Dronning Sonja deltar i feiringen av Knut Hamsun - kjent nazist, Hitler-beundrer, landssviker og generell kødd. I sin ungdom skrev Hamsun forøvrig 3-4 gode bøker, hvorav bl.a. Markens grøde (som han fikk Nobelprisen for) har kimen til nazistiske ideer. Nei, Hamsun er ingen folkehelt, han er en landsforræder.
Hamsun møtte Goebbels i 1943 og sendte ham sin nobelprismedalje i gave. Hans kone Marie var også en ivrig nazist. Hamsun selv oppfordret til å avslutte kampen mot Tyskland. 4. mai 1940 sa Hamsun: "Nordmenn – kast børsa og gå hjem. Tyskerne kjemper for oss alle og knekker nu Englands tyranni mot oss alle nøytrale."
Hamsun ønsket de tyske u-båtene lykke til i jakten på de allierte konvoiene, der Norge deltok med 1000 skip. Flere tusen norske sjøfolk omkom under krigen, langt flere enn ved invasjonen. Frontkjemperne, som Hamsun oppfordret, ble i motsetning til Hamsun dømt i oppgjøret.
Da Hamsun fikk forespørsel om hjelp til å be om nåde for 13 dødsdømte Milorg-menn, svarte han bare med å håne de dødsdømte motstandsmennen (Aftenposten 13.februar 1943).
Hamsun møtte også Hitler og publiserte den rosende nekrologen over Hitler 7.mai 1945 i Aftenposten:
"Jeg er ikke verdig til at tale høirøstet om Adolf Hitler, og til nogen sentimental Rørelse indbyder hans Liv og Gjerning ikke. Han var en Kriger, en Kriger for Menneskeheden og en Forkynder av Evangeliet om Ret for alle Nasjoner. Han var en reformatorisk Skikkelse av høieste Rang, og hans historiske skjebne var den, at han virket i en Tid av eksempelløseste Raahet, som tilslut fældte ham.Slik tør den almindelige Vesteuropæer se på Adolf Hitler.Og vi, hans nære tilhengere, bøier nu vaare hoder ved hans død."
I 1934 skrev Hamsun "Naar regjeringen har grepet til at konzentrationsleire saa burde De og verden forstaa at det har sin gode grunn. " Han kjente til konsentrasjonsleirene, men skiftet ikke mening om Hitler og hans regime.
Knut Hamsun protesterte kraftig mot at Carl von Ossietzky fikk fredsprisen (Ossietzky satt da i en av Görings konsentrasjonsleire):
«Aar efter aar sker det Henvendelser til Den norske Nobelkomité om at tildele Osietzky Fredsprisen. Faar han denne pris kan han dermed sprenges ut av Konsentrasjonsleiren tross Tysklands motstand.»
Heldigvis hadde Norge langt klokere forfattere enn Hamsun. Undset, Duun, Falkberget, Øverland og ikke minst Nordahl Grieg slo tilbake: «…her er en stor norsk dikter som går til angrep på deg, han er en modig mann, han har valgt sin motstander med omhu, der du ligger kneblet i konsentrasjonsleiren.» .
- Det er ingen tvil om at Hamsun bedrev landssvik og at han var NS-sympatisør, men han var aldri formelt medlem av partiet, sa advokat Schiøtz under "rettssaken" på Lillehammer (Dagbladet 29.mai 2009). Psykiater Terje Øiesvold påpekte at Hamsun var helt åndsfrisk og at den psykiatriske rapporten var en bergingsaksjon og et bestillingsverk.
Problemet med Hamsun er at hans nazisme ble "redusert" på grunn av hans store forfatterskap, og ved hjelp av psykiatrisk C-moment unngikk man å tiltale ham for landssvik (dette skjedde også med en rekke andre personer som var for "viktige" til å bli tiltalt). Hamsun ble i en sivilrettslig sak han dømt til å betale erstatning.
Hamsun tok ikke personlig livet av noen jøder og deltok ikke i tortur i fanger, men det gjorde heller ikke Quisling. Hamsun var like overbevist nazist som Quisling, men antisemitt var han antaklig ikke.
Dronning Sonja hyller naturligvis ikke nazisten Hamsun, det var hun selv nøye med å presisere. Hun kunne imidlertid holdt seg borte, akkurat som kong Haakon holdt seg borte fra prisutdelingen til von Ossietzky. Det er et paradoks at landssvikeren som hånet Ossietzky æres med kongelig nærvær.
Hamsun er ingen gåte. Mennesket er sammensatt, det går an å ha mange tilsynelatende motstridende egenskaper på en gang.
40 kommentarer:
Overskriften din er da særdeles tabloid - i betydningen uetterettelig og udokumentert.
Ingen av linkene dine bekrefter at dronningen hyller personen Knut Hamsun, eller hans politiske handlinger og meninger.
Kanskje hun gjør det - hva vet jeg -men du har ikke dekning for å hevde det.
Å hylle en forfatter for hans litterære verk, må da være greit?
Så å ha et annnet politisk ståsted, og livsfilosofi gjør deg til en landsforæder?
Overskriften er spissformulert, selvsagt.
Helt greit å hylle forfatterskapet, men personen Hamsun er identisk med forfatteren Hamsun som igjen er identisk med nazisten Hamsun.
...men han rör ju innte på sig - han är död!
Ergo:
Hamsun som person mottar ingen hyllest. Han kan ikke mistolke hyllesten som en oppmuntring til fortsatt nazistisk propaganda.
Jeg tror faktisk ikke noe levende mennesker i dagens samfunn alvorlig tror at feiringen av Hamsun også er feiring av hans rasistiske holdninger mot f.eks. samer (Markens Grøde, bl.a.)og hans beundring for Hitler.
Titta: Nei selvsagt ikke. Det har jeg heller aldri implisert. Men det er umulig å skille nazisten Hamsun fra personen Hamsun. La Hamsun være i bokhyllene, og bare der.
Personlig mener jeg at Quislings humanistiske arbeid (som assistent for Nansen) langt overskrider Hamsuns ukebladromaner. Hamsun fikk da faktisk Nobelprisen for Markens Grøde som tydelig er beslektet med nazismens idegrunnlag. Hvorfor kan vi ikke da hylle Quislings humanistiske arbeid?
PS:
Jeg mener Sonja burde holdt seg borte.
Dette er det dummeste pisset jeg noen gang har lest. Hamsun var Norges største forfatter i det 20. århundre, den klart internasjonalt mest leste av våre tre nobelprisvinnere i litteratur. Det skulle bare mangle at dronningen feiret vår største forfatter. Alle Hamsuns bøker var gode. I stedet for å høre på anonyme "Konrad" synes jeg vi bør lytte til Ernest Hemingway: "Hamsun lærte meg å skrive". Eller Isasc Bashevis Singer: "den moderne litteraturens far", hele det 20. århundres skjønnlitteratur stammer fra Hamsun, særlig på grunn av det subjektive og fragmentariske i diktningen hans, dens lyriske kvalitet og hans bruk av tilbakeblikk. Eller Sigurd Hoel: "Det har aldri oppstått et rikere utrustet menneske i Norge". Eller Herman Hesse, som kalte Hamsun "min yndlingsforfatter". Tilsvarende vurderinger fra Thomas Mann og Franz Kafka.
Voldsomt så saklig du er i dag Harry.
Jeg har aldri benektet at Hamsun var en god forfatter. Men siden du er så skråsikker lurer jeg på hvordan du kan si at f.eks. en Hamsun på sokkel er FORFATTEREN og ikke nazisten?
Hvordan kan du mene at hans forfatterskap gjør at vi kan se bort fra hans åpenlyse landssvik?
Dronningens svigerfar måtte jo vitterlig flykte fra dem Hamsun hyllet. Er ikke det litt pussig?
Hva Hamsun måtte mene om politikk er irrelevant siden Hamsun ikke var politiker.
Så lenge det tydeligvis er greit med forfattere som støttet Stalin og andre kommunistiske massemordere, så er det vel ikke verre at Knut Hamsun i 60 år hadde en tyskvennlig holdning som han ikke så grunn til å endre på da han kom i åtti- og nittiårene. Det er fullt av forfattere både her i landet og andre land som syntes Stalin var alle tiders, Nordahl Grieg argumenterte fanatisk for at Moskvaprosessene var rettferdige f.eks. I senere år har vi hatt en justisminister og LO-leder som dyrket Stalin og aldri har tatt avstand fra det. Hvorfor forskjellsbehandle Knut Hamsun?
Og nei, Hamsun var heller ikke noe "nazist", han var en forfatter som politisk var en norsk konservativ (en hardliner, riktignok). Forskjellen på Hamsun og resten av norske konservative med forankring i Høyre og Senterpartiet er at Hamsun ikke plutselig fant ut at han måtte late som han alltid hadde vært mot nazistene på slutten av krigen, men redelig stod for det han mente til siste slutt. På 1930-tallet mente Aftenposten og Morgenbladet, og til og med Kong Haakon, det samme som Hamsun.
Haakon "måtte" ikke flykte fra noe som helst, han VALGTE å dra i eksil, men kunne også gjort som danskekongen og blitt på sin post. Hvorfor dette skulle ha noen relevans for hva Sonja gjør skjønner jeg ikke. Sonja er heldigvis ikke noen smålig grinebiter slik som visse andre tydeligvis er. De fleste har fått med seg at andre verdenskrig sluttet for snart sytti år siden og er på tide å legge bak seg, på samme måte som få nordmenn i dag bærer nag til England for angrepet på vår hovedstad (Angrepet på Københavns red) i 1801.
"Landssvik" er bare et rent politisk uttrykk som brukes av de som til enhver tid har makten om de som hadde makten i går eller prøver å få makten. Hvis Sovjet hadde invadert Norge i 1986 og innsatt et kommunistregime her, slik de gjorde med omtrent halve Europa, så hadde "landssvikeren" Arne Treholt blitt sluppet ut av fengsel og fått høye stillinger og æresbevisninger. Landssvik er ikke noe nøytralt begrep. Andre verdenskrig handlet om kampen mellom Stalin og Hitler, og de fleste valgte en av de to sidene. Jeg synes ikke det var mindre ille å velge Stalins side.
Nei, Harry, dette blir litt for usaklig.
Hamsun var ærlig og åpen nazist, ikke i betydningen at han var aktiv i nazistenes apparat, men han var ideologisk nazist, han beundret Hitler etcetc. Dette er dokumentert til gagns.
Dessuten omfavnet han okkupasjonsmakten, oppfordret til å gå i tjeneste for denne, etcetc. Dette er så nær landssvik det kan komme.
Nei, han var ikke politiker, men en av Norges mest fremstående personer. Og han brukte sin posisjon til å tale nazistenes, okkupasjonsmakten og landssvikernes sak. Alternativt kunne han holdt kjeft, det gjorde han ikke.
Hamsun var landssviker og nazist. Og han var en god forfatter. Disse tingene er som vi vet fullt forenlige. Neida, han var ikke senil eller sinnsyk, men han var kanskje politisk idiot som Nordahl Grieg sa.
Det er bare vanvittig usaklig å omtale dine motstandere som "idiot", her i formen "politisk idiot". Og jeg må si jeg finner det merkelig at du velger å fremheve at stalinisten Nordahl Grieg, forsvareren av Stalins falske Moskvaprosesser og av Stalins uhyrlige forbrytelser, skal ha sagt at Hamsun var politisk idiot. For i så fall var jo ikke Grieg det grann bedre enn Hamsun. Kanskje enda verre, siden Grieg hadde vært i Sovjetunionen og sett all elendigheten med egne øyne, mens Hamsun tross alt var en forfatter som levde i fortiden og en gammel mann på denne tiden. Hamsun var ikke noen nazist (=medlem av nazistpartiet). Jeg blir ikke republikaner av å si at jeg har sansen for at Bush invaderte Irak (det har jeg riktignok ikke). Hamsun var en konservativ, og i Norge har vi ytringsfrihet. At du ikke liker hva Hamsun mente er ikke verre enn at jeg ikke liker at en stalinist som Valla var justisminister eller at andre tilhengere av totalitarisme sitter i viktige posisjoner bare fordi de støtter venstretotalitarisme, som er akkurat like ille som høyretotalitarisme. End of discussion.
Nei dette blir jo helt tøysete. Du kan da ikke si at Hamsun ikke var nazist bare fordi han manglet partibok. Når ser hva Hamsun gjorde og sa er det vel liten tvil om at han var nazist.
Forøvrig er det ikke så veldig relevant at hva N Grieg var, han var på linje med en rekke forfattere på den tiden, bla. Undset som vel ikke var kommunist. Hamsun var utskuddet, ikke Grieg.
Det er en vanlig oppfatning at Hamsun var politisk idiot (Griegs ord), men han var ikke senil eller sinnsyk, han var bare helt på jordet.
"Forøvrig er det ikke så veldig relevant at hva N Grieg var"
Det er akkurat like relevant som hva Hamsun var.
"Hamsun var utskuddet, ikke Grieg. "
Du er altså stalinist siden du sier det er greit å være stalinist men ikke greit å være høyreorientert. Det kan vanskelig tolkes på noen annen måte.
Jeg har sjelden lest noe mindre nyansert, tabloid og historieløst oppgulp enn det du lirer av deg. Jeg gjetter på at du ikke er særlig gammel. Hvis du virkelig er interessert i å forstå Hamsuns forhold til nazismen (lite trolig) kan du jo lese denne artikkelen av Atle Kittang http://www.uib.no/elin/elpub/uibmag/2-95/hamsun.html
Hamsun var ikke "helt på jordet", ikke noe mer enn alle de forfatterne som støttet Stalin. Hamsun var ikke noe mer "helt på jordet" enn Aftenposten, Morgenbladet, Høyre, Senterpartiet og kong Haakon som stort sett mente det samme som Hamsun på 1930-tallet. Å kalle sine politiske motstandere "idiot"/"helt på jordet" er (særlig når det kommer fra totalitære diktaturvenner som selv støtter Stalins regime slik som Nordahl Grieg) bare en billig hersketeknikk.
Nei nå må du gi deg. Selvsagt var det helt på jordet å støtte Hitler. Aftenposten var også helt på jordet.
Såvidt jeg vet samarbeidet ikke Kong Haakon med okkupasjonsmakten, han omfavnet ikke Quislings statskupp.
Det faktum at noen støttet Stalin eller Pol Pot, gjør jo ikke Hamsun til en mindre nazist. Grieg var nok kommunist selv om han aldri var medlem av partiet.
I den situasjonen jeg refererte til (f.eks. Ossietzky-saken) var Hamsun opplagt utskuddet, ikke Grieg.
Barnslige personangrep slår bare tilbake på deg selv. Slike blir heretter sensurert.
La meg oppfordre til to tanker i hodet samtidig!
Kommunisten Nordahl Grieg skrev et forsvar for Hamsuns forfatterskap. Francis Bull som var fange under andre verdenskrig holdt et foredrag på 50-tallet hvor han hyllet Hamsuns diktning.
Hvordan kan disse to mennene se Hamsuns forfatterskap adskilt fra hans politiske syn men ikke mennesker av i dag?
Skal man kreve perfeksjon i sine kunstnere så blir Europas kulturhistorie meget tynn. På tide å tenne et bokbål for Hamsun. Dante, Joseph Conrad, Darwin og Kipling og resten av hans generasjon kan også få være med. Da blir nok verden et bedre sted. Vigelandsparken må nok for sin facistiske kroppideologi også jevnes med jorden i samme vending.
"I den situasjonen jeg refererte til (f.eks. Ossietzky-saken) var Hamsun opplagt utskuddet, ikke Grieg."
Hæ? Nobelfamilien, Aftenposten og Morgenbladet på lederplass, Høyre, Senterpartiet og kong Haakon (som boikottet utdelingen, har vel aldri skjedd før eller siden) tok avstand fra fredspristildeling til Ossietzky. I følge Aftenposten på lederplass ble denne tildelingen "overlatt til smilet hvor den rettelig hører hjemme". Så Hamsun var på linje med mainstream oppfatninger i dette spørsmålet i Norge. Ossietzky er rettskraftig dømt for spionasje, en dom ble stadfestet i Høyesterett så sent som i 1992. Dette blir som om Russland hadde gitt en pris til Arne Treholt.
"Barnslige personangrep slår bare tilbake på deg selv."
Den eneste som driver med slikt er jo deg.
"Slike blir heretter sensurert."
LOL
Nei jeg har overhode ikke foreslått å lage Hamsun-bokbål, selv om flere av romanene ikke står seg.
Jeg bare konstaterer at Hamsun var en ivrig Hitler- og Quisling-tilhenger, han var klart en landssviker ved det han sa (han gjorde jo ikke så mye) og antaklig nazist (om ikke antisemitt).
"Nei jeg har overhode ikke foreslått å lage Hamsun-bokbål, selv om flere av romanene ikke står seg."
Og hva er kilden din for det, siden du tydeligvis er fullstendig på kollisjonskurs med alle litteraturvitere og store forfattere av noen betydning?
"Jeg bare konstaterer at Hamsun var en ivrig Hitler- og Quisling-tilhenger"
Og jeg konstaterer at Nordahl Grieg var en ivrig Stalin-tilhenger og dermed klart landssviker. Det samme kan sies om en haug med andre kunstnere. Vi må straks slutte å ære Nordahl Grieg, for det blir det samme som å ære Stalin
"han var klart en landssviker ved det han sa (han gjorde jo ikke så mye)"
Jeg skjønner at ytringsfrihet ikke er en menneskerett du setter særlig høyt. Men i Norge har vi altså rett til å mene det vi vil om politikk. Ulikt Nordahl Griegs paradis, Sovjetunionen.
Nei nå må du slutte med tøv.
Norge ble da aldri okkupert av Sovjet, derfor var heller ikke Grieg landssviker til fordel for Stalin. Nordahl Griegs forsvar for Moskvaprosessene er jo ytterst kritikkverdig. Forøvrig handlet ikke dette om Grieg.
Du beveger deg stadig lenger ad absurdum. Hamsun benyttet sin ytringsfrihet til å hylle okkupasjonsmakten, han oppfordret unge menn til å kjempe for Tyskland, han heiet på tyske ubåter som skulle ut for å senke norske lasteskip i alliert tjeneste, etc. Gjorde N Grieg noe slikt? Undset?
Hamsun hadde et svært variert forfatterskap og selv om han var en god forteller er ikke alt stor litteratur.
"Nei nå må du slutte med tøv."
Der setter du igang med personangrep igjen, var det ikke de som skulle sensureres, eller gjelder ikke det personangrep som kommer fra deg?
"Norge ble da aldri okkupert av Sovjet, derfor var heller ikke Grieg landssviker til fordel for Stalin."
Sovjetunionen var ikke det grann bedre.
Hvilket land som okkuperte Norge var en ren tilfeldighet (tyskerne kom britene såvidt i forkjøpet). Stalin invaderte både vårt naboland Finland, der en halv million finner ble etnisk renset, og de baltiske landene, i tillegg til et stort antall andre land. Jeg er ikke villig til å se på krigen i et navlebeskuende perspektiv. Å støtte Sovjet var å støtte massemord og angrep på broderfolket, finnene, og det var på det tidspunktet rimelig grunn til å frykte, sett fra norsk ståsted, at Norge kunne være nestemann. Sovjetunionen var helt klart ikke noen vennligsinnet stat.
Hva mer er: Sovjetunionen fortsatte å være Norges fiende i store deler av århundret, helt til 1991, og har kostet nordmenn ufattelige anstrengelser i form av enorme summer til å motvirke en invasjon, antagelig er det ingenting som har påført den norske staten og skattebetalere en slik økonomisk belastning som den sovjetiske trusselen som eksisterte til 1991 har gjort. Oljefondet blir småpenger i sammenligning med det som er brukt på å (preventivt) forsvare oss mot Sovjet.
"Hamsun hadde et svært variert forfatterskap og selv om han var en god forteller er ikke alt stor litteratur."
Du kommer ikke med noen kilder for påstanden din, og sånn sett er det ikke noe ordentlig svar.
"Knut Hamsuns innflytelse på europeisk og amerikansk litteratur i dette århundre har vært uten sidestykke. Thomas Mann sa flere ganger at Nobelprisen i litteratur aldri var blitt tildelt noen som bedre hadde fortjent den enn Knut Hamsun. Andre kjente forfattere som Franz Kafka, Bertolt Brecht, Henry Miller, Ernest Hemingway, Hermann Hesse, Boris Pasternak, Maxim Gorkij, og André Gide har alle gitt uttrykk for sin beundring for Hamsun. Ernest Hemingway har sogar sagt at «Hamsun lærte meg å skrive», og vår egen Sigurd Hoel mente at «Det har aldri oppstått et rikere utrustet menneske i Norge.» Isac Bashevis Singer, nobelprisvinner i litteratur i 1978 og polskfødt amerikansk jøde, skrev i forordet til en amerikansk utgave av «Sult» at Hamsun «i enhver forstand er den moderne litteraturens far, med sin subjektivitet, sin impresjonisme, sin bruk av det retrospektive, sin lyrikk». Singer mener sågar at «hele den moderne skjønnlitteraturen i vårt århundre kan føres tilbake til Hamsun. En av Hamsun-biografene, Robert Ferguson, konkluderer i «Gåten Knut Hamsun» (1988), med at «gåten» Knut Hamsun håndverksmessig sett var en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år. Det finnes knapt, ifølge Ferguson, en levende forfatter i Europa eller Amerika som ikke bevisst eller ubevisst står i gjeld til ham. Lars Frode Larsen hevder at det psykologiske aspektet ved «Sult» kan ha inspirert Sigmund Freud." (http://www.frilanseren.no/news.asp?ID=8)
Selvfølgelig ser jeg at du ikke oppfordrer til bokbål. Jeg drar bare tanken litt videre. Om vi ikke kan hylle en bok fordi dens forfatter har sine svin på skogen må store deler av verdens kulturhistorie dø! Kan man aldri skille kunsten fra kunstneren? Eller ennå videre, skille kunstneren fra hans ellers private person? Hva skal vi da gjøre med de øvrige forfatterne jeg nevte? Hva med Vigeland? Wagners musikk?
Siden Konrad er blant de få som våger å røre ved forestillingen om Hamsun som en veldig stor forfatter - vi er enige med Konrad.
De to første bøkene (Mysterier og Sult) er åpenbart både nyskapende og god litteratur. Det gjelder både språklig, oppbygging og evnen til å gå inn i personene.
Deretter - vel i det store og hele bærer det preg av at Hamsun ble mer og mer opptatt av å være noe annet enn det han hadde evner til. Han ville være bonde, noe han åpenbart ikke hadde evner til.
Dermed får vi bøker som i varierende grad er overfladiske, romantiske - men fortsatt språklig glitrende.
En av de som sa dette var Ebba Hafslund; hun holdt Undset som en langt større forfatter, noe vi til dels er enig i. I alle fall, i motsetning til Hamsun, etter hvert.
Å se på bøkene hans i forhold til nazismen er ikke noe enkelt, særlig fordi nazismen var et så sammensatt fenomen. Den spente fra fenomener som ligger nær den sovjetiske sosialismen til autoritære ideologier.
Hamsun var åpenbart det siste. Ikke konservativ (som Undse), men autoritær. Store deler av tysk "høyreside" og kunstnere sluttet seg til Hitler, og Hamsun føyer seg fint inn blant dem. En rekke norske kunstnere gjorde det samme. De fleste av disse er i dag mer eller mindre glømt.
Når det gjelder omtalen av sosialistiske kunstnere - la oss bare minnes at både USA og Storbritannia valgte å alliere seg med, og hjelpe, Stalin i kampen mot Hitler.
Kommentar fra Danmark: Det er forfatterskabet, teksterne, der bør hyldes, så enkelt er det. Talrige mennesker med personlige brister har bidraget til verdenskulturen. At Hamsun var en politisk dilletant, gør ikke hans skønlitterære tekster mindre værd.
Om eksempelvis en kvinde stjæler i en butik - betyder det da, at hun er en dårlig mor?
Man må skille tingene fra hinanden.
Man kan godt hylde et forfatterskab, uden at hylde forfatterens politiske holdninger.
Selvom disse to ting - for forfatteren selv - måske er uadskillelige, er det ikke nødvendigvis det samme for læseren.
Kort sagt: Er det forfatteren eller hans forfatterskab, der hyldes?
Merete:
Betimelige spørsmål. Personlig mener jeg kunstnerens liv og person vektlegges for mye. Jeg har ikke noe problemer med å skjelne Hamsuns verk (f.eks. Sult som er et mesterverk) og Hamsun som offentlig person. MEN: Når vi nå en gang kjenner Hamsuns politiske preferanser og hans oratoriske landssvik, så melder spørsmålet seg om det er noe "nazistisk" ved kunsten. For Hamsuns del er det f.eks. i Markens grøde en kime i form av det antimoderne, den sterke mann etc. Hos Trygve Gulbrandsen er disse elementene langt tydeligere. Wagner var jo en antisemitt, samtidig anerkjent som komponistgeni bl.a. av Nietzsche (som bare hadde forakt til overs for antisemittene og som derfor hadde et problematisk forhold til Wagner). Selv synes jeg Wagners musikk stort sett er noe ræl.
Vigeland-anlegget gir fort assosiasjoner i samme retning som for Gulbrandsen. Ellers kjenner jeg ikke til Vigelands politiske holdninger, men det er verdt å merke seg at den jødiske flyktningen Ruth Maier sto modell for Vigeland før det norske politiet sørget for å få henne sendt til Auschwitz. Gå en tur i Frognerparken og se.
For Hamsuns del mener jeg også personen bør få mindre oppmerksomhet. Les de beste romanene og drit i forfatteren.
Raag:
Ja, det var i korte trekk mitt poeng. Jeg er ingen litteraturviter og forhold meg til dette som opplyst amatør. Mysterier og Sult kan godt kanonisert, men så skrev han noen bøker som i format er en slags ukebladromaner - dog glitrende skrevet.
Jeg er også skeptisk til at denne dyrkingen av forfatterskapet fører til den kortslutning at fordi Hamsun var en glimrende forteller og hadde skrevet et par mesterverk, så må ALT han har gjort være bra. Det er menneskelig å ha gode og dårlige dager, Hamsun var i høyeste grad menneskelig. Selv Mozart laget intetsigende ting.
Merete og Anonym:
Hamsun var opplagt en politisk dilletant, og dette gjør ikke tekstene mindre verdt (selv om vi altså blir beredskap overfor mulige nazistiske element...). Det samme kan vi si om QUisling, hans humanistiske arbeid minsker ikke i verdi selv om han senere ble landssviker.
Problemet oppstår dersom Hamsun hedres med en plass eller et monument sentralt i hovedstaden. Hvordan kan vi da vite at det er forfatteren og ikke landssvikeren som hedres? Da kan vi like godt døpe om St Olavs plass til "Quislings plass" og med en fotnote presisere at det er humanisten Quisling det gjelder, ikke kuppmakeren.
GE:
Nei, se det. I dag er det vel ingen som fremhever Quislings humanitære arbeid. Hvorfor ikke? Fordi det ville bli oppfattet som et usmakelig forsøk på å rehabilitere landsforræderen.
Fridtjof Nansen kan man hedre og med god grunn.
PS: Nansen døde for tidlig til å tilsmusse sitt ettermæle. Han stiftet Fedrelandslaget hvorfra en rekke medlemmer ble rekruttert over til NS.
Kunne ikke problematikken omkring en statue i centrum løses med en simpel indskrift: "Til minde om Knut Hamsun, forfatter"
Hvorfor omtaler du deg som «vi», Raaum? Trodde det bare var kongelige som mente de hadde rett til det.
Du kan gjerne være uenig med Ebba Hafslund, men ser vi på hvem av de tre norske nobelprisvinnerne i litteratur som er best kjent og som selger flest bøker internasjonalt, vinner Hamsun overlegent. Jeg foretrekker å være enig med Ernest Hemingway, Thomas Mann, Isaac Bashevis Singer, Selma Lagerlöf, Stefan Zweig, Boris Pasternak, Franz Kafka og andre store forfattere i vurderingen av Hamsun. Ebba Hafslund er ikke noen særlig kjent eller stor forfatter, knapt noen utenfor Norge har hørt om henne, hennes sure oppstøt/politiske ytringer om Hamsun er det ingen andre som gidder å høre på og vil snart være glemt, i likhet med personen Hafslund i det hele tatt.
Hamsun var konservativ. Han likte ikke Stalin.
"Når det gjelder omtalen av sosialistiske kunstnere - la oss bare minnes at både USA og Storbritannia valgte å alliere seg med, og hjelpe, Stalin i kampen mot Hitler."
Og hvilket poeng skal det illustrere? Dermed gjorde de seg medskyldige i Stalins ufattelige forbrytelser mot halve Europa i en periode som omfattet store deler av århundret og kostet titalls millioner mennesker livet. Skal vi fordømme alle kunstnere som støttet alliansen med Stalin, verdenshistoriens klart største forbryter og massemorder? For ikke å snakke om de som uttrykkelig agiterte for Stalins terrorregime siden begynnelsen av 30-tallet, som Nordahl Grieg? Hamsun var hvertfall ikke på parti med Stalin, i motsetning til visse andre.
"Da kan vi like godt døpe om St Olavs plass til "Quislings plass" og med en fotnote presisere at det er humanisten Quisling det gjelder, ikke kuppmakeren."
Sålenge folk som markerte seg som Stalin-tilhengere får plasser ser jeg virkelig ikke problemet med en Hamsun-plass eller gate. Det er en uhyrlighet at Oslo (i motsetning til andre norske byer) ikke har en sentral Hamsunplass eller gate. Kall gjerne Karl Johans gate for Knut Hamsuns gate, Karl Johan/Jean-Baptiste Bernadotte var jo en ekte landssviker som hærtok og okkuperte Norge, og drev den lovlige og valgte kongen på flukt. Han har aldri gjort noe bra for Norge eller menneskeheten. Bernadotte hadde også en sleip svikernatur (han svek sin velgjører Napoleon, som han egentlig skyldte alt). Hamsun var redelig til det siste og gikk aldri på kompromiss med sin samvittighet.
Anonym:
Selvsagt, og for å sette det på spissen kunne vi gjort det samme med en Quisling-statue: "Til minme om Quisling for hans humanitære arbeid"
La meg minne om at Quisling var assistent for Nansen som fikk Fredsprisen for sitt arbeid.
Rettelse i ovenstående innlegg:
"Du kan gjerne være ENIG med Ebba Haslund..."
Du, Harry, du synes altså Quislings plass er en god ide?
Anser du Karl Johan som norsk landssviker?
Jeg kommenterte forslaget om Hamsuns plass.
Karl Johan var en fiende for Norges vedkommende, som okkuperte landet vårt, drev den lovlige kongen på flukt og dermed motarbeidet den norske forfatningen. Så det er på nivå med landssvik (selv om han i utgangspunktet ikke var norsk og sånn sett kanskje heller bør sammenlignes med Hitler). Når vi kan ha gate og statue av Karl Johan burde Quislings plass gå bra også.
For min del kan de godt døpe om Karl Johan til von Ossietzkys gate eller kanskje Ruth Maiers gate.
Den folkerettslige bakgrunnen for Norges union med Sverige kan ikke _helt_ sammenlignes med Tysklands okkupasjon av et nøytralt land.
Å kalle Karl Johan landssviker i Frankrike er nok heller ikke helt presist.
Legg inn en kommentar