Journalisten Odd Isungset har levert et grundig og viktig dokument om etterforskningen av skuddene mot William Nygaard. Den opprinnelige etterforskningen var øyensynelig både tafatt og inkompetent. Blant annet ble pussig nok ikke Rushdie-sporet viet særlig oppmerksomhet.
En annen pussighet er at skuddene mot forlegger Nygaard omtales som terror. Det er i beste fall misvisende. Terror - eller mer presist terrorisme - dreier seg om bruk av vold mot tilfeldige personer i den hensikt å skape frykt i befolkningen forøvrig. Dersom Nygaard ble skutt som hevn eller straff for utgivelsen av Rushdies bok, var ikke Nygaard et tilfeldig offer - han var det motsatte. Dette var altså et attentat. Mossads henrettelse av Bouchiki var heller ikke terrorisme.
Betegnelsen fatwa på Teherans krav om at Rushdie og andre skulle drepes synes også å være misvisende. Såvidt jeg kan forstå er en fatwa det vi på norsk kaller en juridisk betenkning eller lovtolkning. En fatwa er i såfall ikke dom i en enkeltstående sak, men en juridisk vurdering i tilfeller der lovteksten ikke er klar og tydelig. En fatwa må derfor også begrunnes i rettskildene, den kan ikke tas ut av løse luften. For sunnier (som ikke har et hierarki) er fatwa heller ikke bindende. Såvidt jeg har forstått kunne heller ikke (i følge islamsk religionsbasert sedvanerett) Khomeini uten videre dømme Rushdie eller andre til døden. Den såkalte fatwaen var altså et rent politisk utspill.
Beordret utenomrettslig henrettelse av politiske hensyn.
Anders Sandberg på NRK
for 19 timer siden
13 kommentarer:
Hei. Jeg synes du har en kjempebra blogg. Stå på! Mange interessante meninger. Du virker åpen og reflekterende. Jeg tror denne videoen kan være interessant for deg: http://rethinkingislamicreform.co.uk/video
Klart det er terror. Blir det samme som å hevde at dagens regime ikke bruker terror som virkemiddel ovenfor sin egen befolkning fordi det er noe som forbryter seg mot lovene, og dermed er det kun individbasert og dermed ikke tilfeldig. Hele poenget med drapet og drapsforsøkene i etterkant av Rushdie var å skremme folk til å følge Khomeinis tanke. Hele poenget med at dagens regime henretter noen av demonstrantene fra 2009-demonstrasjonene er nettopp at de kan basere seg på "brudd" og sanksjonere etter dagens lover, fordi de vet utmerket godt at dette er eksempler for å skremme.
Og sunniene tok fatwaen fra Iran høyst seriøst. Så kan man gjerne krangle om at de ikke er bundet av en 12`er. Historien viser noe annet enn altså det du påstår. Og selvsagt var det et politisk spill, det er vel strengt tatt få som ikke har erkjent eller hevdet noe motsatt. Men den kunne bare oppstå i et religiøst diktatur. At fatwaveldet er høyst uoversiktelig er ikke et argument for at Khomeinis fatwa ikke var "lovlig". Den var like lovlig som alle andre. Poenget er hvor mange som følger dem. Med fatwaen over Rhusdie og alle som befattet seg med boken gjorde at en japaner døde, en italiener nære på. Og en norsk forlegger var også nær.
Du har tydeligvis ikke forstått forskjellene på ordene attentat og terrorisme (eller terror).
Du har heller ikke forstått skillet mellom en juridiske drøfting/betenkning og en dom, dette skillet har islamsk rett (sjaria) akkurat som norsk rett. I islamsk rett er en fatwa et svar på et juridisk spørsmål, svaret skal fortrinnsvis komme fra en sjaria-autoritet (mufti) og skal være begrunnet i den juridiske litteraturen.
Selvsagt er det jeg som ikke har forstått. Måtte jo vite det.
Og jeg har nok et snev av mer kunnskap om shariapraksis enn det du måtte ha. Khomeini var ayatollah. Slå opp ordet, gjerne også ordet marja i denne forbindelse. Ikke mufti som du så elegant mener at 12`er-retningen består av.
Spørsmålet er ikke om Khomeini (som en islamsk lærd) hadde rett til å utstede en fatwa (en generell juridisk rettledning for muslimer, basert på en tolkning av rettskildene). Spørsmålet er om Khomeini hadde rett til å beordre en utenomrettslig henrettelse, i henhold til iransk lov eller i henhold til sjaria mer generelt. Khominei utstedte en dødsdom in absentia, uten noen form for rettergang.
Og historien viser to ting; Han gjorde altså det. Og det ble i store kretser tatt til følge.
Selv synes jeg Khomeinis avhandling om hvordan man skal drite og te seg på dass er et klart sivilisasjonsfremmende element. En dødsdom over personer er banalt når man har noe slikt på cv`en.
Ja, han ba om drap på Rushdie m.fl., det er et faktum
ETA la om strategien sin utover 80 og 90-tallet og konsentrerte seg om høyerestående militære og denslags. Er det da blitt attentater og ikke terror? Ikke sikker på om jeg er med på det.
Og som et lite apropos: Spanjoler flest lot seg ikke merke med terrorfrykten. Man måtte jo i butikken nå og da, man må jo fortsette å leve. Terroristene "vant" ikke, sånn sett.
Det blir tuillete å definere som terrorisme bare fordi det er utført av grupper som ETA eller All-Kaidha. Drapet på Palme var et mord, ikke terrorisme.
Terrorisme er altså vold e.l. i den hensikt å skape frykt. Ved å ramme tilfeldig skaper man mye frykt (ofte med små midler). Churchill drev terrorbombing av Tyskland i den hensikt å demoralisere tyskerne (ikke for å drepe flest mulig eller for å vinne rent fysisk).
Dersom ETA angriper en utvalgt gruppe (f.eks. embetsmenn som representanter for sentralmakten), men rammer ganske tilfeldig innenfor denne store gruppen er det kanskje riktig å kalle det terror. Men når noe forsøker å drepe Rushdie er det mordforsøk (attentat), ikke terror, det rammer ikke blindt.
Konrad:
"Men når noe forsøker å drepe Rushdie er det mordforsøk (attentat), ikke terror, det rammer ikke blindt."
Men her tar du vel dette ut av konteksten? Det var ikke bare Rushdie det gjaldt, men alle som publiserte eller deltok i publisering av boka. Var det ikke i Tyrkia at et stort antall deltakere i et seminar på et hotell ble drept som ledd i dette?
Var ikke hensikten langt mer enn å drepe Rushdie? Altså å stoppe de som ville skrive hånende om (og dette veit vel bare de som har lest boka) Khomeini.
Husker ikke konkret den episoden du nevner. Mitt poeng er at det har gått inflasjon i terror (dvs terrorisme) begrepet. Når trusselen rettes mot en stor gruppe og volden deretter rammer (relativt) blindt, kan det kanskje kalles terrorisme - altså at vold mot noen i gruppen skaper frykt i resten av den store gruppen.
Men Rushdie var vel et konkret mål for Khomeini og da blir det ikke terrorisme, men attentat.
Det jeg vil fram til er at det er en vesensforskjell å sprenge tog eller fly med helt tilfeldige offer, og anslag mot en spesielt utblinket person.
Poenget er at Satanic Verses-fatwaen hadde som hensikt å skremme alle fra å delta i publisering og omsetning av boka. Du har nok rett i at Nygaard ble utsatt for et attentat - men dette og andre slike handlinger hadde terroristiske hensikter. I Tyrkia ble et hotell bomba, men siden det "bare" var muslimer (forfattere, forleggere) blei det ikke nevnt særlig ofte. Dette angrepet var retta mot ei gruppe, ikke spesielle individer.
Slik sett kan det kalles terrorisme, bra poeng.
Ellers er det altså såvidt jeg kan forstå en tilsnikelse å kalle dette en fatwa, slik begrepet brukes innenfor islamsk rett.
Legg inn en kommentar