Kapitalismens fremste forkjempere er i realiteten dens verste fiende skrev Kåre Willoch i VG 2003:
Det er en vanskelig oppgave å hindre at bedriftsledere misbruker sine stillinger til å forsyne seg av de lassene som de forvalter for andre. Man må forebygge at en begrenset krets innen næringslivet skyver penger til hverandre på bedriftenes og aksjonærenes bekostning.
I Norge førte det bare til små notiser i pressen da det ikke lenger lot seg skjule at børsdirektøren i New York fikk 12 millioner dollar for jobben i fjor, og 15 millioner året før. Årslønninger som tilsvarer rundt 100 millioner kroner, er blitt så vanlige i USA at de ikke lenger vekker stor oppmerksomhet.
Dessuten er det vel fremdeles mange som tror at det som regel dreier seg om høy lønn for makeløs innsats. Det er meget som tyder på at det er en myte. Den anerkjente kommentatoren Paul Krugman valgte i International Herald Tribune heller å forklare utviklingen som resultat av «en orgie av gjensidig klapping på ryggen blant bedriftsledere og deres styrer».
At slike lønninger ikke bare er resultat av markedskrefter og jakt efter de beste hodene, ble også klarlagt i Financial Times 30.07. i fjor. Avisen påviste at ledere i de 25 største amerikanske aksjeselskaper som hadde gått konkurs siden januar året før, hadde fått med seg 25 milliarder kroner fra disse tragediene.Joda, Kåre Willoch, Høyre-mannen som slapp kapitalismen løs rundt 1983. Og dette skrev han altså i 2003, før finanskollapsen i New York, før Terra-skandalen, før de islandske bankene kollapset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar