Alexandra Irene Larsens mange bløffer i VG, Klassekampen og på Minerva har ettertrykkelig blitt avslørt. Likevel forsetter hun å spre de samme løse påstandene, i Vårt Land 25.februar er hun enda mer omtrentlig og hun setter endog Pol Pot i sammenheng med Edward Said og norske islamforskere:
Vi har sett dette i akademia også, dessverre - i støtten til Pol Pot og Khomeni. Mattias Gardell støttet også Ghadaffis kamp mot det han kalte «ondskapens imperium», USA. I boken Venstreekstremisme som utgis etter seminaret, redigert av Sørensen, Hagtvet og Brandal, handler mitt bidrag om hvordan venstreradikale også kan ha påvirket Midtøstenforskningen i Vesten.
Spesielt i arven etter Edward Said ser vi at antiimperialisme, antiamerikanisme og tredjeverden-romantisering bagatelliserer islamismens autoritære trekk: den blir framstilt som en frigjøringsbevegelse, som et legitimt svar på Vestens overgrep. Idealistene ser ikke hvordan deres anerkjennelse av «frigjøringsgrupper» som islamistene går på bekostning av støtten til dem som ønsker reell frihet og likestilling for kvinner. Det sympatiserende omland for ekstremismen er høyst levende.Ved å spre sine anklager mot Vikør, Utvik og andre overalt er det hardt arbeid for de anklagede å komme med tilsvar. Metoden er frekk, påstandene er frekke. Frekkhetens nådegave.
Alexandra Irene Larsen leverer ikke blank løgn, ei heller driver hun med fakta. Nei, hun driver med truthiness, da er dokumentasjon og logikk underordnet, så lenge man synes at noe er sant så er det sant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar