På kontinentet bygges de høyhastighetstog som gjør fly og bil overflødig. Selv i det ulendte Spania er hovedbyene nå forbundet med AVE-togene og spanjolene har ikke tenkte å gi seg. Norge derimot nøyer seg med å bygge noen nye krysningsspor på Bergensbanen og utbedre signalanlegget på Østfoldbanen. Temmelig puslete. I den andre enden av skalaen fabler noen om lyntog over Haukeli og andre urealistiske ideer. Frp og dilletantene i H er mest opptatt av fartsgrenser, dersom de da ikke har ville fantasier om et fergefritt Vestland eller å bygge nok en tullete undersjøisk tunnel. I dag er det dessverre bare Venstre (og muligens SV) som tar jernbanen seriøst.
Norge trenger en jernbanepolitikk et sted mellom disse ytterpunktene, altså både visjonær og realistisk. Jernbanen i Norge må på litt kortere sikt ha to hovedoppgaver:
a) avlaste veinettet i Oslo-trekanten (Mjøsa-Østfold-Vestfold) samt rundt de andre storbyene (passasjertrafikk)
b) avlaste stamveinettet som lider under mye tungtrafikk (godstrafikk samt busser)
På litt lengre sikt må målet også være å konkurrere med fly, men fordi gods er mye mindre følsomt for reisetid enn personer må overføring av gods fra vei til bane være det foreløpig viktigste på fjernlinjene.
Med en befolkningsvekst i retning 7 mill hvorav kanskje halvparten i Oslo-området er det klart jernbanen må ta en stor del av veksten i persontransporten innenfor Oslo-trekanten. Hastighet og pålitelighet må gjøre jernbanen til det klart beste transportmiddelet fra Oslo til Skien, til Fredrikstad, til Gjøvik og til Hamar/Lillehammer samt til Halden og til Kristiansand. Oslo-trekanten har snart sammenhengende motorvei Hamar-Oslo-Halden, og gjennom Vestfold. I mens blir jernbanen sulteforet. Et lysglimt er imidlertid at Departementet nå vil prioritere dobbelspor fremfor veitunnel gjennom Ulriken.
En bil som 60 km/t trenger 50-100 meter vei i tett trafikk. Et tog med 200 passasjerer tilsvarer dermed 10 km bilkø dersom hver bil frakter 2 personer. Jernbanens fortrinn er i tettbygde områder er derfor opplagt.
På fjerntogene kan jernbanen konkurrere med fly dersom reisetiden kommer ned i omkring 4 timer. På Bergensbanen er dette realistisk med mindre utbedringer av dagens trase samt bygging av Ringeriksbanen. Bergen-Oslo er en av Europas mest trafikkerte og mest lukrative flystrekninger, passasjertrafikk med tog som reell konkurrent til fly burde ha høy prioritet. På Sørlandsbanen blir reisetiden dramatisk forkortet dersom banen innkortes mellom Larvik og Kragerø, helt nye trase i jomfruelig terreng gir også mulighet for høy hastighet (200 km/t).
I tillegg til utbedringer av eksisterende traseer inneholder min ønskeliste følgende helt nye strekk:
- Larvik-Bamble-Gryting ved Kragerø (innkorting av Sørlandsbanen)
- Ringeriksbanen (gevinster både for fjerntrafikk på Bergensbanen og lokaltrafikk Ringerike-Bærum-Oslo, avlaster lokalsamfunnet for mye gjennomgangstrafikk)
- forlenge Gjøvikbanen til Dovrebanen ved Moelv/Biri eller Lillehammer (et par mil i enkelt terreng, burde være en smal sak, egentlig pussig at dette strekket ikke er bygget for lengst), jernbane på vestsiden helt til Lillehammer kan muligens være et alternativ til dobbelspor Hamar-Lillehammer; Gjøvik-Lillehammer direkte kan uansett avlaste østsiden av Mjøsa der enkeltsporet i dag er overbelastet.
- ny og raskere trase for høyhastighetstog til Karlstad og Stockholm
- forlenge Raumabanen til Moa ved Ålesund (et noe dyrere og dristigere prosjekt, men gir gevinster både i godstrafikk og passasjertrafikk i et relativt tett befolket område med mye industri)
Nordlandsbanen bør ikke forlenges, for dyrt og for lite trafikkgrunnlag, men man bør kanskje vurdere å elektrifisere Nordlandsbanen og det må ihvertfall satses mer på gods for å avlaste E6. Det kan imidlertid være aktuelt å knytte Kirkenes til russisk og/eller finsk jernbanenett, på grunn av enklere terreng kan det også være aktuelt å knytte andre byer i nord til svensk eller finsk jernbane. På grunn av lite befolkning må jernbane i nord være begrunnet i helhetlige løsninger for godstransport.
På virkelig lang sikt bør man vurdere følgende to helt nye traseer for høyhastighetstog:
- legge trase for høyhastighetstog til Bergen i Numedal (Drammen/Eiker-Geilo direkte)
- trase for høyhastighetstog til Trondheim via Elverum-Tynset-Kvikne
Norge trenger en jernbanepolitikk et sted mellom disse ytterpunktene, altså både visjonær og realistisk. Jernbanen i Norge må på litt kortere sikt ha to hovedoppgaver:
a) avlaste veinettet i Oslo-trekanten (Mjøsa-Østfold-Vestfold) samt rundt de andre storbyene (passasjertrafikk)
b) avlaste stamveinettet som lider under mye tungtrafikk (godstrafikk samt busser)
På litt lengre sikt må målet også være å konkurrere med fly, men fordi gods er mye mindre følsomt for reisetid enn personer må overføring av gods fra vei til bane være det foreløpig viktigste på fjernlinjene.
Med en befolkningsvekst i retning 7 mill hvorav kanskje halvparten i Oslo-området er det klart jernbanen må ta en stor del av veksten i persontransporten innenfor Oslo-trekanten. Hastighet og pålitelighet må gjøre jernbanen til det klart beste transportmiddelet fra Oslo til Skien, til Fredrikstad, til Gjøvik og til Hamar/Lillehammer samt til Halden og til Kristiansand. Oslo-trekanten har snart sammenhengende motorvei Hamar-Oslo-Halden, og gjennom Vestfold. I mens blir jernbanen sulteforet. Et lysglimt er imidlertid at Departementet nå vil prioritere dobbelspor fremfor veitunnel gjennom Ulriken.
En bil som 60 km/t trenger 50-100 meter vei i tett trafikk. Et tog med 200 passasjerer tilsvarer dermed 10 km bilkø dersom hver bil frakter 2 personer. Jernbanens fortrinn er i tettbygde områder er derfor opplagt.
På fjerntogene kan jernbanen konkurrere med fly dersom reisetiden kommer ned i omkring 4 timer. På Bergensbanen er dette realistisk med mindre utbedringer av dagens trase samt bygging av Ringeriksbanen. Bergen-Oslo er en av Europas mest trafikkerte og mest lukrative flystrekninger, passasjertrafikk med tog som reell konkurrent til fly burde ha høy prioritet. På Sørlandsbanen blir reisetiden dramatisk forkortet dersom banen innkortes mellom Larvik og Kragerø, helt nye trase i jomfruelig terreng gir også mulighet for høy hastighet (200 km/t).
I tillegg til utbedringer av eksisterende traseer inneholder min ønskeliste følgende helt nye strekk:
- Larvik-Bamble-Gryting ved Kragerø (innkorting av Sørlandsbanen)
- Ringeriksbanen (gevinster både for fjerntrafikk på Bergensbanen og lokaltrafikk Ringerike-Bærum-Oslo, avlaster lokalsamfunnet for mye gjennomgangstrafikk)
- forlenge Gjøvikbanen til Dovrebanen ved Moelv/Biri eller Lillehammer (et par mil i enkelt terreng, burde være en smal sak, egentlig pussig at dette strekket ikke er bygget for lengst), jernbane på vestsiden helt til Lillehammer kan muligens være et alternativ til dobbelspor Hamar-Lillehammer; Gjøvik-Lillehammer direkte kan uansett avlaste østsiden av Mjøsa der enkeltsporet i dag er overbelastet.
- ny og raskere trase for høyhastighetstog til Karlstad og Stockholm
- forlenge Raumabanen til Moa ved Ålesund (et noe dyrere og dristigere prosjekt, men gir gevinster både i godstrafikk og passasjertrafikk i et relativt tett befolket område med mye industri)
Nordlandsbanen bør ikke forlenges, for dyrt og for lite trafikkgrunnlag, men man bør kanskje vurdere å elektrifisere Nordlandsbanen og det må ihvertfall satses mer på gods for å avlaste E6. Det kan imidlertid være aktuelt å knytte Kirkenes til russisk og/eller finsk jernbanenett, på grunn av enklere terreng kan det også være aktuelt å knytte andre byer i nord til svensk eller finsk jernbane. På grunn av lite befolkning må jernbane i nord være begrunnet i helhetlige løsninger for godstransport.
På virkelig lang sikt bør man vurdere følgende to helt nye traseer for høyhastighetstog:
- legge trase for høyhastighetstog til Bergen i Numedal (Drammen/Eiker-Geilo direkte)
- trase for høyhastighetstog til Trondheim via Elverum-Tynset-Kvikne
3 kommentarer:
Godt talt. Og godt gjennomtenkt. Det er ufattelig at Norge ikke gjør mer for å satse på jernbanen.
Man bør starte på høyhastighetsbanen øyeblikkelig. Bergen - oslo 2 t 40 min. Det samme med oslo - trondheim, trondheim - bodø og stavanger - oslo.
Behovet for fly ville ha blitt borte i store deler av skandinavia, på generelt lokalt plan over store deler av verden.
Jeg tror reisetid ned mot 2 timer mellom Oslo og Bergen rett og slett vil bli for dyrt. Trondheim vi Østerdalen har enklere terreng så det er kanskje innen rekkevidde.
Ellers er jeg enig i at fly og bil egentlig burde være overflødig i hovedaksene i Skandinavia (Oslo-Stockholm-Malmö-København).
Legg inn en kommentar