Under folkemordet i Rwanda for 20 år siden var massakrene så omfattende og raske at det i gjennomsnitt ble hugget i hjel 5 mennesker i minuttet, skriver Vepsen.
I likhet med andre såkalte etniske konflikter var det ikke spontant utslag av underliggende motsetninger, det hele var orkestrert gjennom en lang kampanje. Typisk var demoniseringen av tutsiene gjennom massemedia:
“En kakerlakk kan ikke avføde en sommerfugl”, skrev hatmagasinet Kangura for eksempel i mars 1993. “En kakkerlakk avføder en annen kakerlakk”. I tillegg var propagandaen båret av konspirasjonsforestillinger. TFolkemordet ble fremstilt som selvforsvar. Hatkampanjen ligner veldig på den særlig jøder ble utsatt for i mellomkrigstiden. Det har også likhetstrekk med den demoniseringen som muslimer og sigøynere blir gjenstand for i enkelte miljøer i vesten.utsiene ble fremstilt som ondskapsfulle, mektige, listige og innflytelsesrike. I hutuekstremistiske kretser ble det hevdet at tutsiene arbeidet planmessig, kollektivt, og i det skjulte – fra innsiden og utsiden – med det siktemål å erobre makten og slavebinde – eller endog utrydde – hutubefolkningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar