Morgenbladet (17/8) har intervjuet terrorforsker Thomas Hegghammer, han sier bl.a.:
- De som tok beslutningene tidlig i kampen mot terror, tok nok ikke inn over seg den politiske dimensjonen i retorikken til al-Qaida. De hengte seg opp i teologien og de arabiske termene, i den tro at al-Qaidas ideologi er en slags mystisk teologisk kode. Nå vet vi at det antakelig er enklere enn som så: Det er ofte ikke teologien, men snarere de enkle symbolene på muslimsk lidelse som mobiliserer.
- Spesielt i de mer islamkritiske kretsene er det motstand mot å skille mellom sosial konservatisme og politisk radikalisme, altså mellom de som er ekstreme i sin tolkning av moralske og rituelle ting på den ene siden, og de som mener man bør drepe så mange amerikanere som mulig på den andre. I de samme kretsene er folk skeptiske til påstanden om at det finnes moderat islamisme.
- Terrorisme er et fenomen med så lav frekvens, som involverer så få mennesker, at rommet for tilfeldigheter er veldig stort. Mye større enn man tror. Så man må akseptere sin maktesløshet i større grad, og ikke alltid gripe til store, strukturelle løsninger når det skjer ting, sier Hegghammer. Man må anerkjenne tilfeldighetenes spill.
Hegghammer ønsker bl.a. å bidra til at "islamister som er ekstremt sosialt konservative, men politisk moderate, ikke blir satt i bås med al-Qaida." Dette er som å si at konservative/strenge kristne (Krf, pinsevenner og slikt) ikke bør bli satt i bås med ABB. Det burde være et elementært og enkelt poeng, men i norsk offentlighet er sitter dette langt inne. Har man gått på Koran-skole i Midtøsten eller Pakistan, ja da er men i praksis terrorist synes arbeidshypotesen å være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar