Barnehagedekningen ble økt som svar på kvinners yrkesdeltakelse, ikke omvendt, skriver Tarjei Havnes i DN (22.aug): "Det er ingen tvil om at etterspørselen etter barnehage var og er stor, og at de er foretrukket av familiene. Men mangel på barnehage ser historisk ikke ut til å ha bundet mange kvinner til hjemmet."
Barnehage er først og fremst en gevinst for barna som går der, ikke for mor som slipper barnepass på dagtid: "Barnehageutbyggingen førte til både høyere utdanning
og arbeidsmarkedsdeltagelse for barna den slapp inn i barnehage. Barn fra mindre
ressurssterke familier fikk spesielt stort utbytte."
God, empirisk forskning trengs altså for å avdekke hva som er høna og egget.
Havnes' ferske artikkel i Journal of Public Economics poengterer dessuten at det ikke er noen effekt av subsidiert barnepass på kvinners yrkesdeltakelse, subsidieringen bare fortrenger uformelle ordninger:
"Instead of increasing mothers' labor supply, the new subsidized child care mostly crowds out informal child care arrangements, suggesting a significant net cost of the child care subsidies. Our study therefore serves as an illustration of how publicly funded services replace what would have been purchased in other, more decentralized ways, and without the associated tax burdens."Havnes føyer rett nok til noen forbehold i konklusjonen når det gjelder ressursvake, men antyder altså at barnehage- og dagmammasubsidiene er unødig høye.
En tidligere versjon av artikkelen er tilgjengelig hos IZA (PDF).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar