Jernbane: Løftebrudd igjen?

Det ligger an til betydelige kutt i de rødgrønnes løfte om å satse 100 milliarder kroner mer på vei og jernbane, i følge VG. Grunnen er at handlingsregelen overskrides med 40 milliarder bare i 2010.

En del av problemet er selvsagt at investeringer i f.eks. jernbane (altså ikke vedlikehold av det eksisterende nettet, men utbygging av noe nytt) sidestilles med løpende utgifter på statsbudsjettet. En investering i produktiv realkapital burde i stedet jamføres med investeringer i selve oljefondet. Samtidig er det politisk mye lettere å droppe eller utsette slike investeringer i f.eks. jernbane enn å gjøre noe med de andre postene på budsjettet, dermed blir samfunnsøkonomisk lønnsome investeringer stående bak i køen pga kortsiktige prioriteringer. SSB sier helt klart at "politikerne bruker for mye av oljepengene på pensjoner, stønader, flere offentlig ansatte og andre løpende utgifter."

Et annet problem er skattesystemet som fører til at vi kanaliserer for mye kapital inn i bolig, samtidig som det er akutt behov for investeringer i offentlig infrastruktur. En reell boligskatt ville også gitt næringslivet bedre tilgang på risikokapital.

En del av problemet kan også være selve handlingsregelen: Hva er formålet? Skal den hindre at oljefondet blir brukt opp, altså sikre at vi får en evigvarende avkastning? Eller skal den hindre hollandsk syke? Eller skal den hindre at offentlig sektor vokser ukontrollert og irreversibelt? Dette er flere viktige hensyn, men gir ulike føringer for hvordan "oljepengene" kan brukes. Investeringer i infrastruktur gir ikke nødvendigvis en permanent oppblåst offentlig sektor og gir kanskje heller ikke hollandsk syke.


I statskassa er oljepenger og skattepenger helt like.