Klitoris og legevitenskapen

«To instrumenter ble brukt: en kirurgisk pinsett som Mr. Brown alltid bruker ved klitoridektomi [klitorisamputasjon] og et glødende jern som han bruker … ved ovariotomi [eggstokkamputasjon]. Han grep klitoris med pinsetten... Deretter ble de små kjønnsleppene fjernet på liknende vis ved at det varme jernet ble ført fram og tilbake. Så ble jernet gnidd på det ytre kjønnsorganet til det var ødelagt…»

Slik beskriver Hege Ramson (Morgenbladet 15.mars) omskjæring av en kvinne i London omkring 1860, inngrepet ble utført av Isaac Baker Brown.

Isaac Baker Brown (1812-1873) var en av viktoriatidens største autoriteter på kvinnesykdommer. Han amputerte hyppig eggstokker (også på sin egen søster), ettersom en del medisinere mente at kvinners mentale lidelser skyldtes forstyrrelser i eggstokkene. De mest fremskutte representanter for Englands og Europas legestand dro på studieturer til sykehuset hans, og etablissementet sto under kongelig beskyttelse, skriver Ramson.

I en lærebok om kvinners reproduktive anatomi fra 1818 var klitoris ikke-eksisterende. Mens den i 1866 ble betraktet som kilden til flere alvorlige, men usammenhengende lidelser. Baker Brown mente kvinnelidelsene kunne helbredes ved å skjære bort klitoris. På sykehuset sitt hadde han observert masturberende kvinner bli rastløse og oppstemte, eller melankolske og tafatte, få hodepine og ryggsmerter, kort sagt alle tenkelige tegn på ubalanse. Snart kunne dette føre til hysteri, epilepsi, for så å kulminere i åndssvakhet eller død.

Klitorisamputasjon ble etterhvert den foretrukne metode i kampen rnot kvinners epilepsi og masturbasjon. To småjenter med «dyp hang» til masturbasjon hadde fått lditoris skåret vekk: «Det fantes tilsynelatende intet annet alternativ enn håpløst vanvidd eller en tidlig grav. Resultatet var fullkommen helbredelse i det ene tilfellet. I det andre stoppet praksisen, og de mentale evnene ble forbedret, bortsett fra hukommelsen, som fortsatt ikke er restituert.»