Statsminister Erna Solberg er en landsforræder skrev Hege Storhaug på HRS nettside. Bakgrunnen var at Solberg besøkte en moske i Oslo og snakket med noen muslimer. "Solberg avslører at hun er livredd islam og muslimer. Så ille står det altså til i statsministerens hode", så Storhaug.
Vel hun skrev ikke "landsforræder", men "kultursviker overfor nasjonen". Nærmere kommer man ikke å si quisling, uten å si det helt direkte. Storhaug kunne like godt sagt at Solberg er en rasesviker.
I en replikk til NRKs journalist sa Storhaug:
«Ja, de er norske borgere, på papiret. De er ikke norske i vår verdimessige ånd. Få det inn i ditt uvitende og/eller holdningsløse hode, eller finn deg noe annet å gjøre».Storhaug har av den store tenker Elin Ørjasæter blitt karakterisert som "seriøs debattant", i motsetning til Nils Rune Langeland som flørter med fascismen. Gudbevaremegvel.
7 kommentarer:
Denne landssvikerretorikken er forbanna farlig. Den er høyst gjeldende på muslimhatende og muslimskeptiske samfunn som Gates of Vienna og hos Fjordman. Merk det siste, disse skriveriene vet vi hvem som brukte som rettesnor. Praten til Sandberg føyer seg og litt inn i dette- det nærmer seg forræderstempel det han spyr ut av seg også.
Helt enig. Kent Andersen og Tybring-Gjedde bruker samme retorikk.
Det er mer en åpenbart at tankegodset som ligger til grunn ligner på ABBs.
Her bruker du stråmannsargumentasjon. Du legger ord i munnen på folk som de faktisk ikke har sagt, og så bygger du saken på dét.
Sånt er ekkelt - først og fremst fordi det er så tidkrevende. Man bruker tiden på å avkrefte løgn, men det er jo fånyttes i og med at enhver tåpe kan lyve mange ganger raskere enn en hederlig kar kan avkrefte påstandene.
Dette sagt uten å ha heftet noen merkat på deg. Det eneste jeg har sagt er at du bruker stråmannsargumentasjon - for det gjør du.
Hvilken?
Storhaug har da vitterlig kalt Solberg en "kultursviker". Har jeg sitert Storhaug feil?
Kultursviker, landssviker, quisling - kjært barn har mange navn.
Storhaug har tidligere vært 1 millimeter unna å kalle muslimer i Norge for quislinger
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/En-stigende-uro-6275410.html
Storhaug inngår i det hele tatt i en ekkel tradisjon.
Tybring-Gjedde og Kent Andersen brukte samme retorikk
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Drom-fra-Disneyland-6270375.html
Utkast til kronikken hadde brukte "quisling" i stedet for kultursviker:
http://kentand.blogspot.no/2010/08/arbeiderpartiet-en-kulturquisling.html
Storhaugs gode venn Bruce Bawer skrev endog en bok med "Quisling" i tittelen.
Å. Var det nesten sant? Jammen da kan man jo bygge stor argumentasjon på det?
Du velger selv: du kan si at du gjør ditt absolutt beste, eller du kan si at det gjør du vitterlig ikke. Jeg tror deg uansett.
Sier du at dette holder mål, så sier du dét.
Ellers bør du tenke over hva ordet Quisling betyr i dag, særlig internasjonalt. At det betyr noen som skal skytes skal man være sær for å mene. I mine ører er Judas fortsatt verre. Å kalle noen en Judas er stygt, men verken injurierende eller truende i seg selv.
Ellers synes jeg det er fornøyelig at du kommer trekkende med denne Disneyland-kronikken gang på gang. Den er da vitterlig ganske sober.
"Sober"? Du befinner deg tydeligvis i bakvendtland, eller kanskje i Disneyland?
En quisling er en landssviker, en forræder, en som samarbeider med en fremmed makt mot landets lovlige regjering (også på engelsk), i ordets opphavsland har det naturligvis en helt spesiell betydning. Storhaug skriver i Norge, til et norsk publikum.
Legg inn en kommentar