Studenter og studieledelse bør bruke gulroten for å oppmuntre gode forelesere. Universitets- og høyskoleledelse bør stanse de dårlige i døra, skriver redaktøren i Universitas.
Dette er selvsagt lett å avfeie som den forutsigbare sutringen fra studentene, men for en gangs skyld å være i møtekommende: Det er velmente, god ønsker, men det beror på en misforståelse om hva universitetet er og skal være, og dermed hva professorene skal være.
Denne misforståelsen er helt naturlig. De fleste studenter møter de fleste professorer som forelesere. Men professorens jobb er ikke å underholde studentene et par timer. Universitetet er en vitenskapelig institusjon, og har som oppgave å levere høyest mulig faglig kvalitet til studenter og samfunnet forøvrig. Forelesninger er bare et medium (ofte ikke det beste). Å være foreleser er altså ingen jobb, slik noen synes å tro. Å være foreleser er bare en (liten) del av professorens jobb.
Derfor er vitenskapelig kvalifikasjoner det sentrale og avgjørende kriteriet ved tilsetting. Slik er det og slik skal det være. Universitetet er ikke en kabaret der man ansatter den beste stand-up-komikeren.
Studentene bør ikke forvente standupkomikere som forelesere.
Bør denne turisten betale besøksbidrag?
for 10 timer siden
8 kommentarer:
Men universitetet har jo også ansvaret for en rekke profesjonsutdannelser der jeg vil påstå at formidlingsevne og faglig dyktighet begge må være til stede for at undervisningen skal være forsvarlig.
Joda, undervisning er ikke uviktig, men selv i profesjonsstudier som medisin er det helt underordnet faglig kvalitet.
Når jeg går til legen vil jeg ha en som kan sine ting, ikke en som er fornøyd med foreleseren.
Fokus på forelseren/forelesningene er også en avsporing. Forelesningene er et hjelpemiddel i undervisningen, ikke noe mer, og langt fra det viktigste.
Hm.
Når vi går til lege ønsker vi selvfølgelig at legen "kan sine ting". Men det er nok mer ved det. I mange tilfeller ønsker vi at legen i tillegg til å stille riktig diagnose med tilhørende behandling også kan forklare oss hva vi selv kan og bør gjøre.
Så jo, både professorer og leger er pedagogisk personale - i den grad de behandler/underviser i direkte kontakt med pasienter/studenter.
Når det er sagt - enig i at fenomenet forelesning ikke burde være sentralt i universitetsstudier. Det er et fenomen som skriver seg fra tida før trykte lærebøker, og har begrenset verdi.
Det er kanskje viktigere at legene er pedagogiske enn at professorene er det :)
Hovedpoenget er uansett: Professorer blir ansatt fordi det er eksperter i faget, ikke fordi de kan underholde studenten et par timer. Prioriteringen her må være helt klar, kommentaren i Universtas snur dette opp ned.
Selvfølgelig skal ikke professorer underholde, de skal sørge for god læring hos sine studenter, i den grad professor"jobben" omfatter opplæring av studenter.
Det er en myte at hvis en bare kan faget sitt godt nok, så kan en også undervise. Det er en feilslutning som bygger på at hvis en ikke kan et fagstoff godt nok, så kan en ikke framlegge det godt.
Ja forsåvidt, men poenget er at studentene ser bare en bitteliten del av professorjobben, og tror at dette (altså forelesning) er det sentrale. Derfor er det helt misforstått å tilsette professorer som forelesere.
Hvis ikke universitetet skal bidra med kunnskapsoverføring på noen annen måte enn gjennom pensum har det utspilt sin rolle som institusjon. Forskning uten undervisning er ikke et universitet, det er et forskningsinstitutt.
Jeg tror heller ikke du har forstått poenget. Det handler om faglig kvalitet, det er helt overordnet. Pedagogikk er bare et lite hjelpemiddel til å formidle dette.
De som er opptatt av pedagogikk kan holde seg til høyskoler og gymnas fulle av lektorer som bare drøvtygger det tørre stoffet som står i læreboken. Prøv å forstå forskjellen på universitet og gymans.
Legg inn en kommentar