Deilig med penger!

Figuren viser gjennomsnittlig årsinntekt for den rikeste 0,1 % av befolkningen i Norge, omregnet til 2011-kroner (fra Klassekampen 27.juni).

Ulikhet ikke så nøye, i følge rikfolk

Svein Flåtten, som representerer Høyre i finanskomiteenpå Stortinget, mener Klassekampen går seg vill i skattestatistikker.

– Ulikheter i befolkningen har ikke først og fremst utspring i skattestatistikker, men hvem som har jobb og ikke, hvem som er i stand til å sørge for sitt eget liv og ikke, sier Flåtten.

– Så det gjør ikke noe at den økonomiske ulikheten øker som følge av skattekutt og fjerning av arveavgift?

– Det er et sidespor. Det viktigste er at de som har kapital investerer i arbeidsplasser.

Dette kan vi lese i Klassekampen 27. juni.

Flåtten er selv oppført med en skattemessig formue på 44 millioner. Nikolai Astrup, hans kollega i Høyre, har knapt 200 millioner å rutte med, i følge ligningskontoret.

Flåtten poengterer da også overfor VG: "Formue er ikke viktig."

Neida, penger er ikke viktig for de som har så rikelig som Flåtten, Astrup og Støre.

Jesuittparadokset

Den skammelige norske jødeparagrafen var samtidig en jesuittparagraf, påpeker Erik Reinert i Klassekampen 28. mai. Jesuittene var de ivrigste og viktigste anti-protestanter, og norske protestanter var naturlig nok særlig skeptiske til jesuittene. Samtidig med sitt mot-reformasjonsarbeid viste mange jesuitter et åpent og humanistisk sinnelag. Matteo Ricci oversatte f.eks. bibelen til kinesisk, og han oversatte Confucius til latin. Jesuittpresten Giovanni Botero viste tilsvarende respekt for andre folkeslag.

Paradoksalt hadde anitsemittismen gode vekstforhold under opplysninstiden, f.eks. Voltaire var en kjent antisemitt.

Reinert påpeker også at de multi-etniske imperiene var mer liberale enn nasjonalstatene:

For å overleve kunne ikke de store imperier, som bestod av et konglomerat av ulike etniske grupper, være direkte rasistiske. Selv i Sovjet-imperiet hadde et 20-talls etniske grupper egne kontorer i Dumaen. Ulik etnisitet var en nødvendig dimensjon i imperiene, en dimensjon som forsvant med nasjonalstatenes fremvekst og bystatenes og imperienes forfall i opplysningstiden.

Altså ikke overraskende at den nye staten Norge med sin moderne grunnlov utelukket både jesuitter og jøder.

Religion driver radikalisering?

Er religion drivstoff i radikalisering? Eller er det rett og slett politikk? Lars Gule stiller spørsmål og svarer selv i Klassekampen (5. juni):

Enkle og populære radikaliseringsteorier mangler vitenskapelig grunnlag. Det vi faktisk vet er at det ikke er en entydig sammenheng mellom religiøsitet, ei heller den mest ytterliggående (salafisme), hos muslimske ungdommer, og vilje til terror. Tvert om. Jo bedre skolert man er i islam, jo klarere avstand tar man også fra den jihadistiske ideologien til al-Qa’ida.

Radikalisering handler om følelser og forestillinger  om urettferdige forhold i verden.

Ny leder i Gamle Høyre

Unge Høyre har fått Kristian Tonning Riise som ny leder. Ungdomspartiene og -politikerne er normalt mer frittenkende og redeligere enn moderpartiet, og utgjør alltid et friskt pust i rikspolitikken. Unge Venstre, Sosialistisk ungdom, AUF og FrpU har alltid vært interessant å følge med på. Unntaket er Unge Høyre, i særdeleshet med den nye lederen, ungdomspartiet fremstår bare som en teitere og mer forstokket versjon av det pragmatiske voksenpartiet.

Riise lirer av seg en lekse han her lært, enten det gjelder "mer fleksibelt arbeidsliv" (NHO-speak) eller "verdens reneste olje og gass" (Statoil-speak).

Riises engasjement mot Chavez og alt hans vesen viser alt annet enn en prinsipiell, saklig og redelig debattant. Jattingen med USAs myndigheter er også det minst sympatiske karaktertrekket arvet fra moderpartiet. Den intellektuelle nivået er i det hele tatt nedslående. Man skulle tro han hadde lært litt av folk som Torbjørn Røe Isaksen og Nils August Andresen, men nei.

Reality-based community

Fra Ron Suskinds berømte artikkel i New York Times:

The aide said that guys like me were "in what we call the reality-based community," which he defined as people who "believe that solutions emerge from your judicious study of discernible reality." ... "That's not the way the world really works anymore," he continued.

Interessant nok passer sitatet på den ivrige debattanten Hege Storhaug: Når nøkterne fakta går henne i mot, dikter hun opp sine egne "fakta", sin egen parallelle virkelighet.

Bakgrunnen for innlegget fra SSBs folk er Storhaugs kronikk i Dagbladet 21. juni. Der antyder hun med en klassisk konspirasjonsteori "Hvorfor kamufleres den mest dramatiske endringen av Oslo og Norge i moderne tid?" SSB antas altså å være en del av en hemmelig plan for å holde skjult for folket hva som egentlig skjer.

Leser man kommentarfeltet er det ingen tvil om at også Storhaugs meningsfeller blander fakta og ideologi. De som er kritiske eller fiendtlige til Islam/muslimer er tydeligvis de samme som mener SSB fusker med fakta for å holde sannheten skjult.

Hans Rustad i rennesteinen

Hans Rustad furter videre, nå på debattplass i Dagbladet, "slik blottlegges holdningene til ytringsfrihet og andre mennesker" skriver han:

Shoaib Sultan er selv en del av intimideringsapparatet. Han spiller selvsagt rollen og trekker ut akkurat den delen som skal sette skrekk i leserne. (....) Tor Bach er på et nivå som ikke kan tas seriøst. Man kan ikke diskutere med rennestenen.

Rustad har tildelt seg selv rollen som ytringsfrihetens hvite ridder, men kritikk tåler han ikke, nei for offentlig kritikk det er intimidering (skremmende, truende atferd). Da svarer han med ufin utskjelling (Bach er i rennesteinen) og konspirasjonsteori (Sultan er en del av intimideringsapparatet, Minotenk inngår i den offentlige regi). Her er det Rustads egen holdning til ytringsfrihet og andre mennesker som blottlegges.

Hans Rustad må snart beskyttes mot seg selv.

Homofobiens kristne drivstoff

I land sør for Sahara opplever homofile økende undertrykkelse. Homofiendtlige ideer spres aktivt av kristenkonservative amerikanske organisasjoner, skriver Emma Gerritsen.

Hans Rustads falske flagg

Det er interessant hvor dårlig kritikk mottas på et nettsted som så til de grader dyrker konterærrollen, Alzaghari og Sultan i Dagbladet.

Bård Larsen: Musikk er ikke idrett

Bård Larsen og hans kumpaner hos Civita har hisset seg voldsomt opp over at Morten Traavik har invitert søte, uskyldige, begavede barn for å spille musikk i Bergen. Dette er lefling med diktaturet må vite, ja for barna kommer jo fra Nord-Korea. Ergo!

Når temaet er Traavik, trekkspill og Nord-Korea er Bård Larsens verden svart-hvit. Men når temaet er OL, IOC og idrett, ja da er Bård Larsen en utømmelig kilde til nyanser og balanserte drøftinger. Det er greit at diktaturene deltar i OL, de kan til nød få arrangere, men gud forby om vi trekker oss ut, da overtar de helt.

I hht Bård Larsens logikk bør ikke Nord-Koreas lag få visum til OL i Oslo 2022, akkurat som de små barna ikke burde vært invitert til festspillene i Bergen. På den annen side: Morten Traavik driver ikke idrett så da gjelder helt andre regler.

Skjegg!

I fjor høst var det kult med bart, men nå skal man jammen passe seg for å la skjegget gro! Dette er naturligvis ekstra komplisert for pubertetsgutter som endelig får sine første dun på haken, la det gro og bli tatt av PST eller barbere seg og være en evig barnerumpe? Feminine posebukser er også skummelt.

Radikal humor.

Thor Halvorssen - en frekk bløffmaker

The majority of those protesting are Venezuela’s poor and they suffer chronic shortages (even toilet paper is a luxury), ever rising inflation and high crime, skriver Thor Halvorssen i NYT.

Allerede dagen etter skriver avisen selv:

But while the poor are often hit especially hard by these troubles, the protests shaking the capital this month have been dominated by the city’s middle- and upper-class residents. They have poured into the streets of their neighborhoods en masse, turning them into barricaded redoubts. Yet in the city’s poorer sections, life has mostly gone on as usual.

Dette er typisk for Halvorssens metode. Han vrenger, bløffer eller underslår fakta. Hans fulle navn er Thor Halvorssen Mendoza, noe som raskt ville vist at det er partsinnlegg for Halvorssens søskenbarn, opposisjonslederen.

Halvorssen er ikke en menneskrettsaktivist selv om han er leder for Oslo "Freedom" Forum og Human Rights Foundation. Han er venezuelansk politiker som hater Chavez regimet.

Rasismen - den nye er ikke bedre enn den gamle

Omtalen av minoriteter har hardnet til i løpet av 2000-tallet. Bruken av «kultur» skjuler en ny form for rasisme, viser forskning ved NTNU. En gjennomgang av 108 år med avisartikler viser et skifte i måten vi snakker om minoriteter. Fra å bruke biologiske merkelapper på begynnelsen av 1900-tallet skrives det nå om kultur. Motsatt av hva en skulle tro, framstår de kulturelle merkelappene som mer statiske enn de biologiske og stempler i mange tilfeller innvandrere som fremmede livet ut (Klassekampen 28. april 2014, forskningen er publisert i Norsk medietidsskrift 2014).

Trussler og sutring fra Hans Rustad

«Hvis folk som Vepsen.org, Radikalportal.no, Antirasistisk senters Shoaib Sultan og Minotenks Linda Alzaghari får holde på, blir reaksjonen slem», skriver Rustad.

Rustad er mannen som forsvar ytringsfriheten, ja så sant den ikke misbrukes av folk han er uenig med.

Hans Rustad er en sutrete pyse som ikke tåler motstand. Rustad gjør sitt best for å ødelegge det lille snev av troverdighet han har igjen.

Men Rustads fanklubb lar seg neppe affisere: Gjennomsnittsleseren av islamfiendtlige nettsider er en mann over 65 år, uten barn og med lite utdannelse, i følge Klassekampen.