onsdag 4. februar 2009

Max Manus: Historieforvrengning

"Never kill a good story" heter det visstnok blant journalister. Filmer om historiske hendelser gjør også noe kreative tilpasninger når fakta ikke passer med dramaturgien.

Historiker Lars Borgersrud viser hvordan den "historiske korrekte" filmen om motstandsmannen Max Manus fusker med fakta på vesentlige punkt:
- Manus drepte ingen i nærkamp i vinterkrigen
- det var Osvald-gruppen, ikke Milorg som ledet an i sabotasjeaksjoner
- Jens Chr. Hauge ble motstandsleder først i 1942, ikke 1940 slik filmen viser

Kan ikke kunstnere ta seg noen friheter? Ja hvorfor ikke? Nei, problemet er selvsagt at for de fleste nordmenn i dag får lære om Max Manus og motstandsbevegelsen bare gjennom denne filmen. Kraften i kunstneriske fremstillinger kan knapt overvurderes.

Et annet eksempel: Filmen U-571 viser hvordan en amerikansk ubåt i 1943 slår kloa i den tyske kodemaskinen Enigma. Fakta er at dette skjedde et år tidligere og ubåten var britisk. Denne filmen overdriver (som så mange andre filmer) USAs rolle i andre verdenskrig.

Sannheten er markedstilpasset.

15 kommentarer:

Trond sa...

Hvorfor lager de ikke en film om handelsflåten? det var jo de som virkelig fikk kjørt seg.

Konrad sa...

Just precis.

Det er derfor jeg sier at Erling Fossen har rett: Hjemmefronten/milorg har fått ufortjent stor oppmerksomhet.

frr sa...

Den skal jeg ta med meg: sanheten er markedstilpasset

Konrad sa...

Bare du er nøye med å kredittere Konrad :)

KEE sa...

Handelsflåten, ja. Der var det mye faenskap. Konstant terror fra ulveflokkene, resonansminer og annen marin forurensning, skipsredere og flåtekommando som ga beng i ting som å etterfylle med livbåter... Alt toppet av en liten klapp på skulderen, "Takk for tjenesten, du skal ut med Marvik til Bengal om fjorten dager. Det har vært fred i flere måneder nå, vi gidder ikke lage noen fest bare fordi du kom hjem."

Bjørn Are sa...

Tvert i mot er det en skandale at Max Manus ikke har fått mer opmerksomhet de seneste tiårene før denne filmen duket opp!

Alt dette snakket om Handelsflåten er vanskelig å oppfatte som annet enn skalkeskjul for å få oppmerksomhet, elelr som å være like dårlig informert som Fossen var i sin opprinnelige kronikk (han har senere lest seg opp litt, men er fortsatt mest en parodi).

Sønsteby og andre har nevnt flpten behørig i flere tiår. Jeg hørte ham holde foredrag på Blindern stundenthjem senest i går, og der kunne han ikke rose den nok, med eksempler og tall på hva den betydde.

Ellers var Manyus i nærkamp i Vinterkrigen i følge hans egen biografi (dog nevnes ikke kniv). Hvis noen bestrider dette, trenger vi kilder - ikke bare kommunisthistorikere som påstår at han ikke var det.

Konrad sa...

Bjørn Are:
Max Manus var en helt, det har ingen benektet. Men Milorgs betydning er overdrevet, dvs fått altfor mye oppmerksomhet sammenlignet med andre deler av den norske "fronten". Det er to forskjellige ting.

Norske tap under krigen (røffli):
- ved invasjonen: 961
- handelsflåten: 4000
- Holocaust: 800
- frontkjempere: 700
- diverse: 200

I tillegg døde ca 15.000 russiske og 3000 serbiske krigsfanger på norsk jord. Tenk på det når du kjører E6 over Saltfjellet til Fauske.

Flere tusen russiske soldater ble drept under kampene i Finnmark/Nord-Finnland.

Anonym sa...

Vel talt Konrad.
Vi kan for øvrig legge til at de mest aktive på sabotasjefronten på vestlandet var Saborg (oops - kommunister de og - faen). At Shetlandsgjengen som sto for nordsjøtrafikken var ganske sikkert viktigere og startet mye, mye tidligere enn oslogjengen, at Leif ShetlandsLarsen var Norges høyest dekorerte motstandsmann (ikke Kjakan) og at de tapre partisanene i Finnmark (faen i h... der var de j... kommunistene igjen...) så avgjort er utelatt fra offisiell østlandsmostandsmuseumshistorie.

Nei, krigshistorien er i sannhet ikke enkelt, men filmen om Max Manus er det.

og helt? ja visst faen var han helt.

Bjørn Are sa...

Konrad: Takk for tall, men denen debatten blir litt som kvasi. Ja, ingen jeg kjenner - og ihvertfall ingen i Milorg eller Linge - bestrider at Handelsflåten var det overveiende viktigste. Sønsteby snakket så varmt om lenge om dette på torsdag (med enda flere talldetaljer enn deg), at jeg heller ikke tror noen i salen gikk glipp av poenget.

Nå kan dette samtidig ikke telles i tall. Noen av poenget med sabotørene (OBS på at Manus og co ikke direkte var en del av Milorg), var nettopp deres enestående evne ti lspektakulære aksjoner, uten at noen ble drept.

Det var blant annet derfor at Sønsteby ble så legendarisk. Muligens (men derom strides de lærde) klarte han å hindre noen doblinger av de norske tapstallene (inkludert frontkjemperne), ved å skape såpass mye bøll ved å bombe og brenne ymse av arbeidstjenestens kartoker at budskapet om ikke å stille opp, nådde fram.

Tilsvarende (men med langt lavere prosent sannsynlighet) gjelder for tungtvannsaksjonen. Under krigen visste man ikke egentlig hvor langt unna Hitler var å lage en bombe, men man tok ingen sjanser og brukte noen av europas dyktigste sabotører på jobben (muligens var bare Oslo-gjengen bedre).

Det lar seg til en viss grad gjøre å argumentere for at Rjukan-aksjonene potensielt sett kunne ha spart Europa for millioner av liv, hvis teknologien vært lenger kommet i Tyskland. Og muligens hindret at Hitler vant.

Men Handelsflåten var i praksis Norges viktigste bidrag - og fortjener en film (selv om man også da for å få til noe severdig må følge en person eller en gjeng, og fort står i fare for å undervurdere "flåten").

Deretter var nok den viktigste de organiserte sabotasjeaksjonene (som på ulike måter klarte å holde hundre tusen eller to flere soldater i Norge enn ellers nødvendig og dermed bidro til at Hitler ikke kunne få mer ferske tropper og forsyninger til Øst- eller Vestfronten enn han fikk, slik at krigen ikke ble enda lenger).

Selv om man ikke må unnlate å nevne flygerne.

Ved invasjonen var forøvrig svært mange av Linge-kompaniet og Milorg med i frontlinjene, og nettopp nederlaget var en viktig grunn til at de ville fortsette kampen.

Det er dermed mange røde tråder som kan trekkes i mellom deres innsats og invasjonskampen. For den TV-serien som jeg håper kommer;-)

Bjørn Are sa...

Ellers var Larsen med Manus i Finland. Tre fra den troppen ble blant de høyest dekorerte i Norge. Selv om Shetlands-Larsen (som jeg er svært imponert over) allerede har fått en film, fortjener han nok et par til.

Men Sønsteby fikk nok organsiert vel så viktige om ikke vel så mange over til Sverige og/eller alliert grunn. Ruteflyet til England tok 4 timer fra Stockholm.

Konrad sa...

Her er mange detaljer som det er vanskelig å gå inn i. Tallene jeg nevner sier selvfølgelig langt fra alt, men gir en god pekepinn om omfanget av saker og ting under krigen. Hovedsaken er at de fleste i Norge var svært passive eller de støttet Tyskland indirekte gjennom "sivilt" arbeid og handel med okkupasjonsmakten. Den delen av den hjemlige motstanden som virkelig gjorde noe var modige og dyktige helter, men de var få.

Jeg tror ikke det var Milorg/motstandsbevegelsens fortjeneste at tyskerne laget Festung Norwegen. Dette var vel mer en strategi fra London og utført av britiske kommandosoldater (herunder Linge-gjengen og andre nordmenn i britisk tjeneste). Vemork-sabotasjen var en britisk aksjon.

Svein Blindheim, som også har en imponerende merittliste, har vært svært kritisk til den offisielle historieskrivingen i Norge.

Personlig tror jeg faktisk agenter som informerte de allierte om tyskernes aktiviteter i Norge ga det viktigste bidraget (nest etter handelsflåten) til krigens gang og utfall. Uten presis informasjon kunne de alliertes krigsmakt utrette lite i grisgrendte og ulendte Norge.

Bjørn Are sa...

Prøver meg med bedre korrekturlesning, vi få se hvordan det går;-)

Ja, Linge-styrkene var britiske (med norske soldater) - og fikk utrettet ganske så mye, og til dels mer enn Milorg.

Men Manus, Gram og Sønsteby var altså nettopp Linge-soldater. Og etter krigen betraktet av engelske historikere som Europas beste sabotører.

Bjørn Are sa...

Ellers har du muligens rett i betydningen av etterretningstjenesten, enkelte helt ufattelig dyktige folk i Norge - ga mer informasjon enn i noe annet land, bl.a. relatert til D-dagen.

Konrad sa...

Det er riktig, Manus og Sønsteby ble vel med i det britiske kompani Linge etterhvert. Milorg derimot var å regne som norske styrker.

Anonym sa...

Dette er tragisk lesing ( med noen ytterst få unntak ),og viser hvor historieløse flesteparten av den norske befolkning er. Fks kan nevnes,at ved den såkalte norske kapitulasjonen i 1940---var det Oslo,Bergen,og ellers de store byene sørpå,som kapitulerte. I nord-norge---var det aldri snakk om overgivelse. I 63 døgn raste kampene 24 timer i døgnet,UTEN at general Fleichers styrker fikk et eneste svar på hva de skulle gjøre. Først da de tyske troppene var drevet tilbake,med helene mot svenskegrensen,fikk de beskjed om å lege ned våpnene og overgi seg. Ellers kan nevnes at Narvik og Kirkenes står for de områder i verden,som var tettest bombet under hele verdenskrigen. Den totale brenningen av hele finnmark,og nordtroms, de klimatiske utfordringer de som på oppfordringer fra kongen ikke los deg deportere---løfter om hjelp som aldri blei oppfylt---den første kaffeposen som først kom oppover i 1947.... Alt for mye å nevne her,men ser tragikken i at fks en som max manus er framstillt som krigshelt. Eneste han gjorde,var å leke politi og røver med noen tyskere,for etterpå å enkelt kunne rømme til sverige. Dette, og filmen om han,er et hån mot de som virkelig gjorde noe under krigen. Fy fan !!