På BI er det blitt utvekslet verre mailer enn dem professoren ved UiO mistet jobben for, sier BI-professor Petter Gottschalk til DN 16.febr.
DN har også snakket med rektor Tom Colbjørnsen. Selv ble han «angrepet» av en av sine professorer, Bård Kuvaas, i DNs spalter for et år siden. Kuvaas er sterkt uenig med sjefen om virkningen av bonusordninger.
– Da fikk jeg mange henvendelser fra ledere andre steder. De mente jeg ikke måtte la mine ansatte kritisere meg offentlig på den måten. Men jeg mener det er viktig å ha en fri, faglig debatt, sier rektor Colbjørnsen.
Man konkurrerer om ressurser og om faglig hegemoni. Kollegial kritikk er dessuten
helt essensielt for all forskning, det er slik vitenskapen kommer videre, sier Colbjørnsen.
Ellers:
Klassekampen har snakket med professor Jan Fridthjof Bernt som gjentar at dommen mot Arnved Nedkvitne må ankes. 18. februar avgjør Forskerforbundet om de skal betale for en anke av dommen mot tidligere professor i middelalderhistorie Arnved Nedkvitne. Det bør de gjøre, mener Jan Fridthjof Bernt, professor i juss ved Universitetet i Bergen.
Bernt trekker frem Jon Elsters smått legendariske utskjelling av Julia Kristeva.
- Man kan ha sterke meninger om formen på Elsters kritikk, men jeg tviler sterkt på at vi ville sett en avskjedssak mot ham om de to hadde vært kolleger ved samme institutt. Vi kan mislike Elsters arrogante og sterkt sjikanerende form, men denne type kritikk er det hans soleklare rett å framføre. Verken instituttleder eller institusjonens styre skal kunne bruke rettslige virkemidler til å slå ned på debattinnlegg om faglig kvalitet, uansett hvor lite man liker dem, sier Bernt.
Arrogant, ubehøvlet, intellektuell bedreviter.* Fortsatt ikke avskjediget.
*Endog fra kjent norsk embetsmannsslekt, leilighet på Frogner.
2 kommentarer:
Stein Tønnesson karakteriserer Elster som en utålmodig mann, som er preget av en ekstrem intellektualitet. Som forskar krever han absolutt presisjon, og det er trygget å veie sine ord på gullvekt når en diskuterer med han. Hans nådeløse kritikk har han også skaffet seg mange fiender opp gjennom årene.
Kosmopolitikk- kritikken fra Gudmund Hernes
Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll presenterer halvsannheter, snusfornuft og synsing. Kosmopolitikk holdes først og fremst sammen av innbindingen.
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/search?crit=Hylland+Eriksen+Gudmund+Hernes
Selvmotsigelser. Ambisjonene er store; og forfatterne feiler. Sveipet er vidt, men diskusjonen, ja, den minner om det som i 1950-årenes Morgenbladet ble betegnet som "åndsdebatt". Rapsodien med snutter av samfunnsforskning holdes først og fremst sammen av innbindingen, ikke av et sammenhengende, bærende resonnement. Teksten kunne fungert som et lett kåseri, en salig blanding av vesentlig og uvesentlig, hummer og kanari. Utkikkspunktet er elfenbenstårnets toppetasje, fjernt fra det "levande livet".
Samtidig har boken faktafeil i stort og smått. De skriver: "En kjent statsleder sa en gang at vi ikke hadde annet å frykte enn frykten selv. Det var omtrent samtidig med at tyske bomber ble sluppet ned over ham og resten av Londons befolkning." Men det var Franklin D. Roosevelt som kom med uttalelsen 4. mars 1933, mens bombingen av London begynte i 1940; og amerikaneren Roosevelt var ikke der.
Det boken presenterer som innsikter fra samfunnsforskningen, reduseres derfor ofte til halve og fjerdedels sannheter, flettet sammen med snusfornuft, snikksnakk og synsing. Men forfatterne har selv et probat middel mot dette, når de skriver: "Noe av det mest kreative man kan gjøre, er å ligge på sofaen og se i taket. Innimellom. Det er nemlig bare når det ikke skjer noe spesielt at hva som helst kan skje." Så kanskje forfatterne kan legge seg på sofaen, andføttes, og kikke i taket. Vi lesere har tid til å vente, for forfatterne skriver bedre enn de tenker. Og som de sier: "Faktum er at den nye, tidsbesparende teknologien har gjort oss så tidsbesparende og effektive at vi ikke har tid til noen verdens ting lenger, minst av alt å gjøre en skikkelig jobb."
Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll presenterer halvsannheter, snusfornuft og synsing. Kosmopolitikk holdes først og fremst sammen av innbindingen.
Det boka presenterer som innsikter fra samfunnsforskningen, reduseres derfor ofte til halve og fjerdedels sannheter, flettet sammen med snusfornuft, snikksnakk og synsing. Men forfatterne har selv et probat middel mot dette, når de skriver: "Noe av det mest kreative man kan gjøre, er å ligge på sofaen og se i taket. Innimellom. Det er nemlig bare når det ikke skjer noe spesielt at hva som helst kan skje." Så kanskje forfatterne kan legge seg på sofaen, andføttes, og kikke i taket. Vi lesere har tid til å vente, for forfatterne skriver bedre enn de tenker. Og som de sier: "Faktum er at den nye, tidsbesparende teknologien har gjort oss så tidsbesparende og effektive at vi ikke har tid til noen verdens ting lenger, minst av alt å gjøre en skikkelig jobb."
Thomas Hylland Eriksen misbruker sin professortittel i det offentlige rom - det han driver med er nemlig ikke empiri og analyse, men ønsketenkning, synsing og moralisme. Han har et politisk prosjekt og nærmer seg ikke sitt "forskningsobjekt" med en åpen og uhildet holdning, slik kravene til vitenskapelig etterrettelighet tilsier. Thomas har selv avslørt seg på kronikkplass i Aftenposten (10.11). Han skriver at han søker "nyanserikdom og kompleksitet" i motsetning til (naturvitenskapen) som søker "enkelhet og klarhet" og omtaler sitt akademiske virke som "et spill". Hvorfor tok han ikke skrittet helt ut og kalte det spillopper?
For Thomas Hylland Eriksen har jeg ingen respekt lenger.
Ja?
Legg inn en kommentar