Ytringsfrihet er en overordnet frihet, en forutsetning for alle andre friheter, skriver Marit K. Slotnæs i Morgenbladet.
Det er en interessant hypotese, men den underbygges ikke og den er ikke åpenbart riktig, langt derifra. Er virkelighet friheten til å ytre seg i offentligheten den viktigste og mest fundamentale. "Vi trenger mat. Kan vi spise demokrati?" sa russerne retorisk da de fikk sine politiske friheter i 1991. En liberaler ville muligens understreke individets handlefrihet (f.eks. rett til å inngå de avtaler man vil), privatlivets fred og beskyttelse av eiendom og overgrep fra staten (rettssikkerhet).
Slotnæs skriver videre:
"Det er lav toleranse for kritiske og avvikende meninger i norsk offentlighet. Til tross for bred enighet om verdien av uenighet er det fortsatt vanligere å anerkjenne de fakta som styrker våre overbevisninger og standpunkter, enn de som utfordrer dem."Også dette er bare en løs påstand som forøvrig høres ut som et ekko av Nabintu Herland eller Tybring-Gjedde - folk som ser ut til å tro at ytringsfrihet er retten til ikke å bli motsagt. Det faktum at folk som TG og Nabintu får god plass til sine meninger i offentligheten motbeviser Slotnæs' vrøvl. Når Nabintu får på pukkelen er det fordi hun vrøvler, ikke fordi hun er "kritisk" eller "avvikende". Når TG fikk på pukkelen for Disneyland-kronikken var det fordi den var full av bullshit, nedrig og ekkel.
2 kommentarer:
Hvis du har bestemt deg for å slutte å godkjenne mine kommentarer, så er det forsåvidt din suverene rett, men det hadde vært kjekt om du kunne gi meg et lite hint om det slik at vi begge slapp åkaste bort tiden vår på å henholdvis skrive kommentarer og avvise dem.
Hehe. Denne ble liggende i spamfilteret siden i sommer. Slikt skjer!
Legg inn en kommentar