En hudlapp til beskjær

Omskjæringsdebatten fortsetter, da er det fint å sitere NA Andresens innlegg fra i fjor:

Ropene om forbud i Norge kommer overhodet ikke fra dem som selv er blitt omskåret. Det er ikke de som hevder å være utsatt for overgrep. Det er ikke omskårne jøder eller muslimer som ber om storsamfunnets beskyttelse for sine barn. Det er ikke innflyttede New Yorkere eller omskårne kristne fra Øst-Afrika: Det er hvite, protestantiske eller ateistiske nordmenn. Det gir en emmen smak i munnen.

Så nok en gang: Et forbud retter seg i praksis spesifikt mot jøder og deres eldgamle religiøse skikk. Da går det an å tenke seg om to ganger før man roper på forbud mot denne "barbariske" skikken, der man "lemlester" småbarns kjønnsorgan.

Leilighetshaiene

I solidaritetens navn har jeg bidratt med en halv million til leilighetshaiene, skriver Ane Evenstad ironisk i Dagbladet.

I Norge har vi nå et fritt leie- og eiemarked. Det betyr at utleierne må betale markedspris når de anskaffer eiendom til utleie. Eiendommen kjøpes f.eks. av Evenstads foreldregenerasjon. Eller kanskje disse "haiene" er Evenstads foreldregenerasjon. Så når Evenstad sponser haiene er det foreldre og arvetanter hun sponser. Leie- og eiemarkedet er altså sammenkoblet. "Haiene" får ikke eiendommene gratis, etter at markedspris for eiendommen, renter og vedlikehold er betalt så sitter de igjen med en liten fortjeneste. De sitter ikke igjen med den halve millionen Evenstad skriver om.

Det virkelig interessante er ikke hvem disse "haiene" er og hva de tjener, men det faktum at haiene betaler minst 28 % skatt av fortjenesten. Evenstads foreldre og arvetanter betaler 0 % skatt av salgsgevinsten. Så hvem er den egentlige vinneren her? Hvem er det som sponses mest?

Sosialistenes selektive menneskeretter

Den moderate norske venstreside (særlig SV) har stort sett vært gode forsvarere av menneskerettene. Det var helt til tomtefestedommen fra Strasbourg slo fast at menneskerettene også omfatter eiendomsrett. Sist ute er Hans Ebbing som i Klassekampen (6.juli) vikler seg inn i en rørete argumentasjon basert på floskler. Ebbing er forbløffet over at domstolen kan slå fast grunneieren har rett til verdien av eiendommen! Dette er å "tøye" menneskrettene i følge Ebbing. Og det dreier seg om markedshegemoni og makt mot en "demokratisk etablert festerett". Ja dommen ser Ebbing som utslag av "ideologisk rådande konjunkturar i ein stadig meir marknads­liberalistisk kapitalisme" og menneskrettene er blitt "liberalistiske".

Ebbing har tydeligvis ikke forstått at menneskerettene skal beskytte alle, også kapitalister og jordeiere. Ja, faktisk er menneskerettene spesielt viktig for å beskytte individene mot overkjøring fra flertallet: Ebbing tror det er greit å innskrenke noen menneskretter bare det skjer "demokratisk" innenfor folkesuvereniteten og av et "direkte folkvalgt organ."

Multikulturalisisme, hæh?

Multikulturalismen er død. Mangfoldet lever, skriver TR Isaksen i Morgenbladet.

Multikulturalismen hører vi stadig om, jeg vet egentlig ikke hva det er. Betyr det norske samfunnet er mer kulturelt mangfoldig? Det er i helt greit for meg at folk går med rare hodeplagg eller går i tempelet i stedet for på bedehuset. Betyr multikulturalisme at grupper (kollektive enheter) i stedet for individet har rettigheter? Ja, det blir noe annet, dersom det betyr at f.eks. norske sikher skal ha egne lover, men jeg kan vanskelig se noen problemer om sikhene har sitt eget råd som megler i familiekonflikter i henhold til deres tradisjoner. Lovene er like for alle, engelskmennene kan ikke få kjøre på venstre side av veien bare fordi de er engelske.

VG publiserer bilde av 12 årig gravid sexsymbol

Viktig melding, les VG akkurat nå:
Gravid sexsymbol (26) publiserer bilder av seg selv som tolvåring.

Med tannregulering!

Victor vil ha vei i vellinga

Professor Victor Norman vil ha en ny organisering av utbygging av stamveier i Norge. Han vil ha opprette et statlig selskap ala Avinor som får ansvaret for investering, drift og vedlikehold og som får anledning til å lånefinansiere anleggene. Norman klager blant annet over politiske spill i prioriteringer og kortsiktig finansiering over statsbudsjettet: "Det norske systemet for veiutbygging gir både feilprioritering og underinvestering."

Norman har gode poenger, men gjør det likevel for enkelt. Til syvende og sist er veibygging som så mye annet statlig tiltak et politisk spørsmål der prioriteringene ikke kan avgjøres av eksperter i et "Veibygging SF". Som en del andre økonomer har Norman en noe naiv tro på at det finnes en objektivt riktig prioritering, en formel som bestemmer hvor neste veikrone skal brukes. Jovisst finnes kost-nytte analyser, men brukt slavisk vil disse gi akkurat samme klatte-utbygging og voldsomt ujevn standard vi har nå. F.eks. E6 ved Dovre i Gudbrandsdalen har langt mindre trafikk enn E6 ved Tretten. Skal bredden på E6 skaleres etter trafikkmengden?

Å forutsette at det finnes en "objektiv riktig" prioritering er anti-demokratisk. Demokrati innebærer at politikerne vedtar prioriteringene. Problemet i dag er at vedtakene er små og kortsiktige. La politikerne vedta prioriteringer for store, langsiktige tiltak med definerte standarder, deretter kan de gi pengene til Vegvesenet. Stortinget kan f.eks. vedta at E6 Lillehammer-Trondheim skal ha minst 80 km/t standard innen 2020 i stedet for en rad bittesmå vedtak om f.eks. en rundkjøring på Sel eller en sving på Dombås.

Tvil, tilregnelighet og straffefrihet

Påtalemyndigheten legger vekt på at når det er skapt tvil om ABBs tilregnelighet så må retten konkludere med utilregnelighet. Lisbeth Holand (SV) skriver i Dag og Tid (6.juli) at dette ikke var lovgivers intensjon:

I merknadene fra justiskomiteen om tilregnelighet uttrykker komitéflertallet at «det er riktig at personer i størst mulig grad skal kjennes ansvarlig for sine gjerninger og med det dømmes for begåtte lovbrudd», og videre: «Straffrihet bør forbeholdes de tilstander der det ikke kan være tvil om grunnlaget for straffrihet.»

Holand poengterer at det er lovgivers, altså Stortingets, forarbeid til loven som må legges til grunn. Odelstingsproposisjoner og NOUer er regjeringens forarbeid, ikke Stortingets.

Høyre i bakvendtland

Høyres tro på at problemene i boligmarkedet kan løses med større skattesubsidier til dem som allerede har spart mest og færre krav til boligenes utforming, er i beste fall naiv, skriver Aksel Hagen (SV) i Dagbladet.

Akkurat på det punktet har SV-eren rett. I Norge subsidieres de som sitter med store boliger. Gjør vi det stadig gunstig å eie egen bolig vil neppe prispresset (oppover) avta. Vinnerne er de som allerede er innenfor, taperne er de som er utenfor - ungdom og innvandrere.

Den påståtte boligkrisen i Oslo etc kan avhjelpes med to virkemidler:

• øke skatter og avgifter slik at prispresset dempes, eiendomsskatten har Oslo kommune selv kontroll over
• planlegge for mer boligbygging, herunder utbedre kollektivtrafikken slik at det blir bekvemt å bo lengre fra sentrum

Tvangs-ikke-ekteskap

Tvangsekteskap har vært et favorittema blant innvandringsmotstandere (f.eks. Hege Storhaug) og høyresiden i norsk politikk (Frp).

Samtidig i en nettdebatt ble det hevdet at det ikke er en menneskerett å gifte seg med hvem man vil: "å hente ektefelle fra andre siden av verden er tross alt ingen menneskerett".

Denne ikke-menneskeretten er også iverksatt av norske utlendingsmyndigheter, f.eks. ved at denne professoren ikke fikk ta med seg sin familie inn i landet.

Altså: Tvangsekteskap er ugreit, mens tvangs-ikke-ekteskap er greit? Var det noen innvandringsmotstandere som forsvarte menneskerettene til den norske matematikkprofessoren? Var ikke utgangspunktet frihet til selv å velge ektemake? Eller kanskje det egentlig handler om "frihet til å velge seg ektemake som ikke bor altfor langt unna"?

Jensen ville ha fengselsstraff for tvangsekteskap, men hva når staten nekter folk å leve sammen som ektefeller fordi den ene tilfeldigvis bor utenfor EØS?

Nå har imidlertid Faremo myket opp reglene.

Politiforbundet strikes back

Etter negativ oppmerksomhet mot Arne Johannessen og hans politiforbund for lønnskrav og utpressing 23.juli i fjor, skåret de plusspoeng i dag da NRK dagsrevyen hadde et medfølende innslag om vold mot politimenn i tjeneste. Det pussige er at det opprinnelig oppslaget kom 18.juni.

AJ er en dyktig spinmaster, det er sikkert. Verre er det at han er forbaska gjennomsiktig.

Selv AJs beste allierte på Stortinget, Per Sandberg (Frp), har problemer med å fordøye AJs strategi:

- 22. juli og dagene etterpå satte frivillige og andre liv og helse på spill, og så forhandler Politiets Fellesforbund om lønn og avspasering for sine politifolk! Det tror jeg Arne Johannessen har store utfordringer med å få det norske folk til å forstå, sier Sandberg.


Han mener fagforeningens opptreden skaper tvil om sikkerheten når politiet må bruke ressurser på forhandlinger om lønn så tett opp til et stort terroranslag.

- Jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at noen tjenestemenn på noe tidspunkt i dagene etter 22. juli tenkte på lønn eller ferie. Dette handler om ledelsen i Politiets Fellesforbund, og jeg håper det ikke skader betjentene i politiet, sier Sandberg.

I tillegg hadde AJ ledet en kontroversiell streik i Unio. Omdømmeskaden var massiv og AJ hadde akutt behov for å rette opp skaden. AJ var på defensiven og der likte han seg ikke.

Guilty unless proven innocent

Det er lett å holde nede tallet på "collateral deaths" (sivile drept i militære angrep) når Obamas folk driver med uvanlig kreativ statistikk, fra NYT:

Mr. Obama embraced a disputed method for counting civilian casualties that did little to box him in. It in effect counts all military-age males in a strike zone as combatants, according to several administration officials, unless there is explicit intelligence posthumously proving them innocent.

Counterterrorism officials insist this approach is one of simple logic: people in an area of known terrorist activity, or found with a top Qaeda operative, are probably up to no good. “Al Qaeda is an insular, paranoid organization — innocent neighbors don’t hitchhike rides in the back of trucks headed for the border with guns and bombs,” said one official, who requested anonymity to speak about what is still a classified program.

Obamas talsmann kan med slike krumspring lett påstå at "not a single noncombatant had been killed" i USAs droneangrep i Jemen. Prøver Obama å overgå Bush i bullshit?

Er du i nærheten der det er kamper? Da er du per def skyldig, sier Obama.

Myter trumfer fakta

Hva britiske muslimer selv sier:

• 82% of Muslims want to live in diverse and mixed neighbourhoods compared to 63% of non-Muslim Britons.
• 83% of Muslims are proud to be a British citizen, compared to 79% of the general public.
• 86.4% of Muslims feel they belong in Britain, slightly more than the 85.9% of Christians.

  Hva andre briter tror om muslimer:

• Only 28% of Britons believe Muslims want to integrate into British society.
• 45% of Britons admit that they think there are too many Muslims in Britain.
• 55% of Britons would be concerned if a mosque was built in their area.

(fra the Guardian)

Spørsmålet blir: Hvem er det som ikke vil bli integrert?

Utilregnelig eller ideolog?

Han hadde forberedt seg godt til rettsaken og medieoppbudet som fulgte. Da den offentlig utnevnte forsvareren forsøkte å få ham erklært sinnsyk, gjorde tiltalte høylytt narr av ham. I stedet reiste han seg og delvis leste, delvis resiterte, en lang forsvarstale hvor han rettferdiggjorde handlingene sine. Samtidens kommentatorer (rettsalen var full av journalister) uttrykte avsky over innholdet i talen, men bemerket hvor systematisk og velartikulert den unge mannen var. Aviser trykket talen i sin helhet, og redaktører skrev sine forutsigbare kvasi-filosofiske betraktninger omkring ytringsfrihet og samfunnsansvar.

Kanskje var han en ensom ulv, men det er uklart hvor mye man forklarer ved å si at han simpelthen var en venneløs og deprimert gutt ute etter tilhørighet. Andre har ment at han var sinnssyk. Bomben hadde ingen direkte politisk effekt – i alle fall ikke om han hadde håpet på gjennomslag for sin ideologi. Voldshandlingen hans gjorde heller tilværelsen vanskeligere for hans meningsfeller.

Lyder det kjent? Dette skjedde i 1894 og er vel en ukjent historie for de aller fleste, inntil nå Stefan Fisher-Høyrems kronikk i Aftenposten.

Israel-kritikk og antisemittisme henger sammen

Halvparten av dei sterkaste Israel-kritikarane har antisemittiske holdninger, skriver statsråd Inga Marte Thorkildsen i Dag og Tid 22.juni.

Selv en SV-statsråd innrømmer altså at det er en sammenheng mellom negative holdninger til jøder som folk og kritikk av staten Israel. Som alltid er det vanskelig å si hva som er høna og egget: Er man spesielt kritisk til Israel fordi man i utgangspunktet er svært negativ til jøder, eller blir man negativ til jøder fordi man er svært kritisk til Israels politikk? Det kan også være en vekselvirkning og norske mediers dekning av Israel medvirker til denne spiralen.

Dette betyr på ingen måte at kritikk av staten Israel er det samme som antisemittisme. Men det kan bety at sterk kritikk av staten Israel (også den som er saklig i form og innhold) kan være motivert av antisemittisme. Det kan også bety at overdrevet og tendensiøs Israel-kritikk skaper eller forsterker negative holdninger til jøder. NRKs Sidsel Wold er en av mange som har bidratt til denne skjeve dekningen.

Den høyreiste bonden og de snuskete jødene

Senterpartiet har alliert seg med Human-Etisk Forbund og vil ha forbud mot omskjæring av mindreårige gutter. Da er det passe usakelig men likevel artig å opplyse om at Bondepartiet forherliget  den norske "germanske" bonden og engstet seg sterkt for det jødiske komplottet for å skaffe verdensherredømme. Det gjaldt både i bondepressen, i Bondelaget og blant partiets høyere tillitsvalgte (Torgrim Eggen, DN 30.juni). Et forbud mot jødenes rituelle slakt ble vedtatt i 1929, og senere statsminister Jens Hundseid uttalte blant annet:

"Vi har ingen forpliktelse til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter, vi har ikke invitert jødene hit til landet." 

Nettopp. Jødene kan finne seg annet sted å bo synes å være holdningen da som nå. Leif Knutsen er forskrekket over vedtaket i HEF (Fritanke.no):

Å kriminalisere en religiøs skikk er et radikalt, et helt ekstremt virkemiddel. Likeledes er det radikalt å gripe inn i en så grunnleggende samfunnsmessig pilar som foreldrerett og -plikt. Human-Etisk Forbund ble i tillegg gjort kjent med at konsekvensene ved et slikt forbud – uansett intensjonen bak det – ville i beste fall være uoversiktlige for det lille jødiske samfunnet i Norge, og i verste fall katastrofale.

Det er trist at HEF (som jeg har stor sympati med) forvandles til aggressiv eller fundamentalistisk humanisme.

Nedrig politikk

Fødselskirken i Betlehem er nå innført på UNESCOs verdensarvliste. Den første kirken ble reist der allerede i 339 e.Kr, og bygningen som erstattet den etter en brann i det sjette århundre har beholdt gulvmosaikken fra det opprinnelige gudshuset. Verdensarvstedet inkluderer også latinske, greskortodokse, fransiskanske og armenske klostre og kirker i tillegg til klokketårn, terrasserte hager og en pilegrimsrute, melder VG.

USA og Israel var sterkt mot at fødselskirken, som ligger på palestinsk område, skulle få status som verdensarv. De har ikke noe mot fødselskirken som sådann, men det faktum at den ligger på palestinsk område.

Dette er politikk på sitt mest nedrige.

Den evige krig

In recent weeks, insurgent forces in several countries have been forced to withdraw from territories they once held. Somalia's al Shabaab, which was pushed out of Mogadishu in October 2011, was ejected from Afmadow on May 30. The group now runs the risk of losing its hold once again on the port city of Kismayo, an important logistical and financial hub for al Shabaab. 

Read more at Stratfor: Insurgency and the Protracted War