Negern daua

Eugene Obiora ble loggført som "neger" av politiet i Trondheim, skriver Adressa.

Dette er selvsagt uproblematisk, for politimester Truls Fyhn har som kjent bestemt at det ikke er rasistisk eller nedsettende å si "neger" om de svarteste svartingene. Dermed er det entydig bevist at behandlingen av Obiora ikke har noe med rasistiske holdninger å gjøre.

Uansett: Negern daua.

Siste:

Ulf Erik Knudsen synes det er OK å omtale svartinger fra Afrika som "neger" skriver VG.
Knudsen er stortingsmann og han er Frper, det siste overrasker vel ingen.

Den store tenkeren Knudsen mener at fordi 95% av Norges befolkningen mener at "neger" er et OK ord for svartinger fra Afrika, så må svartingene godta ordet, Knudsen bryr seg ikke om at de bli såret og lei seg. I Norge er det tross alt flertallet som bestemmer.

La meg tilføye:
Der jeg kommer fra er "torskehode" et nøytralt og treffende uttrykk for en person med Knudsens intellektuelle nivå, derfor må Knudsen bare godta at han blir bloggført som torskehode. "Rævhåll" er også et passende uttrykk for en person med like lite folkeskikk som Knudsen. La meg derfor bloggføre Knudsen som rævhåll, det må han godta, han er jo et rævhåll.

Kort sagt er flertallet der jeg kommer fra enige i at den etniske gruppen Knudsen tilhører (bagatellmessig intellektuelle evner og mangelfullt utviklet folkeskikk) kan kalles for torskehode-rævhåller.

En rasistisk muslim – jippi, endelig!

”Muslimsk politistudent skal ha truet jøder
- Aggressiv og truende under besøk i synagoge” skriver VG.

Politiet har lenge slitt med berettiget mistanke om rasistisk atferd og rasistiske holdninger i egne rekker. Blant annet er det grunn til å tro at det var rasistiske holdninger bak behandlingen av Baidoo og Obiora.

Nå har vi altså endelig fått rasistisk muslim i politiuniform. Nå kan vi kose oss med at ikke bare vi men også de er rasister. På toppen av det hele kan vi kose oss med at antirasistene ikke er så opptatt av feil sort rasisme. Skyggebokseren på Tåkesiden koser seg nesten gløgg i hjel. Tåkefyrsten er samtidig sikker på at Obioras død bare var et hendelig uhell, og strør rundt seg med påstander om at folk som er opptatt av politivold og Obioras skjebne er ”wannabesosialister”. Skyggemesteren har tydeligvis kopiert de banale skjellsordene fra sine venner rasistene på Veggavisen: "PK", "rasismegauling" og "sosialister".

Nei, synagogeepisoden var ikke en alvorlig sak. Men ja, dette virker rasistisk (jo da, muslimer kan også være rasister, slik denne fyren ser ut til å være), og folk med slike holdninger har ikke noe i politiet å gjøre.

EDIT: Skyggemesteren får mye skryt og støtte fra sin venner islam-"kritikerne" som er overbevist om at norske muslimer undertrykker resten av befolkningen.

Sex og vold i politiet

”Sør-Trøndelag politidistrikt har reist personalsak mot en ansatt på grunnlag av opplysninger om at en kvinnelig, underordnet kollega skal ha blitt utsatt for seksuell trakassering, melder politiet selv i en pressemelding. Polititjenestemannen har blitt overført til en annen, mindre betrodd tjeneste i politiet.” skriver Adressa.

Dette er forbløffende lesning når vi sammenligner med Obiora-saken: Obiora døde av kvelning da han ble presset hardt i bakken under pågripelse utført av politimenn i Trondheim. Saken fikk ingen konsekvenser for de aktuelle politimennene (bortsett fra at saken ble etterforsket og politibetjenten Trond Volden ble outet). Ingen personalsak, ingen forflytning, ikke en liten irettesettelse. Volden og kollegaene, som presset livet ut av en stakkar, får fortsette akkurat som før.

Politimester Marum uttalte at han var lettet over den opprinnelig henleggelsen fra spesialenheten. Les så hva Marum sier om trakasseringssaken:

” - Vi tar slike saker svært alvorlig. Trakassering og nedverdigende omtale er uønsket atferd og skal ikke forekomme. Fordi politiets oppgave er å håndheve lov og orden, må vi være stødige i holdninger og atferd og ha en høy etisk standard. Det handler om å skape en trygg og god arbeidsplass for alle.”

Men Obiora var jo berre ein neger og dertil sosialklient. Saken forholder seg opplagt annerledes når det dreier seg om en kollega.

Jeg har tidligere mer enn antydet at Marum er tett i pappen, dessuten mangler han gangsyn. Fru Justitia derimot er ikke blind.

Obioras dødskamp

"Et voldsomt halsgrep var nær ved å kvele Eugene Obiora. Men han døde først da politiet fortsatte den kraftige fysiske maktbruken." skriver VG på nett.

"Et vitne beskriver Obiora mens han lå på magen på utsiden av lokalet, som en «gullfisk som ligger på land uten å få vann».
- Han lå helt i ro lenge, mens politibetjentene sto rundt. Da han så sprellet med bena var jeg helt sikker på det var dødskramper, sier vitnet til VG."

En opphisset person har høy puls og bruker mye oksygen, dersom han blir hindret i fullt åndedrett er det helt naturlig å forsøke å komme seg løs, dette tolker politiet som motstand mot deres arrestasjon hvorpå de presser hardere og bruker mer makt. Kort sagt, Obiora døde mellom hendene på disse politimennene, de presset livet ut av ham (akkurat som i den danske saken). Så la det ikke være tvil: politimennene (med Volden i spissen) drepte Obiora der og da. Jeg sier ikke at de gjorde det med vilje eller fullt overlegg, eller at de gjorde de av ondskap, men de gjorde det. Så enkelt er det.

Danmarks Obiora

NRK 2 viste i dag søndag 18.november en sjokkerende dansk dokumentar. 21 år gamle Jens Arne Ørskov døde 21. juni 2002 mens han ble pågrepet av politiet.

Pågripelsen, dødsfallet og etterforskningen er skremmende likt Obiora-saken:
- Ørskov ble anholdt for bagatellmessige forhold
- han døde av oksygenmangel da han ble lagt i mageleie mens politimennene holdt ham nede med benlås og et kne i ryggen
- politimennene ga ham ikke førstehjelp da de merket at han var livløs
- etterforskningen la delvis skyld på offeret (han kjempet i mot)
- dokumentaren påpeker utilstrekkelig vurdering av obduksjonsmaterialet og tvilsomme konklusjoner
- etterforskningen undersøkte ikke om de aktuelle tjenestemennene hadde vært involvert i tidligere klagesaker
- saken er kun vurdert av påtalemyndigheten selv, ikke av en domstol
- politi og påtalemakt beskytter politikorpset mer enn de bidrar til oppklaring
- påtalemakten renvasker politimennene

I TV-dokumentaren påpekes det blant annet at man i USA har opplevd mange dødsfall ved bruk av mageleie og politiet forsøker derfor å unngå denne metoden. Mageleie er særlig farlig for overvektige personer (magen presser mot lungene) og for opphissede personer. Uavhengige rettsmedisinske eksperter er derfor sikre på at Ørskov døde av oksygenmangel pga mageleie, altså at han ble drept av politimennene som pågrep ham og presset ham hardt ned i bakken. Alt dette i følge den danske dokumentaren "Hevet over mistanke".

"Nå har det kommet nye og fellende bevis" skriver NRK i omtalen av programmet. Vi får håpe Riksadvokaten også ser TV.

Kosovo: flere krigsforbrytere og kriminelle i regjeringen?

Agim Çeku har det siste året vært statsminister i den FN-styrte provinsen Kosovo, del av Serbia. Under Kosovo-krigen i 1999 var Thaci leder for geriljagruppen Kosovos frigjøringshær (UCK eller KLA) som senere ble omdannet til et slags sivilforsvar for Kosovo (Kosovo Protection Corps). Før dette var han general i Kroatias hær og var blant annet en av arkitektene bak ”Operasjon Storm” der Kroatia gjenerobret Krajina i august 1995. Operasjon Storm medførte massakrer på flere hundre etnisk serbere og ca 200.000 etniske serbere flyktet fra sine hjem uten å kunne vende tilbake. Operasjon Storm innebar med andre en omfattende etnisk rensing. En kroatisk general, Ante Gotovina, sitter i Haag tiltalt for krigsforbrytelser, mens general Rahim Ademi (av kosovo-albansk opprinnelse) er stilt for retten i Kroatia. Det er mye som tyder på at også Agim Ceku var innblandet i krigsforbrytelser på samme måte som Ademi og Gotovina. Çeku overtok som statsminister i 2006 etter at Ramush Haradinaj trakk seg på grunn av krigsforbrytertiltale i Haag.

Det er mye som tyder på at Hashim Thaçi blir ny statsminister i Kosovo etter valget der. Thaçi var politisk leder for UCK under Kosovo-krigen. Før krigen bygget han opp og organiserte UCK som før den større konfrontasjonen med serbiske styrker, drev mindre terrorvirksomhet mot serbiske mål inne i Kosovo. UCK var til å begynne med totalt underlegen den tungt utrustede serbiske hæren og frem til 1998 besto UCKs virksomhet seg i stor grad av uprovoserte angrep på politistasjoner og sivile mål. UCKs virksomhet ble finansiert blant annet ved heroinsmugling. UCK gjorde seg etter alt å dømme skyldig i en drap på flere hundre uskyldige og fordriving av Kosovo-serbere både før og etter Kosovo-krigen i 1999. Terroristen Thaci ble for øvrig tatt i mot som en statsmann av daværende statsminister Bondevik.

Er det noe håp for Kosovo med slike politikere?

EDIT (16.des): En kommentator hevder jeg baserer meg på serbisk propaganda. Det er helt feil. Jeg baserer meg på informasjon fra Haag-domstolen og fra vestlig presse som har stor sympati for kosovo-albanernes sak. Se f.eks. denne reportasjon i BT.

Ernas rettssikkerhet

"Rikets sikkerhet har mange fasetter" sa Erna Solberg på programmet Spekter (NRK2). Når noe er av hensyn til rikets sikkerhet kan forvaltningen gjøre sine vedtak (f.eks. å utvise en skjeggete gubbe på Tøyen) uten innsyn, hverken offentligheten eller den personen det angår får vite grunnlaget for forvaltningens vedtak. Heller ikke domstolene fikk se PSTs hemmelige bevismateriale mot Krekar.

Ved å si de magiske ordene "rikets sikkerhet" blir alt så mye enklere for politikere og forvaltning som vil slippe å bli kikket i kortene. Jeg ønsker ikke myndigheter som ikke ønsker å bli kikket i kortene og jeg er særdeles skeptisk til folk som driver med trylleord for å komme seg ut av en klemme.

Krekar anno 1998

Allerede i 1998 skrev Strøksnes om Krekar i Aftenposten. Underlig at PST etc gjorde noe med saken først 4-5 år senere, joda PST leste artikkelen i Aftenposten og innkalte Strøksnes til "intervju".

Utdrag av artikkelen:

Maktkamp knuser drøm om Kurdistan
Aftenposten Morgen 23.02.1998
STRØKSNES MORTEN A.

Etter Gulf-krigen frigjorde kurderne i Nord-Irak seg fra Saddam Hussein. Milliarder av dollar skulle gjenoppbygge landet. Kurdernes gyldne sjanse var kommet. Siden er alt gått galt, og nå er Nord-Iraks skjebne mer usikker enn noensinne.

Møte med Talabani
Kurdistans patriotiske union ble dannet i 1975 som et resultat av indre stridigheter i KDP. Helt siden starten har Jalal Talabani vært den ubestridte leder. Han er en urban intellektuell sosialist, som står for sekularisering og moderne idéer, mot den mer føydale konservatismen som vanligvis forbindes med KDP, som styres av Barzani-klanen.Slik ser det ut på overflaten, men sannheten er ikke like enkel. For Kurdistan er på mange måter fortsatt et stammesamfunn der fiendskap og lojalitet går i arv. Under Talabanis polerte overflate skjuler det seg en knallhard maktpolitiker, noe det faktum at han ennå lever, er bevis på. Mange av hans motstandere gjør det ikke.Talabani tar imot meg i et festningslignende kompleks på en høyde midt i Suleimaniya. Videokameraene fra KPUs fjernsyn får meg til å undres på om det er jeg som skal intervjues. I Kurdistan er nesten all informasjon propaganda.

Talabani viser meg det nye fredsforslaget han har sendt til Massoud Barzani. Det innledes med "høystærede Barzani", og er fullt av gode hensikter - noe som kan sees som en bekreftelse på at Talabani er under militært, finansielt og politisk press. Han har behov for fred med KDP.På spørsmål om det kurdiske folk har skuslet bort en historisk mulighet, svarer Talabani bekreftende. Men han er ikke villig til å ta sin del av skylden:
- Uten borgerkrigen kunne vi ha kommet langt i gjenoppbyggingen av landet. Men hva kan vi gjøre når vår motpart samarbeider med fienden? Hva gjorde dere i Norge med Quisling? Alle nasjonale frigjøringsbevegelser har hatt indre motsetninger, sier han.

Støtte utenfra
I Kurdistan benyttes ordtaket "min fiendes fiende er min venn" flittig. KDP har fått støtte fra Irak og Tyrkia, og KPU har fått støtte fra Iran og PKK. Men Talabani benekter at han har støtte fra noen i hele verden.Til ryktet om at hans egen posisjon i partiet er svekket, svarer Talabani profesjonelt at KPU er et demokratisk parti som tåler intern opposisjon.
- Vi har overlevd i disse fjellene i tusenvis av år. Ingen har greid å knuse oss, og ingen vil greie det heller. Men kurderne vil fortsatt lide, avslutter Talabani den timelange samtalen vår.

Barzani har besvart brevet fra sin gamle Kalasjnikov-kamerat Talabani. I forrige uke møttes representanter for de to partene til innledende forhandlinger, og nye møter skal være i vente.Halabja ligger vakkert til, og på avstand gjennom den klare fjelluften ser stedet ubesudlet ut. Den 15. mars 1988 overtok KPU byen sammen med iranske styrker. Saddams hær ble påført store tap og sto i fare for å miste kontrollen over det viktige damanlegget i Darbandikan.

Gassangrep
Dagen etter fryktet legen Mudafar Kareem Murad og mange andre hva som kunne komme, for ryktene gikk. Han var på vei opp i fjellene med sin familie da angrepene kom. De kunne se bombene falle og den gulhvite gassen sive ut. På den to kilometer lange åpne veistrekningen som leder ut av Halabja mot fjellene i nord, skal 2000 mennesker ha mistet livet. Senere kom bulldozere og skyflet dem i grøften. Inne i den lille byen døde enda flere, og Halabja var bare en av mange landsbyer det ble brukt nervegass mot.

Organisasjonen Den islamske bevegelse har nå kontrollen over Halabja-området. Med sterk støtte fra Iran styrer den med strenge blikk og strenge straffer. Dans, musikk og andre ting kurdere knapt kan leve uten, er forbudt.Islamistene benytter stadig dynamitt mot ting de ikke liker: Bokhandler som selger kommunistlitteratur, ungdomsklubber der gutter og jenter møtes, kinoer og skjønnhetssalonger. Sjef for deres militære styrker, Mullah Krekar, er opplært i Afghanistan og har bodd i Oslo.Islamistene ser, i motsetning til befolkningen generelt, Kurdistan som et satsingsområde.

Et nytt Afghanistan?
Like sør for oss ligger Mesopotamia og sivilisasjonens arnested. Der sitter det nå en despot som verdenssamfunnet anser som en trussel mot alt som er sivilisert. Hva som vil skje dersom den irakske sentralmakten smuldrer opp, og et maktvakuum oppstår i Nord-Irak, vet ingen. Men hverken Tyrkia, Iran eller Vesten vil kunne godta en uavhengig kurdisk stat.I verste fall vil Nord-Irak kunne bli et nytt Afghanistan - men med betydelig større stormaktsinteresser på spill.

Kurderne ser allerede seg selv som offerlam på den internasjonale maktpolitikks slaktebenk - selv når det er deres egne maktglade politikere som holder øksen. Kilder i Mosul og Kirkuk-området, som grenser opp mot de frigjorte områdene i Nord-Irak, hevder at iraksk etterretning har utplassert lastebiler fulle av gifttønner i strøk dominert av etniske minoriteter. Og Saddam rumler sjelden med tomme tønner. Hvis USA skulle angripe Irak, og befolkningen forsøker å utnytte situasjonen til opprør, kan det virke som om han har sin avskjedshilsen klar.

---------------------

20.sept 2002 skrev Strøksnes følgende i Morgenbladet om den tidligere artikkelen i Aftenposten:

Norges nye erkeskurk
Innholdet i artikkelen var åpenbart interessant stoff for det som den gang het Politiets overvåkningstjeneste. Derfor ringte de og bad meg om en samtale i deres lokaler, i øverste etasje på politihuset. Jeg takket ja. Selvinnlysende nok hadde jeg ikke utelatt godbiter i artikkelen som jeg kunne servere overvåkningspolitiet. Jeg hadde ikke noe av betydning å gi dem som ikke stod på trykk. Hadde jeg hatt det ville jeg ikke fortalt det til dem – men arbeidet videre med informasjonen og solgt nye artikler. Allikevel var jeg interessert i å vite mer om hva Politiets overvåkningstjeneste visste, hvordan de tenkte og hva de var interessert i. De to kvinnene fra POT var hyggelige, men det var åpenbart for meg at de aldri hadde hørt om Mullah Krekar tidligere.

Det er forholdsvis enkelt å late som om man kan mye om noe, selv om man er temmelig blank. Det er langt vanskeligere å late som man er uvitende om et tema man egentlig kan masse om. Ingenting tyder på at det som nå heter Politiets etterretningstjeneste har holdt Mullah Krekar «under oppsikt» i mange år, slik de gir inntrykk av overfor journalister. De ble antagelig kjent med hans navn gjennom min artikkel, og tv-dokumentaren som ble vist for en måned siden fikk alarmklokkene til å ringe. Hvordan kunne ellers Krekar ha vært i Norge i begynnelsen av august – på Oslo politistasjon – uten at Politiets etterretningstjeneste foretok seg noe mot en mann som nå omtales som mistenkt for krigsforbrytelser?

-------------------------------
Note:
Talabani, Krekars gamle rival, er nå president i Irak, Barzani leder det kurdiske selstyret.

Rikets rettssikkerhet

Høyesterett har nå stadfestet utvisningen av Krekar, skriver Aftenposten.

I motsetning til de to lavere instansen har Høyesterett tatt stilling til sakens fakta, altså bevisene mot Krekar, men uten å gå inn i det hemmelige materialet.

Høyesterett har altså gjort to ting:

1) Høyesterett har slått fast at domstolene kan overprøve forvaltningen og statsråden i slike saker. Her er jeg enig med advokat Harald Stabell i at dette er en seier for rettssikkerheten: Det skal ikke være mulig å gjøre politisk motiverte vedtak mot enkeltpersoner uten at personene kan kreve saken prøvd av retten. Med andre ord: Politikerne kan altså ikke gjøre vedtak etter forgodtbefinnende. "Forvaltningen må skjerpe seg" som Stabell sier akkurat nå på Dagsnytt Atten.

2) Høyesterett har lest aviser og Krekars bok (vurdert åpne kilder), og kommet til at Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet. Her er det verdt å merke seg at Riksadvokaten henla straffesaken mot Krekar selv når han tok hensyn til det hemmelig materialet. Dette må bety at beviskravene i utvisningsspørsmål er mye mindre enn i straffesaker. Denne delen av dommen av likevel underlig: Høyesterett består av landets fremste jurister, definitivt anstendige og kloke mennesker, men de har ingen særskilte kvalifikasjoner i vurdering av terrorfare. På dette området er dommernes kvalifikasjoner ikke bedre enn en hvilken som helst alminnelig intelligent lekmann. I dette spørsmålet er det bare domstolens uavhengighet som borger for en god beslutning. PST har nok bedre grunnlag for faglig vurdering i slike saker.