Jøden Jesus var muslim - om islams inklusivitet (fra arkivet)

Islam ekskluderer kun polyteister fra Guds nåde. Ifølge tradisjonen er Koranen den siste av 104 bøker - hvorav 100 er tapt. Implikasjonen er at Guds visdom har hatt så mange ulike uttrykk fra tidenes morgen. Islam inkluderer uttrykkelig jødedom og kristendom, deres profeter og hellig bøker; enhver muslim vil understreke at jødenes, de kristnes og muslimenes Gud er den samme. Abraham og Aron, David og Salomo, Johannes Døperen og Jesus er alle "muslimer", og ifølge Koranen er jødedom og kristendom primitive, men verdifulle avarter av islam. "De skal betale tributt.... i ydmykelse," står det et sted i Koranen - men tributten var liten, med tiden stundom mindre enn tienden alle muslimer betalte, og gamle, syke, fattige og geistlige var fritatt.

I kaliffen 'Umar IIs navn ble en rekke ydmykende påbud gitt - om at de kristne ikke måtte bygge nye gudshus, ikke ri hester, ikke synge høyt i kirken, ikke bygge høyere hus enn muslimene osv - men alt etterfølgeren Hisham lot jøder og kristne fritt bygge gudshus og bygde en kirke selv. Tre senere kaliffer gjenopptok 'Umars lovbud i ulike former. Den siste [kaliffen] var beviselig gal - og hadde, som atskillige andre, en kristen statsminister. Både i Østen og i arabisk Spania blomstret jødisk kultur - og kristen. Deler av Syd-India ble omvendt av kristne misjonærer, og i det indre av China står en støtte over 78 kristne martyrer - fra 8-900 tallets Bagdad. Med samtidig fortviler Avaro av Cordova over alle kristne som blir muslimer "av egen fri vilje".

Tre senere sultaner, Saladdin, Selim og Suliman den Store, ba Europas forfulgte jøder komme. Det er på denne bakgrunn palestinere, egyptere og andre sier: "Vi er ikke bare uskyldige i Europas forbrytelser. Vi alene hjalp jødene." (Noe idealisert er nå dette: Under nedgangstidene i sen-middelalderen ga de tyrkiske mamelukkene nedverdigende lover mot kristne og jøder, opphav til den forkat for dem som siden har forekommet blant muslimer.)

--------
utdrag fra Håkon Stang (1979): Palestinerne: Sosiologi og konfliktløsning, Kirke og kultur, årg 84, nr 2 (redigert av Inge Lønning).




Jesus av Nasaret: En fremstående islamsk lærd, en mullah.

Sionistene og palestinerne (fra arkivet)

Av all jord sionistene fikk tak i før 1948 var kun 9 % solgt av palestinske bønder. Resten ble kjøpt fra storgodseiere (særlig fraværende), og det britiske mandatstyret. At kun lokalfelleskap fantes, var grunnen til at palestinerne ikke klarte å stille opp en samlet motstand mot fremmed press i og før 1948. Det er og en grunn til mye annet. Lokalsamfunnene hadde en intens mistro til fjerne "myndigheter". 1908 krevde tyrkerne [det ottomanske regimet] at all jord skulle registeres - men p.g.a. sin mistro var det uhyre få palestinere som gjorde det, hvorpå smarte byfolk "kjøpte" jorden - av tyrkerne.

Femtedelen av all jord sionistene ervervet, Emek Yisreels 300 000 mål, skyldtes et kjøp i 1921 - fra en slik "godseier" i Beirut: 8730 bønder i 22 landsbyer ble jagd vekk. (Herom britenes Strathorn-, Shaw- og Hope Simpson-rapporter på 1930-tallet.) Helt til 1948 prøvde britene å finne ny jord til dem. I 1883 skrev briten Laurence Oliphant: "Nesten hvert mål jord på denne sletten er oppdyrket i høyeste grad. Den ser i dag ut som en kjempemessig grønn sjø av bølgende hvete."

I det palestinsk lokalsamfunn var prinsippet en for alle og alle for en. Dette forklarer litt av masseflukten i 1948 og 1967: Flykter landsbyoverhodet eller sender han kvinner og barn i sikkerhet, gjør alle andre det samme hals over hode. Vi hører gjerne at arabiske ledere "ba palestinerne rømme i 1948 mens vi rykker og gjør ende på jødene". Alle aviser fra 1948 er undersøkt, og alle radiosendinger ble avlyttet av både BBC og CIA - båndene ble undersøkt i 1961 og kan høres i British Museum og på Princeton University: Ingen oppfordrer til flukt. Dette finnes tallrike jordanske, egyptiske, syriske og lokale palestinske ordrer til folk om å bli værende trass israelsk terror, ja til og med trusler om å skyte flyktninger som høyforrædere. Derimot finnes israelske oppfordringer til flukt, kringkastet på arabisk, både trusler og "opplysninger" om kolera og pest.
(...)
Atskillige israelere var forbløffet over at hele landsbyer rømte alt ved årsskiftet 1947/48 - lenge før både massakre og israelsk utkastingspolitikk. Med Harry Levins ord: "Det er som en usynlig hånd driver dem avgårde." Men denne hånden drev dem også tilbake: alltid har sivile flyktet i Midt-Østens kriger - og vendt hjem når kampen var over, uansett hvilken "fjern myndighet" som vant. Også æresbegreper i krig er et helt annet enn i Europa: "Vi rømte for ærens skyld," sa mange i 1967/68. De mente: å være igjen og risikere at soldater forulemper kvinner og barn er en skam i arabisk kultur. Å rømme - og siden vende hjem - er en skikk. Men da flyktningedelegasjoner i 1949 ba om å få vende hjem - og gi seg fredelig inn under Israel, som under enhver annen makthaver - sa Israel nei.

-------------------------
utdrag fra Håkon Stang (1979): Palestinerne: Sosiologi og konfliktløsning, Kirke og kultur, årg 84, nr 2 (redigert av Inge Lønning).



Forlatt palestinsk landsby nær Jerusalem.

Lykkejegere velkommen?

Norge trenger lykkejegere, skrev Bore for et år siden. Det er ikke noe knivskarpt skille mellom asylsøker/flyktning og lykkejeger når man blir kjent med enkeltsakene i en helhetlig sammenheng. Maria-saken viser seg å være mer spennende enn vi først fikk inntrykk av.

Kjør debatt.

En fortelling om frihet

Unni Vikan dekker for første gang puppene for å føle seg anstendig.

Nettopp tilbakevendt fra USA, som jeg har fulgt på kloss hold i 40 år, gjør jeg meg noen tanker om bruken av BH som jeg gjerne deler med leserne.

For første gang på alle mine år i USA, har gjort feltarbeid både der og i andre land, og reist nesten overalt – vel, for første gang følte jeg meg presset til å bruke BH og bikinitopp.

Og jeg bukker altså under for første gang. Skjønt det er ikke sant. For jeg gjør det frivillig. Høyst frivillig. Ingen jeg kjenner, legger noe press på meg. Ingen ville så mye som antyde at det var feil at jeg viste puppene utendørs. Som de amerikanske kvinnene sier: Her hos oss har vi freedom. Deres grelle kontrast er Iran, Saudi-Arabia, Afghanistan, hvor kvinner med makt må dekke til håret.

Det er det som er grunnen til min refleksjon om BHen. På 1970-tallet brente vi BHen, ammet barn på kafe og solte oss toppløse. Men nå: Som om en bevegelse hadde fart over samfunnet og landet på kvinnenes pupper. Jeg husker min forstemthet og nedtrykthet på de amerikanske kvinnenes vegne. Puppene - kvinnens pryd og stolthet. Puppene – selve symbolet på fruktbarhet og moderlig omsorg. Forbudt. Vis dem ikke.

Og her er jeg i dag, år 2010, 66 år gammel, og føler et visst behov for å bli ansett som anstendig ved å drapere en BH rundt brystet. Det er ikke til å tro.

For tredve år siden kunne du ikke se forskjell på kvinner og menn. I dag signaliseres kjønnsidentitet umiskjennelig klart: BHen er kommet for å bli. Alle kvinner bruker nå BH, ingen menn bruker. Før gikk tenåringsjenter på stranden med puppen fremme. Dette er nå en saga blott. Og utviklingen går i en foruroligende retning. Samtlige kvinner jeg traff som ikke brukte BH eller bikini (de var alle høyt utdannede), sa seg utsatt for konstant, plagsomt press. De følte seg sterkt provosert over stadig å bli ansett som moralsk mindreverdige: «De later som de er bedre enn oss. Men moral sitter i hjertet, ikke i puppen!»

Frihetens krystallklare yttergrense.

Asylsøker? Bli hvit og søt!

Et stort flertall i det norske folk krever at Maria Amelie skal få bli i Norge. Selv i Frp er det bred støtte til Amelie, melder VG nett.

Samtidig sendes andre grunnløse asylsøker ut i hopetall. Budskapet er altså klart: Skal du som asylsøker få folkets støtte bør du bli hvit og søt, snakk gjerne utmerket norsk.


Slik skal en asylsøker se ut. Skjeggete, grovbygde, usympatiske menn fra Midt-Østen må se langt etter asyl.

Lunsj med Quisling

Fridtjof Nansen og Vidkunn Quisling i Dagestan på deres reise gjennom Kaukasus.

Nansen minnet på fiffig måte

Symbolsk var det en genistrek av politiet å anholde Maria Amelie etter foredrag på Nansenskolen. Så da kan vi sitere fra SNLs artikkel om nasjonalhelten, vitenskapsmannen og humanisten Fridtjof Nansen:

For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris 1922. Men dette arbeidet gav ham mange skuffelser og tok hardt på kreftene; ikke minst ble den manglende interessen for de armenske flyktningene en tung bør. For Nansen var hjelpearbeidet en samvittighetssak, og han kunne ikke forstå de politiske vurderingene som ofte lå bak avslagene om å hjelpe.

Nansen arbeidet særlig i Russland og for det armenske flyktningene i kaoset etter den russiske revolusjonen og første verdenskrig. Tilfeldigvis er Maria Amelie fra Kaukasus og Russland. Og hun er papirløs, om enn ikke statsløs. Nansenpasset ble tatt i bruk i 1922 for å hjelpe statsløse, samme år fikk Nansen fredsprisen (dere vet, den som deles ut i Norge).

"Innvandringsregulerende hensyn"

Skal Maria Amelie få bli i Norge bare fordi hun er pen, sympatisk og begavet? Og såkalt integrert? Skal hun behandles som kriminell? Er Maria en forfulgt uskyld eller en lykkejeger? Flere 10.000 oppholder seg ulovlig i Norge, var det spesielt viktig å bruke store politiressurser på en av disse som åpenbart ikke utgjør noen fare? En ren maktdemonstrasjon? Straffes hun fordi hun har tirret myndighetene ved å vise seg frem og dermed latterliggjøre innvandringsetaten? Sendes hun ut bare for å stattuere et eksempel (av "innvandringsregulerende hensyn")? Vel, hun er her ikke lovelig, så det korrekte er naturligvis å sende henne ut - likhet for loven er et bærende prinsipp i en rettsstat.


Neppe Nansenpass til Maria Amelie.

Castro redder Haiti

Fidel Castr­os leger­ og sykepleier­e er­ r­yggr­aden i kampen mot koler­aepidemien i Haiti, skriver The Independent mfl (gjengitt på norsk i Morgenbladet 7.jan).

De r­eisende legene har­ vær­t et nyttig r­edskap i Cubas utenr­ikspolitikk og økonomiske politikk, og de har­ skaf­fet landet venner­ og velvilje over­ hele ver­den. Det mest kjente pr­ogr­ammet er­ Oper­asjon Mir­akel, som begynte med at øyeleger­ behandlet pasienter­ med gr­å stær­ i fattige venezuelanske landsbyer­ i bytte mot olje. Dette initiativet har­ gitt 1,8 millioner­ mennesker­ i 35 land synet tilbake, der­iblant Mar­io Ter­an, den bolivianske ser­sjanten som dr­epte r­evolusjonshelten Che Guevar­a i 1967.



Jesus av Bolivia: Mario Teran skapte en legende da han drepte Che. 40 år senere fikk Teran utrolig nok synet tilbake med hjelp fra Castros leger (Che og brødrene Castro ledet den kubanske revolusjonen).

Den farlige taperen

Den nasjonalistiske redaktøren er en livsfarlig taper, et resultat av VGs tilbakestående kultur.

Da jeg leste Olav Verstos kommentar i VG (14.desember 2010), slo det meg at han minner om noen han helst ikke vil bli sammenlignet med. Versto er en gammel, sur mann, dårlig utdannet og bare tilsynelatende tilpasset livet i en liberal hovedstad, men med sterke røtter i en forstokket kultur og en konstant ergrelse over at alt ikke er som før. Inne i Verstos hode ulmer det en konflikt mellom sivilisasjoner.

Kristne har fra barnsben av lært at de tilhører en overlegen religion. Men samtidig har kristne fra Norge og mange andre land kommet til å føle seg som tapere fordi kristendommen har vært på vikende front i mange hundre år. Verstos verden er reaksjonær både kulturelt og politisk, noe som har ført til et omfattende og ødeleggende intellektuelt forfall.

Det verste er at Versto ikke skjønner hvorfor det liberale samfunn er overlegent. Han ser ikke sammenhengen mellom individets frihet, retten til å kle seg som man vil og bo hvor man vil. For Versto er for eksempel hijab snarere egnet til å virke frastøtende og umoralsk.

En uinnskrenket ytringsfrihet er grunnlaget for at Versto kan sjikanere mindreverdige mennesker og kulturer. Det er fullt mulig å drive intellektuell terror uten samtidig å ofre sin egen integritet. Men i VG hører det intellektuelle selvmordet regelmessig med.

Den farlige taperen har kommet til å fornemme at den VG-kulturen han er rotfestet i, er fullstendig underlegen den liberale sivilisasjonen som vokser frem rundt ham. Den stadige påminnelsen om egen kulturs tilbakeståenhet blir uutholdelig, og den farlige taperen blir tilbøyelig til å kompensere for dette med sjikane av og konspirasjonsteorier om muslimer og andre.

«De andre har skylden»

Den tyske tenkeren Hans Magnus Enzensberger er den som best har beskrevet hvordan taperen finner en utvei, nemlig å straffe andre for at han selv har kommet til kort:

«På den ene siden vil taperen i publikasjonsøyeblikket oppleve en unik, overveldende makt. Det han gjør, gir ham en mulighet til å triumfere over andre med løgn og nedrige ord. Men han tar også høyde for denne maktfølelsens bakside, mistanken om at hans egen følelse av overlegenhet kan være verdiløs.»

Den konflikten vi her har streifet, utgjør en formidabel utfordring for det moderne samfunn. For det er jo ikke slik at kløften mellom Versto og anstendige nordmenn blir mindre, nei, den øker. Og mange VG-kulturelle lar seg bare i begrenset grad integrere i det liberale samfunn, et samfunn der mennesker ikke bedømmes ut fra religion og hudfarge.

For noen, kanskje særlig gamle, sure menn, kan dette fortone seg så uutholdelig at de heller foretrekker å bruke Norge største avis til å spre sitt intellektuelle grums over hele landet.

Jeg er pessimist. Nå er igjen minoritetene og religionsfriheten truet.

Gammel sur mann blir stadig eldre og surere, og gjentar selv igjen, og igjen,i sin bestrebelse etter å overbevise seg selv om at han tilhører et overlegent folk.

Fattigmyten

Norge var et av Europas fattigste land tidligere i det tyvende århundre, blir det jevnlig fastslått. Dette er en myte. Alt innen første verdenskrig hørte Norge med i den lille gruppen av land som hadde opplevd moderne økonomisk vekst, skriver Sverre Knutsen, førsteamanuensis i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI.

Dette kunne vi altså lese i Aftenposten 2004, det står til og med referert på Wikipedia. Men sosialøkonomen Stoltenberg og hans taleskrivere hadde altså ikke fått med seg dette elementære poenget. Sverre Knutsen skriver videre: "Norges BNP-vekst pr. hode lå under den gjennomsnittlige vekstraten for de 16 rikeste OECD-landene 1950-1973, til tross for at investeringene sett i forhold til BNP var blant de største." Det er altså ikke Håkon Lies og Gerhardsens epoke som er den norske gullalderen.

Stoltenberg hevdet Norge var et fattig jordbrukssamfunn folk flyttet fra. Det er heller ikke riktig. En av de store innvandringene til Norge (svensker den gangen også) skjedde samtidig med den store utvandringen til USA (til ca 1920).

I 1920 arbeidet 300.000 i jordbruket, 215.000 i industrien, 70.000 i bygg/anlegg, 200.000 i handel og tjenester, transport 80.000, etc. Joda, jordbruket sto for 30% av sysselsettingen, men Norge var allerede et industriland.



Ikke så typisk likevel.

Trakassering av Wikileaks & Co

USAs kjede av angrep på Wikileaks er i virkeligheten et angrep på alle våre verdier i liberale demokratier, skriver Wessel-Aas i nok et grundig og poengtert innlegg. Bakgrunnen er bl.a. at USAs føderale myndigheter presser Twitter til å utlevere informasjon om bl.a. Birgitta Jónsdóttir. Jonsdottir er endog parlamentsmedlem på Island.

Den norske regjeringen godtar stilltiende dette angrepet på pressefriheten. Den øredøvende tausheten fra sjefsfeigingen Per Edgar Kokkvold overrasker ingen. Cockvold er snart 65 år gammel, er det ikke mulig å gi dette mennesket AFP eller annen førtidspensjon? Det vil et stort fremskritt for norsk offentlighet.

Den pompøse pressepave.

Høyreekstrem terrorisme

Jared Lee Loughner (22) skjøt kongressmedlem Gabrielle Giffords (40) under et folkemøte i Tucson, i følge VG nett. Før kongressvalget i fjor laget Sarah Palins valgkamporganisasjon denne plakaten. Der er blant andre Gabrielle Giffords utpekt som blink, melder VG videre.

Det er uklart om Jared Lee Loughner hadde politiske motiver, selv om han polemiserte sterkt mot føderale lover og hadde fordypet seg i politisk litteratur av Hitler og Marx. Hans handlemåte og motiver ligner mye Timothy McVeighs, selv om McVeigh virket mer reflektert. McVeigh sto bak Oklahoma City bomben.

Selv om Loughner først og fremst var en forvirret gutt, klarer ikke de ensporede puddingene i Monticello Society å bortforklare at den hatske retorikken de siste månedene sikkert har inspirert til udåden.

Skyt en demokrat du også! Fri USA fra helsetyranniet!

Something rotten in the state of Norway?

Er det utlendingsmyndighetenes sure tryner som skal hindre sleipe lykkejegere og velferdsturister å komme seg inn i Norge? Les fascinerende historie.

Kanskje UDI og politiet bør skaffe seg en tsjekkisk rådgiver, akkurat som NAV?




Spesialrådgiver i "Brazil" (Gilliam fritt etter Orwell og Kafka)

Nyttårstale på Mørkeloftet

Bli større som menneske! Dette var Harald Rs oppfordring på nyttårsaften. Kan det være vanskelig å nikke ja til denne gode tanken?

Hans Rustad og hans våpendragere på Mørkeloftet satser på det motsatte: De gjør seg selv stadig simplere og stadig mindre. Tankegangen disse mørkemennene viser frem offentlig er nå så bæsjebrun i kantene at lukten fremkaller brekningstendenser. Det er et mysterium at Rustads ideologiske søppelfylling ansees som respektabel.

Se også Mrtn om tilstanden i svensk offentlighet.



Kraftig utslag på nazigrafen hver gang noe dumpes på Rustads søppeldynge.

Kontorsjefisme i elitedivisjonen

Nils Rune Langeland sammenligner i Morgenbladet (17.des, ikke på nett) universitetet med en fotballklubb. Han påpeker det som burde være opplagt, men som dessverre ikke er det i dagens universitetsregime:

Kva er vi­kti­g for ei­t uni­versi­tet? Å få tak i­ d­ei­ beste forskarane, vi­nne om­d­øm­e og så trekkje ti­l seg m­ange god­e stud­entar – aller helst frå hei­le verd­a. Alt sam­an i­ ei­n sjølvforsterkand­e spi­ral. (..) Alt anna i­ ei­t uni­versi­tet er tilfellelege støttefunksjonar på li­ne m­ed­ sal av supporterutstyr.

Når selgere av supporterutstyr lønnes like godt og har mer de skulle sagt enn de beste spillerne er det opplagt for alle at fotballklubben er helt på jordet. I fotballens elitedivisjon er det ikke slik, men ved universitetet er dette den sørgelige tilstanden. Alskens kontorsjefer, smådirektører og andre dilletanter er mest opptatt av å telle binders og fylle ut skjema korrekt har blitt den nye avantgarden ved universitetet, selv om de knapt vet hva et universitet.

Langeland skriver videre:

Å by­te ut kun­n­skap med pedagogikk er­ eit av dei stør­ste tr­ugsmåla mot å bli eit univer­sitet. Her­ tr­en­gst det ster­k lut. Plumbo i r­øy­r­a for­ at kun­n­skapen­ skal fly­te fr­itt!
(...)
Dan­in­g er­ ikkje å in­n­studer­e positur­en­ av sin­n­elagsetisk vemod, men­ handfast innsyn­ i kun­n­skapen­s ar­kitektur­. Då fy­r­st skjøn­ar­ ein­ kor­ lite n­y­ kun­n­skap som faktisk fi­n­st.

Nettopp. Det er en misforståelse at universitetet er en pedagogisk institusjon, det er en kunnskapsinstitusjon. Pedagogikken er bare et hjelpemiddel. Studentene er voksne mennesker og trenger ikke barneskolepedagogikk.


Binderstellerne er universitetets nye stjerner.