- Den siste gruppen som trenger hjelp i menneskerettighetsdomstolen er grunneiere, sier Knut Storberget til Klassekampen (14.juni). Han mener tomtedommen i Strasbourg kan svekke menneskerettene.Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende påstander fra en tidligere justisminister som endog er faglært jurist. Storberget burde vite at eiendomsretten faktisk er en grunnleggende borgerrett som har vært en del av Grunnloven siden 1814. De sterke begrensningene i grunneiers mulighet til å endre tomteleien og andre betingelser innebærer at tomtefesterne med Staten i ryggen kan tilrane seg større deler av verdien av grunnen.
Storbergets antydning om at noen grupper ikke er verdige samme menneskeretter som andre har også en anti-demokratisk undertone:
Knut Storberget rister på hodet over at menneskerettighetsdomstolen lytter til velstående grunneiere framfor svakere grupper.Den underliggende holdningen hos Storberget er skummel, men det er også ille at han dikter opp fakta etter forgodtbefinnende. Hvem er disse "velstående" grunneierne han snakker om? Fattige bønder med 200.000 i årsinntekt? Oslo kommune som leier ut en god del tomter? Hvem er de "svake" gruppene? Velstående byfolk som fester seg en hyttetomt med strandlinje ved Oslofjorden eller på Sørlandet?
I DN 13.juni kan vi lese om Hege Helm som leier en hyttetomt for 800 kr i året, siger og skriver åttehundrekroner i året. Norske kroner, anno 2012. For en strandperle. Det er jo i praksis gratis. Nå frykter Helm at må "flytte fra familiens strandperle" dersom prisen går opp. Jeez for noe sludder. Selv om prisen går opp 300 eller 500 % er leien fortsatt bagatellmessig og langt under prisen for en parkeringsplass i Oslo.
I samme DN kan vi lese at grunneier Per C. Fossum har fått 200 kr/dekar for utleie av tomter på Nordstrand i Oslo - et Oslos mest populære områder. På Østlandet og Jæren er det dyrere å leie jord til dyrking av korn og poteter. En romslig villatomt er på omlag 1 dekar.
Spar oss for bullshit, Storberget.
6 kommentarer:
Det er mange hus bygd i etterkrigstid eid av ikke-rike folk på eiendom som eies av, ikke sjeldent rike, folk. Dette skaper problemer. Hører allerede at de frykter at den lokale rike-via-arv skal presse folk av eiendommen, som de har bygd over generasjoner. Skuffende at du helt overser denne maktforskyvelsen.
Bildet er naturligvis sammensatt. Det finnes naturligvis en del store og rike grunneiere i Norge (Løvenskiold f.eks.), men de fleste er vanlige bønder og andre småfolk som har gitt tillatelse til bygging på sin grunn mot en beskjeden årlig avgift.
Forøvrig har jeg ikke noe tro på at folk som bli presset bort pga høyere tomteleie. Eksemplene som er nevnt er omkring 1500 kr i ÅRET, en leie som har stått på stedet hvil i mange tiår. Grunneieren ønsket å justere dette opp til et rimelig nivå på 5000 kr/året.
For 1500 får du knapt nok en parkeringsplass i en måned i Oslo.
Poenget er forøvrig ikke om grunneieren er rik eller fattig, men om råderetten over eiendommen innskrenkes urimelig. Det er åpenbart å urimelig å kreve at tomteleien skal være det samme i 2012 som i 1947.
Man kan stille spørsmålet om eiendomsretten over landområder er en menneskerettighet.
Vel, det er jo faktisk en menneskerett å få beholde råderetten over grunn man har erhvervet på lovlig vis. Det står også i Grunnloven og Menneskrettskonvensjonen.
Art 1. Protection of property
Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the conditions provided for by law and by the general principles of international law.
Du kan naturligvis være uenig i dette prinsippiet f.eks. ut fra en kommunistisk ideologi.
Når man fester bort sitt land så er man jo ikke fratatt sin eiendom.
Så jeg stiller fortsatt spørsmål ved om menneskerettighetsdommen har noe med festeloven å gjøre. Det har gått inflasjon i den domstolen.
Man er fratatt råderetten når festeren (leietakeren) kan forlenge leien i det uendelige til uforandret pris. Har man ingen råderett i det lange løp har man ingen eiendom.
Sammenligning: Du leier hybel hos enkefru Hansen i 1953 for kr 50 pr måned. Du kan ikke sies opp og at du kan fornye den tidsbestemte kontrakten til opprinnelig pris. I 2012 leier du den samme hybelen av fru Hansens etterkommere. Du kan ikke sies opp og leien kan ikke endres. Har Hansen-familien mistet råderetten over hybelen? Helt klart. De har også mistet mesteparten av gevinsten (som er en del av eiendomsretten) fordi leie ikke kan justeres. Hvem sitter med gevinsten? Leietakeren selvsagt.
Legg inn en kommentar