I den polske byen Kielce kom 200 overlevende jøder kom tilbake etter krigen og ble
innkvartert samlet i et hus. 4. juli 1946 angrep en antisemittisk mobb og enkelte medlemmer
av byens politi- og hærstyrker huset og drepte minst 37 jøder. Etter frigjøringen fra nazistene ble minst 300 jøder drept i Polen
Nå kan det se ut som om Siv Jensen mener at ytringsfrihet bare dreier
seg om retten til å komme med blasfemiske ytringer, fortrinnsvis
mot Islam. Når det gjelder ytringer som muslimer oppfatter som
blasfemiske, kan det se ut som om hun mener det ikke bare er en rett,
men også en plikt å komme med blasfemiske ytringer, skriver Olav Torvund.
Skal man kunne krenke Muhammed, da skal man selvsagt også kunne krenke FrP.
Skattesystemet i Norge gir mindre utjevning enn skattesystemet i andre land skriver Anton Hellesøy i Klassekampen 22/1. Skjevheten blir naturligvis verre ved at H + Frp har fjernet arveavgiften og trapper ned formueskatten. Frp er naturligvis et parti for rikfolk flest.
Ønsker vi å tillate at folk i dette landet skal kunne kommunisere uten at vi skal kunne lese det?
- David Cameron i følge Morgenbladet.
Cameron er for at folk kan si det de vil, så lenge britisk etterretning har full oversikt.
Cameron gikk forøvrig i tog i Paris til minne om medarbeiderne i Charlie Hebdo.
En epoke er over i britisk media. Avisen The Sun fjerner puppene fra side 3. I 44 år har den folkelige tabloidavisen The Sun solgt massivt på å trykke bilder av halvnakne glamourmodeller på side 3 i avisa. Nå ser det endelig ut til at avisen følger med samfunnsutviklingen ellers og tar steget inn i 2015, skriver Mariette Bøe på Minerva.
Slik er det altså blitt i 2015: Når ytringsfriheten knebles av feminister så "følger man med i utviklingen", men fortegnet blir motsatt når islamistene er på ferde.
Jeg, Konrad, lar meg ikke kneble, og publiserer herved et bilde som ikke engang er krenkende, det er ikke en gang en karikatur.
Politibetjent Stein-Robin Bergh i Kongsvinger er medlem av
PEGIDAS gruppe på Facebook, i følge Vepsen.
Bergh har tidligere vist seg som et skikkelig sjarmtroll med vitser av denne typen «Våren er kommet og asylsøkerne begynner å sykle langs veiene igjen.
Pass godt på så du ikke kjører på dem. Det kan være din sykkel..» Det er helt vanvittig å oppfatte slikt som rasisme, i følge ham selv.
I tillegg iverksatte han på eget initativ Frps politikk, lenge før Frp kom i regjering og lenge før justisminister Anundsen oppdaget at også Frp må respektere landets lover. Men for Bergh er lover og regler helt underordnet hans egen sunne Frp-fornuft.
Ytringsfriheten er total. Det vil si at alle har rett til å si og skrive det de ønsker.
Med unntak av Mulla Krekar naturligvis, for han liker vi ikke. Han kan jo finne på å skrive noe på internett som vi ikke liker! Send ham på landet og ta fra ham internett!
Ja og naturligvis med unntak for journalister på arbeid for det statlige serbiske fjernsynet. De var jo uenige i NATOs bombing av Serbia. Med slik tåpelige meninger var det bare naturlig at de ble bombet til døde og til taushet 23. april 1999. 16 personer ble drept.
Ingenting gjør Allah mindre enn å drepe 12 mennesker, ti av dem pressefolk, og så rope at Allah er stor. To friheter ble angrepet i Paris, begge kan trenge sitt forsvar, skriver Sven Egil Omdal i BT 10/1.
MANGE TROR de er Charlie Hebdo hvis de slynger verbale voldsomheter både mot profeten Muhammed og alle som tror på ham. De har åpenbart ikke fått med seg den berømte forsiden fra 2012, hvor Charlie tungekysser en mannlig muslim, til en tekst om at «kjærlighet er sterkere enn hat».
De islamofobe vil lete forgjeves etter meningsfeller blant de døde journalistene. Derfor er det korttenkt og destruktivt å stenge de troende ute fra sinnets og fortvilelsens fellesskap når noen har drept i guds navn. De fleste ofrene for islamistisk ekstremisme er muslimer.
Like før jul dro TV 2s reporter Kadafi Zaman til Peshawar i Pakistan for å dekke massakren
på 130 skolebarn. Også barnemorderne ropte at Allah er stor, samtidig
som de myrdet hans minste. Zaman skriver i sin blogg at «de som drives
av et ekstremt hat har ingen tro». Han bedriver hatkritikk og religionsforsvar, og det er en anstendig gjerning.
DA DRAPSMENNENE stormet inn i redaksjonslokalene onsdag formiddag, lå tolkningene for lengst klar i hodene til eksperter og kommentatorer. Dette er det vi har ventet på, dette er al-Qaida eller IS. Dette er beviset på at muslimer ikke kan integreres, dette er «islams grunnleggende problem med å tilpasse seg frie samfunn», som Hege Storhaug formulerte det i Aftenposten torsdag, i en artikkel skrevet før angrepet.
Men det går også an å forstå angrepet som en fullstendig troløs handling, mer i slekt med skolemassakren på Columbine enn med islams fem søyler. De to ungdommene som drepte 12 elever og en lærer, blir ikke tatt til inntekt for noe annet enn et hat som fant et perverst løp.
KAMPEN MOT dette voldelige hatet utkjempes på flere arenaer. Den viktigste er byenes gater og åpne plasser. Massene som fylte Place de la Republique i Paris, Place des Terreaux i Lyon og gatene i mange andre europeiske byer, besto av ateister og katolikker, agnostikere og muslimer. Verdensbildene deres er ulike, budskapet var det samme: Vi nekter å bøye oss for geværene.
Frank Rossavik skriver i Bergens Tidende
at «folk som villig skjærer hodet av hjelpearbeidere () interesserer
seg neppe for snusfornuftige demonstrasjonstog». Det er helt sikkert
sant, men mange som ellers kan bli sittende fast i fordommer og ubegrunnet frykt for naboen, gjør det. Rosetog og massemøter styrker ideene om vårt eget samfunn. Ytringsfriheten utøves som en individuell rett, men når den trues, er det flokkens styrke som best sikrer den.
