Det er vanskelig å gå fra rollen som selvutnevnt politisk martyr til å
være politiker i et regjeringsparti. Likeledes er det vanskelig å gå fra
å forkynne frihet til å praktisere den, skriver Pontus Kyander i DN 28/2:
Debatten [med Christian Tybring-Gjedde] skled raskt inn i det som lenge har vært hans mantra: Kritikk av og angrep på Frp er et angrep på ham personlig. Dette har ført til sykdom; han har mottatt drapstrusler og er blitt mobbet. Men det er ikke bare Tybring-Gjedde som er blitt mobbet. Hele Frp blir mobbet. At et stortingsparti i regjeringen blir "mobbet", er selvfølgelig en absurd påstand, spesielt siden partiets representanter selv går så hardt ut mot grupper som allerede i utgangspunktet er marginaliserte og sårbare.TGs sutring og regjeringens håndtering av "Kyander-saken" viser et parti med autoritære tendenser, et parti som snakker frihet men overhode ikke er i stand til å praktisere det selv.
Med dette som unnskyldning kan de si hva de vil om motstanderne, eller true dem med forskjellige strenge straffer. Personlig ble jeg på spøk utpekt som pedofil av Tybring-Gjedde i debatten - som et "eksempel" på hvor sårende det er når noen sier noe negativt om partiet. Den samme Tybring-Gjedde krevde at Universitetet i Bergen skulle irettesette en professor som hevdet at Frp-politikeren var fremmedfiendtlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar