Årets tall: 100 mrd

Investeringsbanken Goldman Sachs deler ut omlag 100 milliarder kroner i bonus til sine ansatte etter gode resultater i 2009 (i følge DN 23.jan 2010).

Joda, dette er den samme banken som de amerikanske myndighetene med skattebetalernes penger måtte berge et år tidligere, etter at de samme bankene ikke bare holdt på å kjøre seg selv men verdensøkonomien grøfta. Reguleringsmyndighetene lettet også på restriksjoner i investeringsbankenes virksomhet.

Disse 100 mrd er altså ikke vanlig lønn, neida, det er et tillegg til lønna, en påskjønnelse for godt utført arbeid. Goldman Sachs har omlag 30.000 ansatte, bonusen utgjør i gjennomsnitt altså 3 millioner norske kroner for hver ansatt. Dette er et gjennomsnitt og de 100 mrd er særdeles ujevnt fordelt. Toppsjefen får alene 100 millioner dollar, altså omkring 600 millioner kroner (DN 3.febr, men tallet er usikkert). På ett år.

For å sette det ytterligere i perspektiv: Afghanistan med 30 mill innbyggere har et bruttoprodukt på 13 mrd dollar, ca 80 mrd kroner, korrigert for kjøpekraft er Afghanistans BNP omlag 150 mrd kroner. Med andre ord: Bonusen som de 30.000 ansatte i Goldman Sachs får gir dem samme kjøpekraft som alle 30 mill afghanere til sammen.

Investeringsbanken Morgan Stanley deler på sin side ut 84 mrd kroner i bonus til sine ansatte. Dette er på størrelse med Haitis nasjonalprodukt (korrigert for kjøpekraft), vel og merke før jordskjelvet.

Den store resultatfremgangen er i hovedsak en konsekvens av at de amerikanske myndighetene satte i verk storstilte krisetiltak, finansiert av skattebetalerne. Finanskrisen har disse storbankene en betydelig del av ansvaret for. Med andre ord: Direktørene i de store investeringsbankene får en saftig belønning for at myndighetene reddet dem fra et problem de selv skapte.

Det er intet mindre enn grotesk. I god gamle dager var den simpleste av alle forbrytere den som stjal penger fra kassen han selv var betrodd. Vi er altså vitne til gigantisk kassesvik, dog lovlig. Frekkhetens nådegave kaller vi slikt, Krugman formulerer det slik:

"There’s good reason to feel outraged at the growing appearance that we’re running a system of lemon socialism, in which losses are public but gains are private."

I litt mindre skala har vi lignende saker i Norge:

"I går kom SSB med tall som viste at norske banker ligger an til å få et samlet årsresultat på 21,6 milliarder kroner for 2009. Overskuddene i bankene kunne blitt langt mindre om ikke staten stilte opp med billig likviditet gjennom gullkortet, mener Warren."

Neida, denne Peter Warren er ikke livsfjern SVer, han er en profilert finansmann (og tidligere fallskjermjeger i den britiske hær).

Store deler overskuddet bankene kan bokføre er altså skattebetalernes penger. I realiteten har altså staten gitt mine og dine penger til Nordea og andre banker, som så betaler dem ut til sine ansatte som bonus for godt utført arbeid. Eller sagt på en annen måte: Nordea har fått kongelig privilegium til å kreve inn skatt og stikke pengene i egen lom.

Handelsbanken har et annet bonusregime.



På størrelse med en middels bankbonus.