Høyre-sidens ideologer (f.eks. Hege Storhaug) liker ikke å snakke om rasisme eller de finner som f.eks. Hege Storhaug på all verdens merkelige krumspring. De siste 10-20 årene har ytre-høyre omgått rase og hudfarge ved å snakke om "fremmedkultur" og "religionskritikk". Men nå viser det seg at en eller annen form av den gode gamle hudfarge-rasismen sitter dypt i oss likevel, særlig norske menn (Klassekampen 19.april):
Jo mørkere en person er, jo strengere vil norske menn dømme ham ved grensa, ifølge ny forskning. Toril Aalberg, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU har undersøkt nordmenns holdninger overfor to mulige arbeidsinnvandrere fra Kuwait og Sri Lanka. Et representativt utvalg på 1000 nordmenn har svart på hvem de ville gitt opphold og arbeidstillatelse, og hvor lenge.Resultatene viser at jo mørkere hud desto mer skeptiske er norske menn, også når man sammenlignet to ellers like personer fra Kuwait. Fordi bildene var manipulert digitalt var hudfargen det eneste som varierte, religionen var den samme, opphavslandet, utdanning etc.
De som var med i undersøkelsen ble presentert for to kandidater som søkte opphold i Norge og bedt om å gi sin vurdering. Bildene ble manipulert i mer eller mindre europeisk eller afrosentrisk retning. De to søkerne ble presentert som enten fra Sri Lanka eller Kuwait, med eller uten utdannelse, et høy- eller lavinntektsyrke og med eller uten kone og to små barn.
Ole Jørgen Anfindsen er i det minste ærlig når han i praksis sier at de som er mørk hudfarge er genetisk svakere enn oss blekfete. Fjordmans skriblerier er i realiteten også god gammel rasisme. For de fleste andre er rasisme den store elefanten i rommet.
Elefant? Hvilken elefant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar