming. Udemokratisk?
En mer proporsjonal representasjon i Stortinget vil øke den politiske sentralisering av landet, og større mulighet for Oslofjordområdet til å overkjøre resten av landet. Dette betyr kanskje ikke så mye i praksis i og med at det er partiene som styrer, men det er jo først og fremst valgkretser som er representert på Stortinget, ikke partier. Men i Norge har vi altså ikke noe senat, og politikken på fylkeskommunenivå er jo helt marginal. For å opprettholde maktbalansen bør altså mer proporsjonal representasjon følges av mer desentralisering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar