av Amal Aden (publisert i Dagbladet 7.juli, s.58)
HUMAN RIGHTS SERVICE: Dette er historien om samboerparet Hege Storhaug og Rita Karlsen og deres lille, uprofesjonelle stiftelse Human Right Service, ...slik jeg har opplevd dem i vinter: De svake blir misbrukt som manipulerte bevis i en politisk kamp som ikke minst skal kaste glans over dem selv. Deres mektige kontaktnett blir behandlet som strategiske venner, som dels gir dem ulovlig informasjon, dels blir ført bak lyset. Intriger florerer, trusler og løgner likeså. Unge innvandrerjenter som søker deres støtte, fordi de trodde på muligheten for en felles kamp, et godt kameratskap, har mange ganger svidd seg skikkelig. Jeg er nå (foreløpig?) den siste i rekken.
Men når sannheten om misbruk av tillit, ulovlige lydopptak, respektløs behandling av en kollega og ansatt, og manipulering av bevis etc. kommer på bordet, velger politikerne å være tause.
Fremskrittspartiet, som står HRS nærmest av de norske partiene, og som i årevis har brukt deres råd, har også valgt tausheten. Mitt spørsmål er: Ville Fremskrittspartiet vært like tause om skandalene rundt HRS hadde rammet en innvandrerorganisasjon? Dersom lederne i en rødgrønn tenketank hadde vist tilsvarende mangel på personlig, etisk, juridisk og faglig skikkethet, ville da lederskapet i Frp lukket sin munn og håpet at støyen skulle stilne av seg selv?
Og hvor er statsråden som er ansvarlig for integreringen? Hvorfor er Dag Terje Andersen taus? Hvorfor fortsetter departementet hans å gi økonomisk støtte til denne galskapen som heter HRS? Hvorfor gjemmer statsråden seg? Hvorfor står han ikke frem og forklarer hva han ser som ikke jeg ser?
Jeg venter spent på svar. Hvor er likestillingsminister Anniken Huitfeldt? Er det greit at innvandrerkvinner blir overvåket dersom man skulle være så godtroende at man sier ja til et engasjement i en tenketank som har støtte over selveste statsbudsjettet? Gjelder ikke arbeidsmiljøloven alle som bor i Norge, også de som kommer i kontakt med Rita Karlsen og Hege Storhaug og er mørke i huden? Når en organisasjon som HRS havner i bitter konflikt med sine egne kilder og støttespillere gang etter gang, og slipper unna med det, er det noe som ikke stemmer i dette landet. Jeg levde lenge i rusmiljøet i Oslo sentrum, og er vant til kriminelle og upålitelige omgivelser. Men etter at jeg kom meg ut av det har jeg bare hatt gode erfaringer med etniske nordmenn. Jeg trodde lenge at alle nordmenn var ærlige og pålitelige typer. Etter mitt kortvarige engasjement i HRS vet jeg bedre. Jeg har blitt overvåket. Jeg har blitt forsøkt truet til å lyve. Jeg har blitt forsøkt truet til å hate alt som gjelder mitt eget miljø. Jeg har blitt truet med mektige venner. De som truet meg, er vant med å gjøre som de vil. HRS skal bare få frem sakene sine. De skal bli invitert i tv-studioene, til radiodebattene. De skal levere sensasjoner for enhver pris. Men det samboerparet Karlsen-Storhaug glemte, er at jeg ikke er noen lett person å true. Jeg er ikke redd for å si sannheten. Jeg har overlevd krig, jeg vil overleve denne galskapen også. Jeg vil alltid komme til å tale for de svakeste. Ingen kan stoppe sannheten.
Det er nok sant at HRS har mektige venner, men jeg har noe som i det lange løp er uendelig mye viktigere - jeg har ærlige venner.
---------------------------------------------
Debattinnlegget er gjengitt i sin helhet
Se også reportasje her og her.
onsdag 8. juli 2009
Aden: "Taust om HRS"
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
De jentene som har gått mot organisasjonen er allerede truet fra familie og miljø for å ha brytet ut. De lever ofte på krisesentere, lever skjult med nytt identitet og voldsalarm.. Det er disse jentene som har gått mot Hrs, disse jentene som lever under kritiske forhold og er sårbare. Hvor mange ganger skal organisasjonen få klager på seg før staten er interessert i å granske dette nærmere? Dette er 2.gangen de får samme type anklageleser mot seg, dette burde blitt tatt tak i! Det er tross alt sårbare unge jenter som blir brukt i saker der de absolutt ikke burde være en del av. Som Hrs påstår at de GJØR så burde de jentene hatt distansert forhold til problematikken og de bør ha ferdig bearbeidet sine problemer. Jeg for min del er ikke interessert i at mine skatte penger går til en organisasjon som er tvilsom, er dere?
Spot on.
HRS er beyond tvilsom.
Storhaugs strategi er tydelig: Hun skal liksom "hjelpe" disse sårbare jentene, når de ikke gjør som hun vil f.eks. ved å kritisere HRS, slår hun tilbake mot disse "hjelpeløse små fuglene". Hele greia stinker.
Aden høres unyansert og krigslysten ut; det er som om hun bedriver KRIG her i Norge, mot alt og alle, som krysser hennes vei, og som om hun ikke klarer å nyansere. Venn en dag, fiende neste dag, og hun sager gjerne over greina hun sitter på...
Legg inn en kommentar