Når er Tybring-Gjedde ferdigkrenket?

Andreas Hardhaug Olsen har skrevet et innlegg på Minerva der han tar i forsvar de som føler seg kneblet, til tross for at de får boltre seg i aviser og kringkasting, ja de får endog sette dagsorden for offentlig ordskifte. I praksis er det Christian Tybring-Gjeddes såre følelser Olsen har omsorg for. Nå avdekker debatten i kommentarfeltet at det tvertimot trengs mer av det samme slik at Tybring-Gjedde til slutt blir ferdigkrenket. TG må gjennomgå en opplæring slik at han til slutt forstår hva ytringsfrihet innebærer. Vi kan jo slett ikke innskrenke ytringsfriheten bare fordi TG sutrer! Joda, TG får usaklige tilsvar både i Aftenposten og på denne bloggen, men den som er med på leken må tåle steken. TG har ingen grunn til å sutre (Olsen har ingen grunn til å legitimere sutringen) når motargumentene av og til beveger seg ned på (endog under) TGs eget saklighetsnivå.

Baathismen - islamisme, sosialisme, arabisme

Baathistene i Syria og Irak har behandlet islamistene som fiender og allierte alt ettersom, skriver Paul Berman i Morgenbladet (21/12/12):

I Syrias konkrete tilfelle: Baath-partiets voldelige oppførsel har der rettet seg mot erkefienden, Det syriske muslimske brorskapet, og vært en kontrast til partiets langvarige allianse med andre islamistgrupper: Hamas, Islamsk Jihad, Det muslimske brorskapet i Jordan, Hizbollah og Den islamske republikken Iran.

Til tross for en slags ideologi har baathist-regimene Assad og Saddam begge basert sin makt på en hard kjerne av lojale fra samme etniske gruppe, ja faktisk fra samme landsby. På en måte gir ikke baathismen som ideologi noen mening eller kjerne, men samtidig er den en slags motstandskult, motstand på vegne av et tenkt fellesskap og mot en tenkt fiende. En slags panarabisk nasjonalsosialisme, skriver Paul Berman.

Beundring av makt

"Beundringen av de rike og mektige og forakten for de fattige og maktesløse er et uttrykk for en alvorlig moralsk korrumpering. Formue og makt blir ofte betraktet med en respekt som ellers bare tilfaller visdom og tapperhet."

Kalle Moene siterer Adam Smiths bok Moral Sentiments fra 1759. Moene fortsetter:

Ifølge Adam Smith burde de rike heller bli møtt med skepsis og kritiske spørsmål: Hvem har du ranet siden du har blitt så ekstremt rik? Og de fattige: Hvem har ranet deg siden du er så fattig?

Men ulikhetene blir i stedet heiet fram gjennom den uforbeholdne beundringen av de rike og mektige. Helt urimelige resultater blir godtatt - som når lønnsnivået til vanlige lønnsmottakere i USA (medianlønnen og lavere lønninger) blir liggende konstant i over 25 år, mens nasjonalinntekten per innbygger fordobles. Hele veksten går til de aller rikeste.

Dette får meg til å tenke på Harald Ofstads tese om nazismens ideer var en ekstrem variant av en allmennmenneskelig forakt for svakhet.

Eufemismer og annet språkfusk

Det er forskjell på frisørdamer fra Stavanger som blir fysisk dårlige av å se kvinner med skaut går forbi jobben deres og på en akademikers kritikk av en religion. Likeledes er det forskjell på en person som advarer mot å stole på jøder og på å kritisere jødedommen. Når mediene bruker samme ord på helt forskjellige fenomener blir språket fattigere, men ikke minst låner det respektabilitet til krefter som er alt annet enn respektable.

Les mer om Jødekritiker som spiser negerbolle

Der ewige Muslim

Muslimske ledere i Oslo mener pressen er anti-muslimsk fordi den styres av jødene, meldes det. Dette er klassisk antisemittisme, ekstra ille blir det ispedd forståelse for Hitler og Holocaust. Uakseptabelt og vrøvl er det uansett.

Snoens blogg om saken kan naturligvis diskuteres, men kommentarfeltet nedenfor er forutsigbart til det kjedsommelige. Dette idiot-utsagnet fra disse imamene viser muslimenes sanne ansikt, det er deilig empiri for alle som dyrker teorien om muslimenes evige ondskap, muslimene som en saueflokk fjernstyrt av sure ditt og datt i koranen. Teorien er altså at enhver muslim er presist beskrevet av det som står i koranen. Ivar Bakke skriver:

Det er når vi finner sitat fra Koranen at det er riktig å snakke om muslimenes hat, å felle generelle dommer om deres religion og kultur. Sånn var det visst. Hvis noen tar fram tilsvarende problematiske sitat fra bibelen for å vise hvilken skrekkelig guddom de kristne eller jødene adlyder blir det naturligvis noe helt annet. Eller hvis en minner om forbundet av Deutschen Christen som hadde stor frivillig støtte (1/3) blant lutherske prester i 1932, og som var klart anti-semittisk og støttet Hitler. Eller skal vi troende likt og utøve religionskritikk uten altomfattende generaliseringer?

Våt drøm til 20 mrd kroner

På Vestlandet arbeides det med ferjefri hovedvei Stavanger-Trondheim. Bare mellom Tysnes og Os ved Bergen vil en flytebro over den svære Bjørnafjorden koste minst 20 miliarder kroner (BT 9.jan). En tunnel under den vide Boknafjorden nord for Stavanger vil komme på minst 10 mrd kroner. Alt for å legge til rett for en døende teknologi.

Det koster 100.000 til 200.000 kroner/meter å bygge riksvei av god standard (tilnærmet motorvei B) i Norge. For 20 mrd kroner kan man altså bygge 10-20 mil helt ny vei. Det tilsvarer å bygge helt ny vei mellom Bergen og Førde (fjordkryssing ikke medregnet). Kryssing av Sognefjorden med bro vil altså doble prisen på en slik strekning. Men det finnes allerede en E39 oppover Vestlandet, deler av den har god standard slik at 20 mrd kroner er nok til å oppgradere hele strekningen Bergen-Ålesund til bortimot motorvei B.

Et pengesluk.

Militante islamske stråmenn

Hvem omfavner militant islam? spør den etnisk kristne Runar Døving i Klassekampen (15/1) og svarer selv:

Jeg har ...har ennå til gode å se noen på venstresiden omfavne militant islam eller rettferdiggjøre kvinneundertrykkende praksiser. Likevel blir varianter av slike påstander stadig framsatt.

Slik skriver for eksempel Pål Steigan nylig på sin blogg: «Når jeg ser en kvinne i niqab som leier på tre førskolejenter i hijab, ser jeg et kvinnefengsel med barnemishandling på slep. Mine venner på venstresida ser et spennende kulturelt innslag i bybildet».

Slik skriver Asle Toje i boken Rødt, hvitt og blått: « ... venstresidens enøyde fokus på sosioøkonomisk ulikhet som roten til alt ondt. Kultur og religion brukes til å rettferdiggjøre vold mot muslimske kvinner.»

Det er ingen adresse i noen av disse eksemplene, noe som gjør at jeg mistenker at det dreier seg om beleilige stråmenn.

Ytringsansvar og -immunitet på Minerva

Representanter for den intellektuelle eliten tok i Aftenposten en måned etter 22.juli til orde for større ytringsansvar, Eskil Pedersen sa noe lignende senere på høsten. Nyordet og initiativet ble sablet ned fra høyresiden. Ytringsfriheten inkluderer retten til å krenke, må vite. Man kan ikke ta hensyn til følelser når man fremmer sine synspunkt. Så sant det ikke fører til at noen føler seg kneblet da må man vise ytringsansvar eller noe slikt, skal vi tro Andreas Hardhaug Olsen nye debattinnlegg, dette av hensyn til debattklimaet og den uinnskrenked ytringsfrihet eller noe slikt. Ja for om noen føler seg kneblet begrenser det altså den frie meningsutveksling, det hjelper ikke at de har uinnskrenket adgang til NRK, TV2 og riksdekkende aviser.

Altså: Tybring-Gjedde og Hege Storhaug må uinnskrenket få hakke på norske muslimer, men TG og Storhaug må for all del ikke få tilsvar som kan oppleves som en negativ sosial reaksjon på sine ytringer for da kan de jo føle seg kneblet. Andreas Olsen vil kanskje innføre ytringsimmunitet? De som føler seg kneblet inntar vel den offerrollen som blant andre Bård Larsen misliker.

Olsen vil tilsynelatende innføre et slags ytringsansvar overfor motdebattant, men ikke om den saken som debatteres? Olsen fremviser også utsøkt dobbeltmoral ved at han selv slenger sarkasmer og spydigheter til sine motdebattanter i kommentarfeltet. Dette begrunner han med at disse motpartene hadde "særdeles dårlige poeng." Så logikken hos Olsen er at så lenge man selv har rett, vel da gjelder ikke "ytringsansvaret". Og man selv har jo som kjent alltid rett.

Jøjemej. Ytringsfrihetsfundamentalismespiralen har gjort en ny omdreining.

Flagget! 17.mai! Kongehuset! Tillit!

Tillitsfulle barn deltar i 17.mai-tog. Kongen befinner seg antakelig et sted til venstre utenfor bildet. Nasjonalsangen ble formodentlig fremført. Men hvor var Tybring-Gjedde, eller Jon Hustad? Satt de hjemme og furtet?

Alt dette skjer i verdens rikeste land, landet uten kultur: "Og Tybring-Gjeddes bastante forherligelse av «det norske» er farlig. Den kopierer både den nazistiske stammementaliteten og den fundamentalistiske glorifiseringen av islam for de rettroende,"skriver Witoszek.

Religion - en offentlig privatsak

Dagens Vampus:

Moro at religion og tro er så instenst en privatsak når muligheten for islam er involvert, samtidig som kristen kulturarv nå skal definere oss mer enn tidligere. En kulturarv som for øvrig ble innført gjennom å kappe huene av de som ikke ønsket å bli omvendt til kristne. Født i en annen tid ville jeg altså enten blitt et hode kortere, eller senere blitt brent på bålet. Det er kulturarven sin, det! 

Tillit!

Generell tillit mellom mennesker er det nye trumfkortet de nasjonalkonservative klasker i bordet. Til forskjell fra Jon Hustad har Indregard hostet opp empiri som viser at Hustads trumfkort ikke var noe særlig å satse på likevel.

Når norsk er best

Noen ganger er det ålreit, og noen ganger er norsk kultur best - i hvertfall når det dreier seg om pinnekjøtt med kålrotstappe. Tybring-Gjedde inkluderte til og med verneplikten i kulturbegrept, også Jon Hustad er uvanlig raus når han snakker om kultur:

Neste gong ho får eit spørsmål om kva norsk kultur er, kan Tajik samanlikna pakistansk og norsk kultur. Eg kjenner meg sikker på at ho vil finna skilnader. Og så kan ho fortelja oss kva for samfunnsmodell ho meiner gjev best resultat, og om folk i det minste ikkje har ein bitte liten grunn til å uroa seg.

Med denne avslutningen klarte Hustad å pakke inn det lumre budskapet i et par setninger. Han får frem Tajiks familiebakgrunn (kanskje det er hovedbudskapet fra både Hustad og TG), han får frem at kontrasten er pakistansk og norsk (underforstått at den norske kulturen er bedre), og at kultur=samfunnsmodell.

Dette sammensuriet har facebook-høyre overtatt fra Frp-høyre og dalstrøka innafor. "Kultur" har som kjent erstattet gener (rase, hudfarge) som skillet mellom de gode og de langt mindre gode. Kultur er i sin tur et stikkord for religion, dvs islam (hvem bryr seg vel om buddistene). Og kultur/religion er som gener fordi det er uforanderlig, vi kan ikke legge det av oss, med Nils R. Langelands ord:

"Alle burde lære av de arbeidsomme pakistanske jentene. Men de kommer aldri til å knekke den europeiske koden. De kommer aldri til å forstå hva dette egentlig handler om. Det gjør ikke vi heller, intellektuelt, men vi bærer det med oss, erfaringsmessig."

Eller Hans Rustad:

"Det er ikke hennes hudfarge, som er mørk, men det er kulturen hun bringer med seg og puster ut: det er som å se et marsvesen ved høylys dag. Ingen må komme å fortelle meg at det ikke er et sjokk å møte et vandrende svart telt på Gol!"

Hustads siste ligning kultur=samfunnsmodell innebærer at med andre ord at enhver pakistaner eller araber i kraft av sin kultur degenerer den norske samfunnsmodellen.

For en klokere drøfting, les Transfines.

Drømmen om Europa

....å være europeer er å være mot krig, mot nasjonal egoisme og så videre...

Dette sa Francis Fukuyama i samtale med Jürgen Habermas.  Det er tydeligvis ikke bare Jagland som befinner seg i drømmeland.

Det er jo flott å være mot krig, nasjonalisme, egoisme og sånn, men er det virkelig noe som karakteriserer Europa? Krig mellom stater av alle slags størrelser, dog innenfor et geografisk lite område, har vel i tusen år vært typisk for Europa. Dette toppet seg naturligvis med andre verdenskrig, men krig og ufrihet ble det likevel ikke slutt på.

Ja ble ikke selve nasjonalstaten, grunnlaget for "nasjonal egoisme", oppfunnet i Europa? Jeg erindrer vagt noe om freden i Vestfalen, den franske revolusjonen og 17.mai fra historietimene.

Og da har jeg ikke engang nevnt kolonisering av nesten hele jordkloden. Det var vel også typisk europeisk?

Typiske europeere: Mot krig, mot nasjonalisme. Her representert ved tyske 

soldater som ville skape et integrert Europa fra Ural til Bretagne.

Lyntog eller luftslott?

Ringeriksbanen har vært påtenkt i over 150 år og på tegnebrettet i 20, men fortsatt må vi dra via Drammen for å komme til Hønefoss med tog. Ganske sykt, skriver Stein Aabø.

Ja og amen. Lyntog med dobbelspor til Lillehammer, Halden og Skien (det såkalte triangelet) er bra, men det virkelig overmodne er direkte linje fra Oslo/Sandvika til Hønefoss. Triangelet bør altså utvides med en ny arm til Ringerike og Hønefoss - dette er et prosjekt som er bra på alle måter.

Med over 10.000 biler i døgnet (stort sett personbiler) er E16 over Sollihøgda en av Norges mest trafikkerte veier.

Hvorfor ta toget om Drammen når E16?

Løgn, sex og juryordningen

En 48-åring ble i høst frikjent av juryen i Borgarting lagmannsrett for voldtekt av sin mindreårige datter. Tre fagdommere valgte å sette kjennelsen til side. En måned etter rettssaken innrømmet jenta at hun hadde løyet, meldte Aftenposten 15/12/2012.

Dette viser to ting:

• Falske voldtektsanmeldelser forekommer og kan få alvorlige konsekvenser for den som blir anmeldt.
• "Fjerner man juryen (folket), går den sunne fornuft tapt" som advokat Ellen H. Andenæs sier det.

Når det gjelder vurdering av bevis er ikke fagdommere noe bedre enn andre, de kan endog være dårligere. Fagdommerne er eksperter i jus, ikke i vurdering av bevis. 

Se også Jon Wessel-Aas.