Hva lærte vi dermed av 22. juli? Vi lærte at så lenge vi ikke dreper noen, så kan våre utsagn være så vridde og ekstreme som de bare vil.
Esbati skriver:
Det er en systemfeil her, og den har med selvforståelsen i de skravlende klasser å gjøre. De som tilhører dette sjiktet innehar posisjoner fra hvilke den offentlige samtalen kan behandles som en pikant selskapslek i stedet for en arena der faktiske livsvilkår står på spill; en arena hvor det pågår en evig tautrekking om hvor grensene for det anstendige skal trekkes opp - ikke juridisk, men sosialt.TRIs motinnlegg.
1 kommentar:
Det er veldig mye Norge har lært, og veldig mye lærdom som man fortrenger.
Blant det som fortrenges er den grunnleggende årsaken til at det gikk galt for den utøvende makt 22. juli. Med bedre folk på jobb da det smalt, og bedre folk med ansvar for forberedelse, kunne mye vært bedre.
Det Norge har fortrengt er at bemanningsprosedyrene har vært like over alt, og at inkompetansen ikke kun fantes i politiet. De andre etatene ble ikke prøvd, og man har derfor ikke gjort noe, selv om det burde være klart at de grunnleggende bemanningsrutinene ganske sikkert har vært like.
Noe som man har lært, er at det ikke kreves noen tung organisasjon eller store ressurser om man ønsker å utrette skade. Vi må håpe at dette faktum har trengt inn alle relevante steder.
Noe man ikke har lært, later til å være håndtering av galninger. Er det noe mer man kan gjøre med galninger, enten vi snakker om ABB kopier eller fanatiske jihadister, enn bare overvåking?
Det kan umiddelbart se ut som at verktøyene mot jihad og anti-jihad begrenser seg til overvåking.
Legg inn en kommentar