Nedkvitnes 2 måneder

Den nå avsatte professor Arnved Nedkvitne manglet visstnok bare to måneder på at han kunne gå av med AFP (selv om rektor hevder de ikke kom i dialog om dette).
Uansett: Dersom det var så kort tid igjen før Nedkvitne kunne gå av med pensjon (og æren i behold), hvorfor gikk UiO til det skritt å avskjedige ham? Nedkvitne-saken hadde tross alt versert i over 10 år ved instituttet. Hvorfor hastet det plutselig etter så mange år? Hvorfor kunne de ikke la saken ligge noen måneder til Nedkvitne var i posisjon til å få AFP? Da hadde de sluppet hele spetakkelet med rettssak, negativ oppmerksomhet i media og det hele. Prorektor Benestad foreslo da vitterlig en mindre drastisk løsning, men fikk da skriftlig irettesettelse fra rektor Ellingsrud om det hadde han ikke noe med.

Sett på litt avstand virker det derfor som om UiOs ledelse var særdeles opptatt av at Nedkvitne skulle ut av kontoret samme faen. Man får et bestemt inntrykk av det ikke bare er Nedkvitne som har oppført seg barnslig og alt annet enn smidig, ja man får nesten inntrykk av at UiOs ledelse er smålige og hevngjerrige.

Nå er altså Nedkvitne (62 år) arbeidsløs, og han har derfor ikke råd til å anke. Og da er vel UiOs ledelse fornøyd.


At noen middelmådigheter som tror de er guder bare fordi de har fått seg direktør- eller kontorsjef-tittel kjørte hardt mot Nedkvitne er ikke overraskende. Mer nedslående er det at Nedkvitnes forskerkolleger driver kampanje mot ham med bl.a. å true med utmeldelse av Forskerforbundet dersom forbundet finansierer en anke, slik førsteamanuensis Arnt Maasø gjør i DN 6.febr. Nedkvitne er en slagen mann og Maasø burde holdt seg for god til slike småligheter.