...slik det ser ut fra Sverige.
Og som Raag Raaum påpeker: Hvor er ytringsfrihetsfundamentalistene?
Hint: De sitter i regjering sammen med Høyre, og de sitter musestille og frykter å bli truffet av en boomerang de selv har sendt ut.
- Det skal ikke være noen tvil om lojaliteten
til fedrelandet og tilknytningen til det norske folks historie og
tradisjoner, og at man skal ivareta dette landets interesser. Er man
innflytter fra et annet land med masse familie og røtter fra et annet
sted, så kan det gi konflikter og reise spørsmål om hvor man har sin lojalitet, sa Carl I. Hagen på forsommeren 2006.
Nå er det altså Hagens partikollega Listhaug som stilles til veggs. Og nei, diskusjonen handler ikke om habilitet, slik Minervas Andresen påstår. Habilitet er et juridisk spørsmål som relativt enkelt kan avklares formelt, det er en snever og uinteressant diskusjon. Nei, dette handler om at troverdigheten er svekket når vi ikke vet hvor Listhaugs lojalitet går. Ap rekrutterer fra LO, Sp fra Bondelaget, og Høyre har gode forbindelser til NHO - dette er ingen hemmelighet, alle forstår at en senterpartist har sterke bånd til Bondelaget og da vet vi også hvordan politikken skal forstås. Men hvilke bånd har Listhaug?
Statoil ble etablert for 40 år siden for å håndtere nasjonal deltakelse i oljeutvinningen på norsk sokkel. Men nå har Statoil vokst til et monster som opphavsmannen ikke lenger
har herredømme over. Nå sist demonstrert ved omfattende planer om utflagging. Ledelsen i selskapet forfølger sin egen agenda og det blir stadig mer uklart hvorfor selskapets priviligerte posisjon innenlands skal være en plattform for ledelsens imperiebygging og fløteskumming. Statoil har blitt en lekegrind for et knippe direktører med Helge Lund som en småkonge.
Den beste løsningen er trolig å nekte selskapet å drive utenlands eventuelt å tømme selskapet for penger, og selge ut de forskjellige feltene.
Radikaliseringsfasen er utvilsomt den viktigste delen av prosessen som leder frem til voldelig terrorisme. Slik verden har utviklet seg kan spredte, marginale miljøer komme i kontakt med hverandre via internett og danne nettverk som radikaliserer og ideologiserer. Men utfordringen er ikke ny. På nittitallet lyktes politiet med å nøytralisere det nynazistiske miljøet på Nordstrand i Oslo gjennom det såkalte Exit-prosjektet hvor tett oppfølging og sanksjonering mot alle tendenser til radikalisering.Det er selvfølgelig ikke 22. juli VG (høyrepopulismens partiorgan) skriver om, men norske ungdommer som reiser til Kenya for å rasere kjøpesenter. Eller kanskje til Syria for kjempe mot undertrykkerne.
Ville Breivik ha blitt en massemorder hvis det ikke var for Internett, under ellers like forhold (ceteris paribus)? Det vil vi aldri vite sikkert, men det er mye som tyder på at nettet spilte en avgjørende rolle for hans radikalisering.
For det førte tilbød nettet ham en alternativ virkelighet der hans radikale verdensbilde kunne stå mer eller mindre uimotsagt, eller bli forsterket. For det andre tilbød nettet ham relevant taktisk kunnskap og finansiering slik at han kunne bygge en svært stor og dødelig bombe. For det tredje tilbød nettet ham en mulighet til å isolere seg fra den virkelige verden over flere år, og dypdykke inn i et virtuelt eventyrunivers der han var helten som skulle redde verden, blant annet ved å gjennomføre en rekke henrettelser, riktignok av fantasifigurer. Denne opplevelsen kan ha påvirket hans evne til å fatte de moralske og menneskelige konsekvensene av hans grusomme handlinger.
"Familiane skal få organisere liva sine sjølve. Fremskrittspartiet står for valfridom. .... Og det er problemet med sosialistane: Dei tolererar berre det dei sjølv definerar som riktig. ... Eg er stolt av å tilhøre eit parti som stemte mot den nye ekteskapslova. ... ekteskapet – ja, det er mellom mann og kvinne." [applaus]
Selektivt sitert fra Listhaugs tale til Frps landsmøte 2009, utskrift v/Indregard.
Jon Gunnar Pedersen (51) blir ny statssekretær i Finansdepartementet. Før årets valgkamp sponset han Høyre med 105.000 kr melder Klassekampen. Nå sitter han altså ved Siv Jensens høyre side samtidig som han har permisjon fra meglerhuset Arctic.
Har Pedersen kjøpt seg plass i politikken?
Neste år feirer vi den norske grunnlovens 200 år, i sin tid en av de mest moderne og liberale. Dens minst liberale trekk var forbudet mot jøder, allerede i § 2: "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget." Barneombudet mfl vil i anledning jubileet gjenopplive jødeparagrafen som etter mye kamp ble fjernet rundt 1850.
Lars Gule sier det best i Morgenbladet (11/10) der han er i mot både omskjæring og forbud:
Problemet er at henvisning til religion og tradisjon når man skal begrunne et fysisk inngrep, er uholdbare argumenter. Det er irrelevant i moderne samfunn – men det er ikke irrelevant for de som har tilknytning til religionog tradisjon. Min posisjon er derfor at vi fortsetter som i dag: Vi hverken legaliserer eller forbyr. Prøver man seg på et forbud, vil det kunne sette arbeidet med å få slutt på praksisen tilbake. Det vil sannsynligvis slås tilbake av Menneskerettighetsdomstolen. Derfor bør vi heller fortsette diskusjonen. Den muslimske praksisen er mer lemfeldig, så der er det lettere å diskutere, men den jødiske praksisen er eldre, så i et historisk lys vil et umiddelbart forbud kun fremstå som et innslag av antisemittisme.
Fire av sju ferjeavløsningsprosjekter på E39 mellom Stavanger og
Trondheim er svært samfunnsøkonomisk ulønnsomme uansett regnemåte og
bør legges bort dersom samfunnsøkonomisk nytte skal legges til grunn. Av de tre andre er bare kryssing av Boknafjorden lønnsom.
TØI peker på det åpenbare og enkleste løsningen som ingen vil snakke om: Hyppigere og litt raskere ferger. Dessuten finnes det for flere av fjordkryssingene allerede alternativer som er ferjefri eller har kortere ferjer.
Nesten all slitasjen på norske veier skyldes tungtransport (Aftenposten 19/10), og når jernbanen ikke leverer varene går stadig mer gods over til trailere på vei.
Når slitasjen skyldes lastebiler bør lastebilene betale tilsvarende mer veiavgift (Aposten 19/10):
Personbilene er frikjent. Tungtransporten gis all skyld for å bryte ned veiene. Nå skal prisen på bordet. Den nye samferdsels- ministeren er en av dem som har bommet grovt på skyldfordeling mellom små og store biler. - Jeg har trodd at ett vogntog tilsvarer ca. 50 personbiler, sier Solvik-Olsen.Faktum er at slitasjen av lette personbiler er så og si null sammenlignet med tunge kjøretøy. I tillegg fylles stamveiene opp tungtransport, på stamveiene (E6, E16 etc) utenom byene er bortimot hvert fjerde kjøretøy en trailer, mens det innenfor Oslo feks er 5-10 % trailere på E6. Disse trailerne frakter som regel gods som likegodt kunne gått med båt eller jernbane.
Med Horne og Listhaug har vi fått en norsk avlegger av Tea Party rett inn i regjeringen. Denne fløyen av Frp kombinerer den mest vulgære økonomiske liberalisme med offensive tradisjonalisme/kristenkonservatisme. Antiliberalt forsvar for tradisjonelle "moralverdier" glir sømløst over i forsvar for "frihet". De homofiendtlige sitter nå i statsråd sammen med den åpent homofile Bent Høie, mens den åpent homofile Knut Olav Åmås er statssekretær i bakgrunnen. Høyre er partiet som fostret liberal-dannede folk som PK Foss og Lae, homser begge. Og Langslet?
"Frihet" for Frp handler mest om tut-og-kjør-frihet, billig sprit, fri utfoldelse av hestekrefter i naturen, 130 km/t på motorvei etc. Det er ikke frihet for homser og muslimer.
Erna Solberg er ei torgmaddam som gjev grei melding til oss som har kome innom salsbua hennar, skriv Nils Rune Langeland i Dag og Tid (18/10):
Difor slyngjer det seg ein usynleg slange rundt det blonde hovudet åt statsminister Solberg denne gråkalde dagen. Det er ei elektronisk kraftline av knitrande lydlause meldingar der det kokar i fantasiar, vreide og planar om alskens finurlege framstøytar, baktankar som kan flytte nokre heimlause millionar, milliardar hit og dit. Her rår det stormannsgalne vyar, rasande hemnlyst, sprudlande vellæte og heile tida det frie fantasifulle ordet susande rundt som i ein partikkelakselerator. Men du som står her ute i kulda, høyrer ingenting av dette. Berre denne meldinga om at alt skal bli bra.
Mange interessante navn på Solbergs liste, feks Laila Bokhari og Knut Olav Åmås som statssekretærer. Blant Frperne er det stort sett moderate folk, men så var det likevel plass til et par tre rabiate:
Den kommende Solberg-regjeringen har fjerning av formueskatt og arveavgift høyt på sin ønskeliste, Statens inntektsbortfallet skal finansieres med mer bruk av oljepenger.
Formueskatt og arveavgift er som kjent skatt/avgift som særlig de rikeste betaler.
Altså: Solberg tar fra Oljefondet og gir til de rike. Dette er blåblå politikk i et nøtteskall.
- Det er fullt ut forsvarlig å øke oljepengebruken, sier parlamentarisk leder Trond Helleland.
Forsvarlig - ja kanskje, men likefullt er dette klassisk Høyre-snylting i svak kamuflasje.
«Høyre må alltid bygge på grunnfjellet, de tenkende, dannede mennesker ... Vi kan ikke satse på tullingene». Kristin Clemet i et innlegg i Høyres sentralstyre, 1997
I dag er imidlertid Clemet en varm forsvarer av den blåblå alliansen. Politics make strange bedfellows.
Den påtroppende regjeringen lover raskere og bedre utbygging av vei og jernbane. Med Frp på laget er det grunn til å frykte at asfalt vil bli prioritert fremfor skinner, interessant nok viser Aftenpostens gjennomgang at det er lettere å forsere fremdriften for jernbanestrekninger enn for europaveiprosjektene. Det er rundt Oslo at jernbane virkelig har potensial og det er her transportbehovene blir akutte i årene fremover - dette gjelder både gjennom/nær Oslo (herunder Ringeriksbanen) og de mellomlange strekkene (intercity-trekanten med kobling til Sørlandsbanen).
Ellers er det en del bra prinsipper i den nye regjeringens politikk, for eksempel at infrastruktur bør bygges ut sammenhengende og helhetlig, ikke flekkvis. Sollihøgda er et slående eksempel på feil strategi i utbygging: På begge sider av Sollihøgda er det god vei (tildels motorvei) i bakkene opp og ned, mens trafikken går rett gjennom bebyggelsen på toppen - til stor plage for både fastboende og trafikanter.
Det ble bråk da Heikki Holmås kalte Frp for "høyrepopulistisk". Frp er og har vært høyrepopulistisk (som ikke må forveksles med høyreekstremt), det er en presis beskrivelse.
Snoen skriver at den kommende regjeringen står for "frihet", mulig det, men det er påfallende, på grensen til det komiske, hvilke saker Frp har prioritert å presse inn i avtalen med Solberg. Det er rett og slett en smørbrødliste over høyrepopulisme som bekrefter Frps grunnleggende populistiske metode:
Den gamle raddisen Finn Sjue har snakket med Morgenbladet:
I 1980-årene sto Sjues navn på en drapsliste. I Klassekampen skrev han mye om nynazismen i Norge, og det førte til trusler. En utbredt metode i miljøene var å sprenge postkasser med dynamitt, og lenge instruerte derfor Sjue sine barn om ikke å åpne postkassen når de kom hjem fra skolen.Men det var altså Sjue som ble overvåket (av PSTs forløper).
Norsk journalistikk er i en krise sier Finn Sjue i intervju med Morgenbladet. Mediene er vaktbikkjer som hyler mot små mus men ikke mot de elefantene i rommet. Blant småtteriene som vaktbikkjene bjeffer på nevner Sjue Hagas stabbur, mens knapt bryr seg med store saker som Statoils virksomhet i utlandet.
Greske nynazister er involvert i drap på en venstreradikaler og nå er Hitler-beundreren Christos Pappas arrestert.
Det gjøres stadige forsøk på å late som Frps høyreradikale og proto-rasistiske fløy ikke finnes. Forrige gang var det Minervas/Civitas faste kommunistjeger Bård Larsen som måtte ty klassisk bløff og selektiv sitering for få argumentet til å henge sammen.
Larsen ble ikke bare innhentet av sitatsjekk men også av virkeligheten da Tybring-Gjedde fortsatte å terpe på sine konspiranoide og proto-rasistiske utsagn om "snikislamisering", "grave vår etniske grav" og det store antallet asiater og afrikanere i Oslo.
Nå er det professor Matlarys tur med en tynn suppe av et innlegg: "Hensikten var å sette et
negativt stempel på FrP og ved det å kunne påvirke
regjeringsforhandlinger gjennom å delegitimere partiet mest mulig." Delegitimering av politiske aktører skjer naturligvis hele tiden, det burde jo Matlary som professor i faget vite, ikke minst Frp har jo drevet dette i alle år mot sine motpoler. Solvik-Olsen avfeide f.eks. kritikk med å konstatere at kritikeren tilhører et "venstreradikalt nettverk" - er det noe mer saklig? Matlary burde fått med seg at Tybring-Gjedde og hans meningsfeller i partiet med sine utspill selv har servert "delegitimeringen" på et sølvfat.
