Ei rekkje universitets- og høgskuletilsette har skrive under på at dei vil gjennomføre akademisk boikott av Israel. Leiinga ved UiO tek fullstendig avstand frå initiativet, skriv Universitas.
Man blir ikke nødvendigvis klok av bli professor, og for en gangs skyld er det ledelsen ved UiO som utviser klokskap.
Her er det verdt å merke seg at Hilde Henriksen Waage, professor i historie med Palestina-konflikten som spesialområde, sier nei til boikott. Hun er ikke bare ekspert på området, men også en åpenlys kritiker av Israel på grensen av hva som kan aksepteres av en forsker på området. Men likevel sier hun altså nei.
UiO-akademikere som taler for boikott av sine israelske kollegaer vil altså ta fra israelerne den friheten de selv kjemper for. De insisterer på at israelske professorer er representanter for staten Israel og alt det den foretar seg. Det ville være like meningsløst som at en israelsk professor skulle boikotte professor Trond Nordby på grunn av norsk hvalfangst.
Mannen på bildet til venstre bør boikottes for medvirkning til utryddelsen av blåhvalen, torturen i Abu Ghraib og massakre i Afghanistan.
Bør denne turisten betale besøksbidrag?
for 10 timer siden
10 kommentarer:
Også artig at fra akademia i Israel er det å finne noen av de sterkeste kritikerne av statsmakten i Yisrael. Artig paradoks for de norske boikottilhengerene.
Ja, boikottilhengerne er på bærtur.
Dette kalles å rette baker for smed.
Bevares, boikott meg gjerne. Det hadde vært skikkelig sjef å kunne bruke en internasjonal boikott som plattform for å framheve meningene mine. Nå har jo ikke Konrad skrevet et videre grundig innlegg om hvorfor han mener at boikott er galt: Han bruker Henriksen Waage som sannhetsvitne. Jeg tar meg derfor friheten til å stille et par spørsmål:
1) Om det er slik at en positiv rettighet for noen, hvis opprettholdelse kan regnes som et etisk handlingsprinsipp, står i strid med andres mulighet til å nyte sine positive rettigheter, hvis opprettholdelse også kan regnes som etiske handlingsprinsipper, hvem skal man velge å støtte? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for valget?
2) Om det var slik at den akademiske, kulturelle og sportslige boikotten av Sør-Afrika bidro til avviklinga av apartheid-regimet (derom hersker det en viss strid, men la for argumentets skyld tvilen komme meg til gode), var den da gal?
Hehe, "denne mannen" er avbildet, jeg sikter med andre ord til prof Trond Nordby, forøvrig tror jeg ikke du forsto poenget. Jeg har argumentert mot dette en rekke ganger og gidder ikke gjenta hele argumentasjonsrekken, men saken er egentlig veldig enkel: Mine israelske kollegaer er like lite ansvarlig for de miserable forholdene på Gaza som Trond Nordby er ansvarlig for norsk hvalfangst eller for norske soldaters mordertokt i Afghanistan.
1) Snakk norsk, mann!
2) Det kan godt være at akademisk boikott bidro, men jeg tviler på at bidraget var vesentlig. Sjekk heller kalenderen unge mann. Hvorfor skjedde det så mange ting rundt omkring på tidlig 90-tall? Jo, Sovjet forsvant og dermed var det ikke lenger behov for å verne om sine klienter i Afrika, Latin-Amerika og Midtøsten. Cuba er vel den allere siste rest av dette systemet.
Vel, lenka til "denne mannen" går til min blogg. Det var grunnen til at jeg lurte.
1) Det blei litt oppstylta, blei det ikke? Jeg ønsker jo israelske akademikere den friheten jeg sjøl nyter, men jeg ønsker også at palestinske akademikere skal ha den samme friheten. Dette ønsket kommer riktignok ganske langt bak ønsket om at palestinere generelt skal ha mulighet til generell selvbestemmelse og frihet fra vilkårlig inngripen i hverdagslivet. Da er det slik at 2) dersom det er mulig at en boikott kan påvirke israelsk opinion, så mener jeg at den kan være et godt virkemiddel i etisk forstand på tross av at den ideelt sett griper inn i israelske akademikeres frihet på en ganske kjip måte. Jeg skal ikke begynne på en lang harang om dette, men mange framhever USAs Sør-Afrikaboikott fra 1986 som viktig for apartheidregimets fall. Jeg kan uansett ikke se dette som et mer alvorlig utslag av baker-for-smed-avretting enn det streik i offentlig sektor er.
En bildetekst henviser til bildet, det må du da forstå?
1) Du ønsker å frata sakesløse israelske akademikere deres frihet (boikott vil innskrenke deres frihet). At andre akademikere går i bresjen for å frata sine kollegaer friheten er intet mindre enn forstemmende, ja, jeg kaller det idioti fordi det er det er.
2) Israelske akademikere er på samme måte som mange av sine kollegaer i andre land de mest liberale, og talsmenn for humanitet og frihet. Det blir jo temmelig bak mål å boikotte nettopp disse. Tror du liberale israelske skademikere vil bli mer vennlig innstilt til omverdenen dersom de blir utsatt for en urettferdig boikott?
Skal det boikottes så må det være mer spesifikt, noe som rammer krigsmakten direkte evt staten, f.eks. våpen.
Setter pris på presiseringa i bildeteksten.
Jeg er enig i at dialog bør være førstevalget, og at sanksjoner som rammer okkupasjonen målretta er å foretrekke. Men surprise, surprise ingen slike er iverksatt, med unntak av ei ytterst forsiktig innskjerping av norsk praksis for håndtering av våpeneksport.
Når det gjelder resten av svaret ditt har du ikke svart på spørsmålet om hvordan man prioriterer mellom flere etiske handlingsprinsipper, eller på om du mener den akademiske, kulturelle og sportslige boikotten av apartheidregimet var gal. Så lenge du ikke gir et godt svar på hvilke etiske plikter som går først og ikke vil ta stilling til historisk bruk av samme virkemiddel, synes jeg det er pussig at du tillater deg å avfeie meningsmotstandere med at deres standpunkt er idioti. I din framstilling inngår ikke palestineres bevegelsesfrihet eller akademiske frihet i regnestykket, mens disse frihetene i høyeste grad inngår i mitt. Da er det i hvert fall ikke noe rart at vi kommer til ulike konklusjoner.
Jeg er glad i min egen akademiske frihet og unner andre den i høyeste grad, men om israelsk akademia er aldri så mye en liberal og humanistisk bastion i israelsk offentlighet, er de det eneste mulige målet for en yrkesboikott jeg kan delta i. Det er et poeng.
Etter hendelsen med Noam Chomsky var det ikke mer enn 500 akademikere og studenter som signerte et opprop som fordømte dette eklatante bruddet på akademisk frihet - nei, snarere meningsfrihet - noe jeg finner pussig for en liberal høyborg.
Jeg tror ikke at det først og fremst handler om israelske akademikeres illiberalitet, men om apati og manglende politisk støtte. Noen av de mest framtredende okkupasjonsmotstanderne innafor israelsk akademia ønsker sjøl å bli boikotta (saken viser likevel at den akademiske friheten lever i beste velgående på israelske institusjoner). Jeg vurderer det slik at en boikottaksjon vil føre til at mange akademikere vil bli revet ut av apatien, og nettopp fordi de ikke er dumme, vil se at den rette adressaten for deres rettmessige sinne ikke er de som boikotter, men de som har skapt grunnlaget for boikotten - det israelske politiske etablissementet. I boikotten vil de finne politisk støtte. Det er et annet poeng.
Du må gjerne kalle dette standpunktet naivt. Personlig synes jeg dialog-linja framstår som mer naiv gitt dagens politiske situasjon.
Nei jeg avfeier det ikke, jeg bare konstaterer at det er idioti. Standpunktet er idioti, jeg har ikke sagt noe om personene. Joda, som akademikere er andre akademikere de enkleste å ramme, men det er som sagtå rette baker for smed. I stedet for å boikotte dine israelske kollegaer, kan du i stedet snakke med dem på en sivilisert måte. Nok en gang: Det er idioti å målrette boikott mot de som har minst ansvar for katastrofen på Gaza?
Hvorfor boikotter du ikke amerikanske akademikere (f.eks. jøden Chomsky) pga USAs rasering av Irak? 100.000 døde, konsentrasjonsleire, tortur. La meg minne om Norge er medansvarlig. Skal vi boikotte oss selv?
Å konstatere at noe er idioti er å avfeie både meninga og dens innehaver, men det er ikke forsåvidt ikke så interessant.
Akademisk boikott står ikke i motsetning til å prate med akademikere. Hadde du satt deg inn i saken, ville du visst hva boikotten er ment å omfatte. Jeg har personlig forplikta meg til å ta opp fredsprosessens situasjon i de tilfeller der jeg ellers ville samarbeida om mitt eget fag.
I motsetning til israelske akademikere er de som har minst ansvar for bombinga av Gaza trolig nyfødte barn i Mongolia, eller for den saks skyld akademikere i Sierra Leone. Jeg er enig i at det ville være idiotisk å boikotte dem dersom målet var å endre Israels okkupasjonspolitikk.
Men det er nå en gang slik at israelske akademikere er en del av det israelske elektoratet og offentlighetene i Israel. Når jeg leser det du skriver, skulle man tro at de var en monolittisk, kampvillig fredsbevegelse i seg selv. Det er ingen tvil om at det finnes ihuga motstandere av okkupasjonspolitikken blant dem, men som helhet bruker ikke israelsk akademia sitt progressive potensial. I lys av uretten som begås mot palestinere er det forstemmende. Svært mange forholder seg f.eks. likegyldige til overgrepene mot palestineres akademiske frihet.
En boikott må ha et realistisk mål. Uavhengig av om det finnes grunnlag for det, er det urealistisk med en akademisk boikott av USA. Det finnes forøvrig mange grunner til å påstå at Israels okkupasjonspolitikk representerer et større moralsk overtramp enn USAs.
Men jeg savner uansett svar på to spørsmål som det burde være ganske greit å svare på:
1) Mener du at den akademiske, kulturelle og sportslige boikotten av Sør-Afrika var gal?
2) Mener du at streik i offentlig sektor er galt?
At akademikere er en del av offentligheten og elektoratet er irrelevant. Churchill mente det var greit å bombe sivile i Hamburg, Dresden og Berlin fordi de var tyskere og mange av dem hadde stemt på Hitler, dermed fortjente de å få en bombe i hodet. Ditt argument er like tøvete.
USAs moralske overtramp er langt større enn Israels. Jeg kan godt regne om fakta (100.000 sivile drepte, konsentrasjonsleire, tortur etc), men du kjenner dem like godt som meg.
"Realistisk" sier du. Jaha. Det er makta som rår altså? Det er greit å boikotte et lite land, men ikke USA fordi det er umulig å være akademiker uten å forholde seg til USA. Et ganske ekkelt prinsipp.
Legg inn en kommentar