lørdag 24. september 2016

Jihadisme og høyreekstremisme - to sider av samme sak

Dei to sidene i ung ekstremisme i Noreg er gjensidig forsterkande spiralar av radikalisering, skriver Dag og Tid om Viggo Vestels nye bok:

Kjensla av oppløysing av det trygge skaper angst og tapsoppleving. Den framande kroppen vert ein oppsamlingsstad for symbol og teikn på skilnader mellom folk og får såleis lett stå som merket på det farlege, det trugande. Kompenseringa er å knyte seg til retningar der ein får kjensla av å ha tilgang til innsikter ingen andre skjønar, og får meistringskjensle av denne evna til å avsløre løynde samanhengar. Informantane kjenner seg ofte på kanten av eit inferno. Somme er mildare i ytre framtoning enn i indre samvære og språkbruk. Dette har «dei høgreekstreme» til felles med islamistiske miljø. Islam Net og Profetens Ummah er også fulle av angst, men har funne løysinga på alle utfordringar i religiøs sæle og trua på at islam erobrar verda, kan hende også ei endetidsforventning.

lørdag 17. september 2016

Adam Smith - en fæl marxist

I et samfunn med hundre tusen familier vil det kanskje være hundre som slett ikke arbeider og som likevel - enten ved rå makt eller ved å bruke landets lover - nyter godt av mesteparten av det arbeid som ti tusen utfører. Det som gjenstår etter dette enorme underslag fordeles slett ikke i forhold til den enkeltes innsats. Tvert om. De som arbeider mest, får minst.

Dette skrev altså Adam Smith. Phelps Brown kommenterte: Adam Smiht loaded the gun for Marx.

Smith laded Marx' pistol!

søndag 11. september 2016

Islamister religiøst motivert? - neida, ikke så veldig

Lars Gule i Klassekampen:

... to unge britiske muslimer som ble hindret fra å reise til Syria og som hadde anskaffet «The Koran for Dummies» og « Islam for Dummies». Det er med andre ord ikke noen grundig skolering i og kunnskap om islam som er årsaken til at unge muslimer har reist i tusentall fra Europa til Syria og Irak.
Etter å ha fulgt rettssakene her i landet mot flere fremmedkrigere, blir dette bildet bekreftet. De unge mennene er ikke mangeårige konsekvent praktiserende muslimer. Tvert imot har de gjerne en nær fortid som festglade ungdommer som ikke har tatt særlig hensyn til islams forbud mot alkohol og andre rusmidler. Heller ikke forbudet mot sex før ekteskapet har hindret disse unge mennene fra å ha flere kjærester. Enkelte har ikke vært særlig nøye med forbudet mot svinekjøtt eller overholdt krav om at kjøtt ellers skal være halal-slaktet. (....)

Den teologiske forståelsen av muslimers plikt eller ikke til å delta i jihad i Syria, er ikke imponerende. Det refereres til enkelte lærde av det mer ytterliggående slaget, men innsiktene er overfladiske. Mer kunnskap utvises om våpen og annet militært utstyr – kunnskap man har tilegnet seg fra diverse krigsspill og Internett.

Parallellsamfunn er bra

Espen Søbye mener (Morgenbladet 29/7) at skepsisen til parallellsamfunn er misforstått, blant annet slik Sylo Taraku gjør i sin bok.

Tarakus behandling av fenomenet parallellsamfunn egger til motsigelse. Etableringen og eksistensen av slike kan med stor rett sies å være et helt sentralt kjennetegn ved det moderne samfunnet. Det sekulære, vestlige samfunnet ble til ved at det ble dannet sjikt, grupper, subkulturer, foreninger og organisasjoner som hadde liten eller ingen berøring med hverandre. Slike samfunn i samfunnet har sine egne verdisystemer, måter å rangere, belønne og strafe sine medlemmer på.

De leste deltar i lere slike samfunn, det er så selvfølgelig og grunnleggende at de færreste legger merke til det. Gjennom en yrkessammenslutning, en frikirkemenighet, en losje, et tett sosialt fellesskap basert på en eller annen interesse, gjennom fellesskapet på en arbeidsplass eller i en bransje, er vi deltakere i subkulturer eller parallellsamfunn. Grunnlovens trykkefrihet, bevegelsesfrihet og forsamlingsfrihet sikrer retten til det. Det er noe antimoderne ved frykten for subkulturer. Parallellsamfunn er til stor ergrelse for makthavere som vil kontrollere og overvåke. Det er autoritære og totalitære stater som forbyr parallellsamfunn.

Å advare mot at personer fra områder der religionen ennå har makt over sinnene danner subkulturer, kan bidra til å låse store befolknings- grupper fast i en autoritær tros grep. Kristiania-bohemen var en subkultur med regler som brøt med majoritetssamfunnets skikker og sedvaner. Ved å påpeke dobbeltmoral og hykleriet i det kristne ekteskapet i 1880-årene bidro de til å oppløse også majoritetens normer. Dannelsen av subkulturer og foreninger blant innvandrere og lyktninger vil på samme måte bidra til å utvide livsverdenen for dem.

Advarselen mot dannelsen av parallelle samfunn er derfor beklagelig, og kan ikke bare hindre integrering, men er også en form for diskriminering. Andre skal nektes den selvfølgelige retten vi har til å danne parallellsamfunn. Retten og muligheten til å danne parallellsamfunn er en fellesverdi og limet i det moderne samfunnet. Den som vil at innvandrere skal integreres, må derfor si: Etabler parallellsamfunn og subkulturer!

lørdag 10. september 2016

Per Edgar Kokkvold - kristenfascist?

Per Edgar Kokkvold har ivret for at Tom Kristiansen skal holde morgenandakt i NRK radio. Kokkvold er en kjent ytringsfrihetsforkjemper. Men Kokkvold har store problemer med å være konsekvent og prinsippiell, så da regner vi ikke med at islamske bønnerop blir det neste. Nei for Kokkvold er jo en antiislamsk aktivist som flørter med kristenfascistene.

Jøderene frisørsalonger på Jæren

Frisøren Merete Hodne (47) sier at grunnen til at hun nektet Josef Goldberg (24) adgang til salongen sin, er at hun er livredd for totalitære, voldelige regimer.

Goldberg troppet en fredag opp i frisørsalongen Hodne driver. Han ønsket å være fin til sabbaten og hadde på seg sin kippa.

 Goldberg med sin kippa etter at han fikk klippet seg i en annen salong.

– Jeg ser på kippa som et totalitært symbol. Når jeg ser en kippa tenker jeg ikke på religion, men totalitære og voldelig regimer. Jeg ser for meg alt det vonde som skjer i Midtøsten, forklarte Hodne i Jæren tingrett torsdag morgen.

– Jeg var på jobb og tittet ut vinduet. En gutt med kippa kom mot salongen min. Jeg fikk hetta og angst. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg? Han ene spurte hva det kostet å klippe håret, men jeg sa at jeg ikke ville ha ham som kunde. Jeg var kort og avvisende, og ga ingen begrunnelse, sier frisøren.

Goldberg tilbød å ta av seg sin kippa mens klippingen pågikk.

– Jeg vet at ikke alle som er ekstreme bruker kippa, men for meg er det et ekstremt symbol. Jeg blir dårlig når jeg ser noen med kippa. Det får meg til å tenke på grusomhetene begått av jødene i Palestina, massakren i Srebrenica og jødenes angrep på Twin Towers i 2011, sier Hodne.

søndag 4. september 2016

Innvandringsskepsis

Espen Søbye slakter Sylo Tarakus bok Innvandringsrealisme... over 2 sider i Morgenbladet:

På side 79 erklærer Taraku seg enig med Sigurd Skirbekk, Asle Toje og Walid al-Kubaisi, som alle hevder at «nasjonal identitet er sterkere enn oppslutningen om felles verdier» og at slike «løse verdifelleskap» ikke kunne ha vært grunnlag for byggingen av en velferdsstat som angivelig skal kreve en «dypere form for solidaritet». I disse passasjene virker det som om Taraku slutter seg til det tyske nasjonsbegrepet, som bygger på felles kultur, språk og historie, og tar avstand fra det franske, som bygger på konstitusjonen, altså at en nasjonalstat er et felleskap der medlemmene er forpliktet overfor det samme lovverket, uavhengig av avstamning, språk og kultur. Etter andre verdenskrig er Tyskland det landet som mest konsekvent har praktisert det franske nasjonsbegrepet.
Søbye sier her at Taraku slutter seg til nasjonsbegrepet i Tyskland før andre verdenskrig, også kjent som Nazi-Tyskland.

fredag 2. september 2016

Kleskoder

– Kommer man til Frankrike skal man akseptere franske regler, og her i landet har vi kleskoder, visborgermesteren i Nice skjønner ikke at han er helt på linje med ayatollahene i Irane. 

"På stranden går man kledd i badeshorts og bikini, mens i byen har man på seg vanlige klær." "Vanlige klær" illustert med to elegante damer på byen i Teheran.