I seng med fienden

Høyre vinner ikke frem uten at Frp går tilbake. Gir regjeringsinvitten Frp legitimitet og fremgang på Høyres bekostning, spør professor Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo (DN 10.juli).

Ved forrige stortingsvalg skiftet nær halvparten av velgerne parti eller beveget seg inn og ut av hjemmesitternes rekker. Og drøyt 30 prosent av velgerne avgjorde partivalget rett før eller på valgdagen.

Stikk i strid med bildet av at alt flyter - og at valgdagen er livets store lottodag - er partiblokkers stabilitet, stabiliteten til den samlede styrken på høyresiden. I en bok som kom ut rett før valget i 1981 (Tor Bjørklund og Bernt Hagtvet, red., «Høyrebølgen»), ble det lansert et skille mellom høyrebølgen med stor H og liten h. Høyrebølgen med stor H var oppslutningen om Høyre. Den bølgen kom og forsvant, som bølger normalt skal gjøre.

Høyrebølgen med liten h var derimot den samlede oppslutningen om Høyre og Frp, som i 1981 ble 36,2 prosent. Den tallstørrelsen har med små promillers avvik dukket opp igjen ved valg etter valg. Ved siste stortingsvalg ble den på 36,3 og ved det siste kommunevalget 36,8 prosent. Store forskyvninger har imidlertid skjedd med høyrebølgen med liten h. Roller er byttet om. Høyre er blitt lillebror og Frp storebror. Bunads-Høgre eller utkant-Høyre anno 1981 synes å ha blitt annektert av Frp, liksom den mest folkelige delen av høyrebølgen med stor H er kommet inn under Frp.

Høyre og Frp beiter på de samme gressganger. Regelen er at når det ene partiet går frem, går det andre tilbake. Men den regelen er riktignok ikke uten unntak. Likevel står det klart at skal Høyres lykkes ved årets valg, må Frp rammes av velgerflukt.

----------
Se også Indregards kurver og kommentarer.