Veipolitikken til Fremskrittspartiet var en av vinnersakene til de blå-blå foran stortingsvalget 2013. Mens de fleste i etterkant har gjort narr av at bompengene fortsatt suser inn, så har det toppede Fremskrittspartilaget i Samferdselsdepartementet fått arbeide i stillhet med det som virkelig skal forandre norsk veipolitikk: etableringen av et veiselskap.Dette skriver Pål Nygaard i Manifest tidsskrift.
Dagens debatt er som et ekko av debatten på slutten av 1930-tallet. Da ble den første ideen om veiselskap lansert i Norge av Alfred Holter, direktøren i Dalen Portland Cementfabrikk. Holter kom med en alternativ veiplan, hvor landets viktigste veier skulle få fast dekke av betong – som hans egen fabrikk produserte – i løpet av ti år. På denne tiden var så godt som alle veier grusveier. Det var ambisiøse løfter, men de ble ikke tatt ut av luften. Inspirasjonen ble hentet fra Tyskland, som i 1934 var vertskap for den internasjonale veikongressen. Der var Alfred Holter sammen med minst 30 andre representanter for det norske veimiljøet. Året etter at nazistene tok makten ble veikongressen brukt som et utstillingsvindu for nasjonalsosialismen. I spissen for det tyske motorveiselskapet sto veidirektøren Fritz Todt, en overbevist nazist med lang fartstid i Hitlers parti. Veiselskapet ble totalt fristilt fra alle byråkratiske og demokratiske institusjoner.
Spissformulert? Javisst, men likevel en interessant sammenligning. For når noen klager over lite "effektivitet" på grunn av byråkrati og demokratiske prosesser, ja da roper de samtidig på autoritære ordninger som Organisation Todt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar