Professor Victor Norman vil vurdere innfasingen av oljepenger i norsk økonomi (DN 14.nov). Hans hovedargument er at investeringer i f.eks. infrastruktur og utdanning gir større samfunnsøkonomisk avkastning enn avkastningen av finansinvesteringene i Oljefondet. Dersom vi f.eks. bruker noen hundretusen på å utdanne ungdom til et langt og godt yrkesliv i stedet for at de havner i arbeidsledighet eller på skråplanet er den samfunnsøkonomisk gevinsten på titalls millioner. Dette er et viktig innspill som det er verdt å lytte nøye til, men det er også problematisk sider både ved hans hovedpoeng og ved de mer konkrete forslagene (se f.eks. Sofie Mathisen, DN 17.nov, s.2).
Vi har allerede en dyr skole, og det er ikke opplagt at løsningen på drop-outs er mer penger. Kanskje er løsningen en annen skole for de samme pengene. Dessuten er det ikke helt presist å anse utdanning som investering for samfunnet, utdanning er like mye reproduktiv virksomhet - vedlikehold av kvaliteten på arbeidsstyrken. Norman har selv påpekt at de ikke bare handler om totalbudsjetter, men om prioritering mellom alternativ bruk av ressursene. Norman vil derfor ikke investere i infrastruktur i form av "tilfeldige hull i Sogn" (dette handler om tunneler, det er ikke griseprat).
Professoren har helt rett i at det finnes en del veiprosjekter som aldri skulle vært gjennomført, men Sogn er et dårlig eksempel og til tross for at han bor i Bergen er kjennskapen til Sogn tydeligvis begrenset. I dag går E16, hovedveien mellom Oslo og Bergen, gjennom Sogn, veianlegget omfatter en rekke tunneler (inkludert verdens lengste, bildet til venstre). Riksvei 5 som forbinder Sunnfjord, Nordfjord og Sogndal med Oslo går også gjennom Sogn. Dette er ikke "tilfeldige hull", det er del av et stamveinett mellom Norges regioner, inkludert de to største byene. Den svindyre Hardangerbrua (ikke ferdigbygget) derimot er en konkurrent til E16, og innebærer at ressursene blir ledet bort fra stamveien over Filefjell.
La meg også tilføye at Bjørvikatunnelen (1100 meter lang) koster 4,6 milliarder, altså over 4 mill kr/meter. Denne tunnelen bygges hovedsaklig av estetiske hensyn. Til sammenligning kostet den 25 kilometer lange Lærdalstunnel på E16 930 million kr, altså knappe 40.000 kr/m. Per meter vei er altså det tilfeldige hullet i Bjørvika minst 100 ganger så dyr.
Ideen om å la en ekspertkomite styre investeringene innenlands, omtrent som Yngve Slyngstad og hans tallknusere styrer investeringene utenlands, er også interessant. Men problematisk. Ideen gjenspeiler nok mer Normans overdrevne tro på økonomenes evne til å identifisere de samfunnsøkonomisk beste prosjektene (uendelig mye vanskeligere enn å vurdere rene finansinvesteringer). Nei, samfunnsøkonomiske vurderinger må vi ha og kanskje noe mer vekt på rammer og programmer enn på politisk detaljstyring små, enkeltprosjekter, men i et demokrati kan vi ikke sjalte ut politikerne.
Har Norman blitt Frper eller kanskje kommunist? Jøss.
Oppdatering: Stortingsmann Øyvind Halleraker (H) mener noe veiprosjekt er så gode at det helt OK at de ikke er gode likevel (DN 30.nov). Han er derfor for Bjørvikatunnelen fordi det er gunstig for eiendomsprisene i området. Hallo? Skal staten bruke 5 milliarder for å øke verdien av Thon Hotel Opera og PWC-bygget? Selv Høyre-folk kan ikke være så surrete. Har Halleraker røyka sokkene sine? Tåkehodet Hallerak er ikke engang fra Oslo.
Andre om saken:
Penga fins! skriver Marie Simonsen i Dagbladet (17.nov).
Kristin Halvorsen (utdanningsminister) sier ja takk til mer penger (DN 17.nov)
Anders Sandberg på NRK
for 17 timer siden
2 kommentarer:
Bjørvikatunnelen kostet kanskje hundre ganger mer pr meter enn Lærdalstunnelen, men så tar den unna ca 100 ganger så mye trafikk.
Lærdalstunnelen er betalt av staten. Bjørvikatunnelen er betalt som et spleiselag mellom staten, kommunen og bilistene.
Veibygging i byer er aldri bare veibygging for fremkommelighet og sikkerhet, men også byutvikling. Dette er Bjørvikakryssingen et godt eksempel på.
Joda, og bygging av stamveier er nasjonsutvikling.
Er det rimelig at stamveien mellom landets to største byer betales over statsbudsjettet? Helt opplagt ettermitt syn.
Er det rimelig at byutvikling og i hovedsak estetisk forbedring av Oslo sentrum betales helt og holdent over statsbudsjettet? Jeg synes ikke det er opplagt. Dessuten er nesten all trafikken lokal (matpakkekjørere) i et område med utmerket kollektivtransport.
Legg inn en kommentar